Offisielle portretter av ESA-astronautene Matthias Maurer og Samantha Cristoforetti.
Offisielle portretter av ESA-astronautene Matthias Maurer og Samantha Cristoforetti.

Ledig stilling: Astronaut

Norsk Romsenter håper på mange gode søkere fra Norge. Men hva slags egenskaper bør du ha?

Torsdag kunne leserne våre se en annonse for en sjelden jobb på forskning.no: Astronaut.

Den europeiske romorganisasjonen (ESA) skal ansette nye astronauter i fast stilling. Norge er et av 22 medlemsland i romorganisasjonen. En nordmann kan derfor bli en av ESAs nye astronauter.

Norsk Romsenter har lagt ut stillingen på vegne av ESA.

- Det er selvfølgelig kjempestas at norske statsborgere også kan være med å søke som astronaut i ESA. Det synes vi er stort, sier Marianne Vinje Tantillo.

Hun er sektoransvarlig for ESA og internasjonalt samarbeid i Norsk Romsenter.

- Det hadde vært veldig morsomt å fått en norsk astronaut. Det har vi ikke hatt før.

8000 søknader i forrige runde

Hvis du går med en drøm om å dra til månen, eller å titte ned på jorden i vektløs tilstand fra romstasjonen, er sjansen her nå.

Forrige gang ESA søkte nye astronauter var for elleve år siden. Da var det 8000 som søkte og seks som ble plukket ut. 1 prosent av søkerne var nordmenn.

- Det var det ikke så mye sosiale medier da, så jeg vil forvente minst like mange søkere denne gangen, sier Marianne Vinje Tantillo.

Marianne Vinje Tantillo er sektoransvarlig for ESA og internasjonalt samarbeid i Norsk Romsenter.
Marianne Vinje Tantillo er sektoransvarlig for ESA og internasjonalt samarbeid i Norsk Romsenter.

Lagt ut som en vanlig stilling

- Det er ikke slik at astronauter blir ikke headhuntet til jobben?

- Nei, det er ikke det. Det er en helt vanlig jobb med en helt vanlig lønn - og en god del reisetillegg da, for det er mye reising, legger Vinje Tantillo til.

Stillingen lyses ut på lik linje med andre stillinger i ESA.

- Det kan man si er pussig nok, men man ønsker at det skal være en åpen søknadsprosess for å få de beste og for å få motiverte søkere. Møter du kriteriene kan du søke. Vi mener at vi har mange gode der ute som kan egne seg, så det er bare å søke på.

Må tåle mye reising

Hva må til? I stillingsannonsen listes det opp flere kvalifikasjoner og personlige egenskaper.

Først og fremst må du ha utdanning. ESA ser etter noen med mastergrad eller en høyere akademisk grad i medisin, teknologi-, ingeniør- eller realfag eller høyere utdanning fra forsvaret.

Naturlig nok må du ha god og stabil fysisk og psykisk helse.

Når det kommer til personlige egenskaper, er sterk motivasjon for jobben viktig. Du må takle mye reising og være borte fra hjemmet i lengre perioder.

Er det noen krav som er spesielt viktige? Vi spør Marianne Vinje Tantillo.

- De utdanningsmessige kravene er ganske tydelige. Så er det dette med at astronautyrket er ikke nødvendigvis veldig fartsfylt, men det er veldig spennende. Du skal ha evnen til å beholde roen.

I tillegg er det viktig å være en god samarbeidspartner.

- Man skal være sammen med andre mennesker og kanskje gjøre ting man aldri har gjort før, som å bygge romstasjon rundt månen, eller gå på månens overflate. Samtidig må man kunne samarbeide, gjøre jobben og kanskje komme opp i noen vanskelige situasjoner.

Fordel med feltarbeid og redningsoppdrag

Blant erfaringer som ESA lister som ettertraktet er om du har vært på feltarbeid i et «ekstremt miljø», slik som i jungelen, på havet eller på polene.

Erfaring med å delta i situasjoner som krever at du tar mye ansvar er flott, som i redningsteam, brannvesenet, som dykker eller skipsmannskap.

Tekniske ferdigheter som å vedlikeholde og reparere robotsystemer eller å håndtere operasjonelle systemer, slår heller ikke feil.

Men slike erfaringer er ikke noe krav.

- Er det noen egenskaper man absolutt ikke bør ha?

- Det er litt vanskelig å si. Men det er ikke snakk om å være noen «solo-spiller», sier Marianne Vinje Tantillo.

- Astronautene som blir plukket vil alltid jobbe i team. De vil være en del av et internasjonalt team i store samarbeidsprosjekter og være sammen i små kapsler, eller en litt større romstasjon. Det kan være greit å ikke ha klaustrofobi eller høydeskrekk, sier Marianne Vinje Tantillo.

Mulighet for måneferd

Vinje Tantillo sier at de allerede har fått flere telefoner fra interesserte norske søkere.

- Er det noen søkere fra dere i Norsk romsenter?

- Det vet jeg ikke. Ikke meg i alle fall, jeg har akkurat bikka 50 så jeg er for gammel. Dessuten har jeg klaustrofobi, sier Vinje Tantillo med en latter.

De som til slutt blir valgt ut har noen spennende oppdrag i vente.

- Det er tre oppdrag som er ganske nærliggende, forteller Vinje Tantillo.

Det ene er å dra til Den internasjonale romstasjonen. Dette er et «vanlig» oppdrag som astronautene er godt vant til, sier hun.

- Det som er nytt er at nå skal det bygges en romstasjon som skal gå i bane rundt månen. Den skal bygges sammen med NASA, Canada og Japan. Der skal Europa være med. Det blir nok et av oppdragene disse astronautene kan bli satt til.

I neste omgang er planen å utforske månens overflate.

- Man skal også videre til Mars en gang, men da tar nok tiden oss litt igjen, for da snakker vi om godt utpå 2030-tallet, sier Vinje Tantillo.

Astronauter får være med på to til tre ferder i løpet av karrieren.

Romorganisasjoner har planer om å bygge en romstasjon som skal gå i bane rundt månen. Den kalles for Gateway.
Romorganisasjoner har planer om å bygge en romstasjon som skal gå i bane rundt månen. Den kalles for Gateway.

Mellom oppdragene

Hvordan blir arbeidshverdagen til en astronaut?

Mye av tiden vil gå med til trening og mer trening. Astronautene må forberede seg grundig på oppdragene de skal gjøre.

Ellers vil de være med på annet arbeid i romorganisasjonen.

- Flere av astronautene er med på å teste ut teknologi som brukes i rommet, og er med ingeniørene og tenker ut hva som er utfordringer, sier Vinje Tantillo.

Oppgavene i mellom oppdrag er ofte vinkla mot den bakgrunnen astronautene har fra før.

- Kommer du fra en ingeniørbakgrunn så blir du fort tatt med på den typen prosjekter. Har du medisinsk bakgrunn så blir gjerne ekspertisen din tatt i bruk til det.

Det hører også med å delta på arrangementer, møte statsledere, presse og barn.

Personer med funksjonsnedsettelser kan også søke

ESA skal ansette 4-6 astronauter. I tillegg skal de ha et reservekorps på 20 personer.

Personer med funksjonsnedsettelser som er kvalifiserte, kan også søke og bli en del av reservekorpset.

- ESA har et parallelt prosjekt for å se på gjennomføringsmuligheten for para-astronauter, sier Vinje Tantillo.

I første omgang skal de begynne med å tilrettelegge på Den internasjonale romstasjonen.

- Hele poenget er at her skal det være jobbing på lik linje med alle andre. Derfor vil de først være sikre på at de har lagt alt til rette for at det funker.

- Den eller de som blir valgt ut som para-astronauter vil bane vei for framtidas mennesker med funksjonsnedsettelser slik at de skal kunne bli astronauter på lik linje med alle andre. Så det er en kjempestor rolle å få, sier Vinje Tantillo.

Omfattende tester

Hjerneforsker Gaute Einevoll var svært nær ved å bli astronaut på starten av 90-tallet. Men på målstreken gikk jobben til svenske Christer Fuglesang.

– Nå er det på tide at også vi i Norge kommer oss opp i rommet, sa Einevoll til forskning.no i februar.

Det var ikke bare å sende inn en søknad, men en stor prosess med mange ulike tester, husker han.

– De jeg husker best var noen sånne James Bond-lignende tester i Tyskland som skulle teste i hvilken grad vi tålte ekstreme påkjenninger.

I forrige runde var det 1000 av de 8000 som gikk videre til neste runde, forteller Marianne Vinje Tantillo.

Det neste du skal igjennom da er psykologiske tester, samarbeidstester og fysiske tester. Til slutt kommer de tøffeste fysiske testene.

Om alt klaffer kan du bli første nordmann i verdensrommet.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
forskning.no har nå stengt kommentarfeltet - les mer.

Powered by Labrador CMS