Gaute Einevoll ble slått på målstreken av Christer Fuglesang i konkurransen om å bli astronaut. I dag er han professor i fysikk og hjerneforsker.
Gaute Einevoll ble slått på målstreken av Christer Fuglesang i konkurransen om å bli astronaut. I dag er han professor i fysikk og hjerneforsker.

– Nå er det på tide at vi kommer oss ut i verdensrommet

Hjerneforsker Gaute Einevoll var på nippen til å bli astronaut for 30 år siden. Nå åpner det seg en ny mulighet for å bli historiens første norske mann eller kvinne i rommet.

En jobbutlysning litt utenom det vanlige ble denne uken kunngjort fra Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

For første gang på elleve år jakter de nå på nye astronauter. Søknadsprosessen starter den 31. mars. Du kan lese mer om dette her.

Rekrutteringen forventes å være fullført i oktober 2022.

Slått på målstreken

Norge har aldri hatt en astronaut.

Svensken Christer Fuglesang slo ut Gaute Einevoll på målstreken på begynnelsen av 1990-tallet.

– Nå er det på tide at også vi i Norge kommer oss opp i rommet, mener Einevoll.

I 1990 var han doktorgradsstudent i fysikk ved NTNU. Da en tilsvarende utlysning dukket opp den gang, så han muligheten for å oppfylle drømmen om å komme opp i rommet.

– Jeg kan vel få «Nesten astronaut» som inskripsjon på gravsteinen min, sier han og ler hjertelig.

Like lett i humøret var han ikke da det var svenske Christer Fuglesang ble skutt opp i rommet og ikke ham.

Mer enn bare en søknad

Det var ikke bare å sende inn en søknad for å bli astronaut, kan Einevoll bekrefte.

– Først var det en stor prosess her i Norge med masse ulike tester, både fysiske og psykiske.

Det var mange søkere fra Norge dette året. Han og fire andre gikk videre og ble sendt til tester i Europa hvor de konkurrerte med andre kandidater fra 13 land i Europa.

– De jeg husker best var noen sånne James Bond-lignende tester i Tyskland som skulle teste i hvilken grad vi tålte ekstreme påkjenninger.

Da det ble høst ble Einevoll forsker i California.

Da var han og Christer Fuglesang to av omtrent 20 kandidater som gikk videre av til sammen 65.

Ble mer politikk

Senhøsten kom det siste intervjuet med ESA i Paris.

Der var det mest uformelt. Da var det mest snakk om Knut Hamsuns litteratur, husker han.

– Derfra var det nok mest politikk. Alle land vil jo ha med sine folk og det er en kamp om å få plass.

Dette var en periode med mye optimisme når det gjaldt romvirksomhet. Europa hadde store planer, forteller Einevoll.

Men dette ble nedskalert, blant annet fordi fordi gjenforeningen i Tyskland kostet mye penger. Til slutt ble det valgt seks astronauter og ikke ti, som var planen.

Han var ikke en av dem.

– Det var folk fra de største landene som ble valgt. Ja, og så Sverige da.

Men Christer Fuglesang måtte vente hele 13 år før han kom opp i rommet.

– Da tror jeg det var han som fikk merke at han kom fra et lite land med mindre penger enn de store.

Et annerledes liv

Da ESA skulle rekruttere nye astronauter i 1998, ble Einevoll kontaktet. Da var han professor i fysikk og takket høflig nei.

I dag er han hjerneforsker og godt fornøyd med at det ble som det ble.

– Det er jo turen i rommet som er drømmen for en astronaut. Men det er et spesielt å legge hele sitt liv i det. Jeg tenker lite på hvor nært jeg var. Men akkurat den dagen Fuglesang ble skutt opp i 2006, da følte jeg litt misunnelse, må jeg innrømme.

Norge større sjanser nå

Marianne Moen, avdelingsdirektør i Norsk Romsenter, sa i et intervju med Tekna Magasin i 2020 at folk fra alle land i utgangspunktet har den samme muligheten for å bli astronaut.

Norge har tradisjonelt i ESA vært veldig opptatt av industri, kompetanse i teknologibedrifter, kontrakter og satellitter. Vi har hatt et veldig næring- og nytteperspektiv på det vi har brukt penger på.

Men det har nå endret seg. Hun forteller at sjansene aldri har vært større for norske astronauter enn de er nå.

– Vi har foreløpig ikke vært så tungt inne i de programmene som har med bemannet romfart å gjøre, men det har endret seg nå. Vi ser at det er viktig å være med de neste årene, for nå kommer det til å skje mye, sa hun i intervjuet.

Må være OK på mange områder

Einevoll tror at hvis Norge nå legger litt trøkk på det å få inn en norsk astronaut og har en god kandidat, så kan det gå riktig vei denne gang.

– Å få en norsk astronaut hadde gjort mye for å få opp interessen for realfag her i landet. Det hadde vært kult.

Det er ikke så store krav til gode fysiske tester lenger som det var opprinnelig, mener han.

– Fra min tid som søker fikk jeg inntrykk av at det ESA var på jakt etter var en person som var OK eller bedre på mange ulike områder, sier han.

Powered by Labrador CMS