NTNU blir romgartnere

Mens krokusen springer ut og tulipanløken spirer, gjøres andre planter klare for vektløs tilstand. Selvdrevne minidrivhus - spesialsnekret for verdensrommet - har gjort NTNU til et knutepunkt for planteforskning ved den internasjonale romstasjonen ISS.

Publisert
"Foto: Plantebiosenteret/Bjørn Pedersen."
"Foto: Plantebiosenteret/Bjørn Pedersen."

Plantebiosenteret ved NTNU er blitt tildelt oppgaven som såkalt USOC (User Support and Operation Center) for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Norge blir dermed et av ti medlemsland i ESA som skal lede hvert sitt spesialområde for forskning om bord på romstasjonen.

Biologene ved NTNU er verdensledende på teknologi for planter i vektløs tilstand, og gruppen ledet av professor Tor-Henning Iversen, står bak de spesialdesignete drivhusene som skal skytes opp med NASAs romferge Discovery fra California i juli.

Vekstkammerteknologien bygger på 20 års erfaring og er en viktig grunn til at de norske biologene har vunnet i konkurranse med større romteknologiske nasjoner som Tyskland.

Avhengig av plantene

Skal vi komme oss til Mars eller en gang leve i verdensrommet, er vi avhengig av plantene for oksygen- og matproduksjon.

Forskerne vil derfor vite mer om hvordan planter oppfører seg i vektløs tilstand. Klarer frøene å feste seg til jorden? Drivhusene kan tilføres ulike grader av tyngdekraft. Hvordan gror plantene når tyngdekraften forandres?

I likhet med balansenerven som sitter i menneskets øre, har plantene også noen indre “sanseorganer” som hjelper dem med å orientere seg. Eser veksten på grunn av vektløshet, vokser de opp eller ned, søker de lyset? Hva skjer med væsketransporten i stengelen? Hvordan skjer befruktningen når alt i prinsippet svever?

"Vanning, næringstilgang, lys og temperatur i minidrivhusene vil styres fra kontrollrommet hos Plantebiosenteret ved NTNU. (Foto: Plantebiosenteret/Bjørn Pedersen)"
"Vanning, næringstilgang, lys og temperatur i minidrivhusene vil styres fra kontrollrommet hos Plantebiosenteret ved NTNU. (Foto: Plantebiosenteret/Bjørn Pedersen)"

Eksklusive blomsterpotter

Minidrivhusene på størrelse med en trekvart melkekartong, er utstyrt med små dyser for automatisk vanning og kan minne litt om karsefrø-prosjektet på kjøkkenbenken. Men bare litt. Dette er blomsterpotter til rundt en halv million kroner per stykk.

Når noe skal sendes om bord i en romstasjon, stilles det ekstreme krav til sikkerhet, og alt må være tilpasset proporsjonene der. Ingenting må løsne. Ledninger må ikke avgi gass. Jordpartikler må holdes på plass og ikke flyte ut i “luften”. Alle materialene må tåle ekstreme påkjenninger.

Veksthusene har innbakte fasiliteter som justerbar tyngdekraft, kontrollert atmosfære og luftfuktighet. Alt dette skal overvåkes fra Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim.

Og forskerne står i kø. Først ute er amerikanerne som vil undersøke hva som får røtter til å krumme seg. Deretter skal franskmennene dyrke spiselige linsefrø. Det tredje prosjektet er Plantebiosenterets eget, og er ledet av professor Tor-Henning Iversen. For aller første gang skal de dyrke plantene gjennom en hel livssyklus i vektløs tilstand.

Norsk satsing på romteknologi

"Astronaut Pedro Duque fotografert rett etter han kom ned fra romstasjonen i 2003. I dag besøker han NTNU. (Foto: ESA)"
"Astronaut Pedro Duque fotografert rett etter han kom ned fra romstasjonen i 2003. I dag besøker han NTNU. (Foto: ESA)"

Senteret åpnes fredag 30.mars av næringsminister Odd Eriksen, astronaut Pedro Duque og Erik Tandberg fra Norsk Romsenter. Nærings- og handelsdepartementet bevilger årlig ca. 350 millioner kroner til industriutvikling og forskning på romteknologi. At Plantebiosenteret får USOC betyr i første rekke en fjær i hatten for forskerne ved NTNU.

- I tillegg er det et bevis på at investeringer internasjonalt gir aktivitet i Norge, mener Bo Anderson, leder for Norsk Romsenter. På sikt kan dette trekke internasjonale krefter til romforskningsmiljøene i Norge. Med andre ord kan det bli gøy å være forsker på Plantebiosenteret fremover.