Merkur er solsystemets mørkeste planet. Spesielt mørke områder – kunstig blåfarget på bildet – kan skyldes grafitt som er virvlet opp fra dypere deler av planetskorpen av meteornedslag. Her sees mørke områder rundt kraterne Degas og Akutagawa, nederst. (Bilde: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)
Merkur er solsystemets mørkeste planet. Spesielt mørke områder – kunstig blåfarget på bildet – kan skyldes grafitt som er virvlet opp fra dypere deler av planetskorpen av meteornedslag. Her sees mørke områder rundt kraterne Degas og Akutagawa, nederst. (Bilde: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

Kan ha løst gåten bak de mørke flekkene på Merkur

Gammel skorpe av grafitt kan forklare mørke felt på overflaten.

Publisert

Merkur er en liten og mørk planet. Nå har forskere funnet ut at den mørke fargen kommer innenfra, ikke fra et regn av meteorer, som de tidligere trodde. Merkur er mørk av stoffet som også finnes i en blyantspiss – grafitt.

Solas mørke nabo

Merkur er faktisk den aller mørkeste planeten i solsystemet. Det skulle du ikke tro, hvis du skimter den som et ildfnugg rett før soloppgang eller rett etter solnedgang, slik det vil skje 18. april 2016. Da svinger nemlig Merkur seg lengst mot øst i banen aller innerst rundt sola.

Hadde Merkur vært dekket av hvite skyer, som morgenstjernen og aftenstjernen planeten Venus, ville den vært mye, mye lysere. Sollys er det jo nok av innerst mot sola, der både Merkur og Venus går i bane.

Het planet

Men Merkur er likevel mørk. Overflaten suger opp mesteparten av lyset – og varmen – fra sola. Ikke rart at overflaten på den lille steinkloden kan bli  over 400 grader, mer enn nok til å smelte tinn.

Nå er det ikke sjøer av tinn på Merkur. Planeten har en ganske tynn skorpe av lettere bergarter med mye silisium i, akkurat som granitt og vulkanske bergarter på jorda.

Disse bergartene smelter ikke så lett. Og de er ganske lyse. Hvorfor er da Merkur likevel så mørk? Svaret ligger dypere ned, tror forskerne.

Ikke fra regn av stein

Merkur har nemlig en abnormt stor kjerne. Den er trolig laget av tyngre stoffer som sank innover da planeten ble dannet – blant annet metaller.

På andre kloder kommer den mørke fargen av jern. Men nå viser altså nye resultater at det trolig er blyantstøv – grafitt – som lager mørke flekker på Merkur.

Nå sitter det ikke noen og skraverer slettelandet på Merkur med blyant. Grafitt er riktignok stoffet som du også finner i spissen på en blyant – ikke bly, som du skulle tro av navnet. Men grafitten fra Merkur kommer annensteds fra.

Ikke fra regn av meteoroider, som astronomene tidligere trodde. Noen meteoroider inneholder grafitt. Slik sett kunne man kanskje sagt at det var meteorittsteinene som tegnet Merkur mørk.

Nå har amerikanske forskere studert den tjuendedelen av sollyset som sendes tilbake fra mørke Merkur – bare rundt tjuendedelen av lyset som sola sender inn.

De mørke områdene rundt krateret Basho viser tydelig hvordan nedslaget av kjempemeteoroiden har gravd opp mørkere stoff fra dypere ned i Merkur. (Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)
De mørke områdene rundt krateret Basho viser tydelig hvordan nedslaget av kjempemeteoroiden har gravd opp mørkere stoff fra dypere ned i Merkur. (Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

Død sonde lever videre

Den amerikanske romsonden Messenger har gått i bane rundt Merkur fra 2011, helt siden den kræsjet inn i kloden i april 2015.

Messenger har fått sin grav på Merkur – et krater på rundt 16 meter. Men data fra Messengers siste dager er fortsatt nyttige.

Amerikanske forskere har brukt fargemålere – spektrometre – på romsonden for å se på de mørke flekkene. Fargemålerne kan bestemme hvilke stoffer det er på overflaten. Hvert stoff har nemlig sin bestemte sammensetning av farger – nærmest som en fargesignatur.

Sammen med andre instrumenter på Messenger kunne de finne ut at de mørke flekkene var laget av karbon – grafitt.

Grafitten fløt opp

En artikkel i tidsskriftet Nature Geoscience beskriver hva de tror har skjedd. Da Merkur var ung, var hele planeten trolig et smeltet hav av lava. Noen stoffer i havet var lettere enn andre. De fløt opp. Ett av de lettere stoffene er grafitt.

Grafitt er egentlig bare små kullflak, hulter til bulter. Når du skriver med en blyant, løsner disse flakene og setter seg på papiret. Ikke rart at blyantstreken blir mørk. Kull er jo ganske mørkt.

Da Merkur størknet, ble grafitten liggende som en skorpe oppå kjernen av tyngre stoffer. Seinere ble grafitten dekket til av stoff fra vulkaner og kolliderende steiner fra verdensrommet.

Slått opp i dagen

Noen steder har slike svære nedslag laget kratere. De er som huller ned til grafittskorpen under. Grafitten er slynget ut og dekker områdene rundt disse store kraterne.

Slik har grafittskorpen blandet seg med vulkanske bergarter og gjort Merkur til den mørkeste kloden i solsystemet, tror forskerne.

 

Referanse:

Patrick N. Peplowski m.fl: Remote sensing evidence for an ancient carbon-bearing crust on Mercury , Nature Geoscience, 7.mars 2016, DOI: 10.1038/NGEO2669, sammendrag.