- Kina kan ta over rom-hegemoniet

Kina viser muskler på mange fronter for tiden, og landets ambisiøse romprogram kan plassere mennesker på månen før USA.

Publisert
Fra oppskytingen av Shenzhou V. (Foto: Wikimedia Commons)
Fra oppskytingen av Shenzhou V. (Foto: Wikimedia Commons)

Mens Kina viser seg frem under den voldsomme mediedekningen av de olympiske leker, begynner stadig flere å få øynene opp for et annet kappløp hvor landet gjør seg bemerket. 

Kina sendte opp sin første bemannede ferd så sent som i 2003, men nå mener flere eksperter at kineserne er så godt i gang at de kan plassere mennesker på månen allerede i 2017.

Det er spesielt to personer som har varslet om at dette er i ferd med å skje. Den ene er sjefen for NASAs måneutforskingsprogram Rick Gilbreth og den andre er Buzz Aldrin, mannen som fulgte Neil Armstrong til månen i 1969.

Aldrin er frustrert over hvor lite USA satser fremover, og er ifølge Sunday Telegraph redd for å at USA vil spille andrefiolin i rommet resten av århundret.

Etter planen er USA ferdig med sitt romfergeprogram i 2010, og forbereder seg på å leie plass hos russernes Soyuz når de skal sende folk til den internasjonale romstasjonen. Romfergens arvtakere Ares og Orion vil ikke være klare til bruk før i 2015.

Amerikanernes tur tilbake til månen er ikke planlagt før rundt 2020.

Høyest prioritet

Den politiske kommentatoren Andrei Kislyakov fra det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti, skriver at kinesernes romprogram, sammen med rene militære prosjekter, har aller høyest prioritet i den kinesiske regjeringen.

“Det er derfor hevet under en hver tvil at vi vil se store forflytninger på rommets sjakkbrett det neste tiåret. Hvis Kina lykkes med sine planer, vil de trolig ta over ledelsen innen romutforskning i nærmeste fremtid,” skriver han i Space Daily.

Det er likevel stor forskjell på investeringene til Kina og USA. Kinas sivile romprogram er anslått til 1.5 milliarder amerikanske dollar for 2008, sammenlignet med NASAs 17.6 milliarder dollar. ESAs totale budsjett for i år er på rundt 24 milliarder kroner.

Ekstrem satsning

Kina var først ute med raketter, men har komet et stykke lenger nå. (Illustrasjon: NASA)
Kina var først ute med raketter, men har komet et stykke lenger nå. (Illustrasjon: NASA)

Den første kinesiske satellitten ble skutt opp i 1970. Målet med datidens program var å få fart i teknologiutviklingen etter bruddet med Sovjetunionen.

Landet fokuserte på produksjon av raketter og militære satellitter.

Etter en ekstrem satsning de siste ti årene, mener Kislyakov at Kina i dag er kapabel til å utføre det meste av romvirksomhet på egenhånd.

I 2005 ble den andre bemannede ferden skutt opp og siden 2003 har Kina sendt opp 24 bæreraketter og 22 selvutviklede satellitter.

Kinas flåte av romfartøyer består i dag av seks serier, inkludert fjernmålingssatelliter, kommunikasjonssatelliter, værsatellitter i tillegg til forsknings- og navigasjonssatelliter.

En ny serie med havovervåkingssatelliter er på vei, samt et program for små satellitter.

Vil ta markedsandeler

Oppskytingen av Shenzhou IV.
Oppskytingen av Shenzhou IV.

Et viktig mål er også å få på plass et eget globalt satellittnavigasjonssystem, mens China Aerospace and Technology Corporation (CASTC) satser på å ta 10 prosent av det globale kommersielle satellittmarkedet og 15 prosent av alle kommersielle oppskytninger innen 2015.

Kinas mål er ambisiøse, men de opererer isolert og det er ingen selvfølge at de får til alt de ønsker.

- Dette målet kan bli vanskelig å nå, da USA ikke tillater at Kina skyter opp satellitter som inneholder amerikanske komponenter. Det kommersielle markedet i dag utgjøres for en stor del av telekommunikasjonssatellitter.

- Også Europeisk-bygde satellitter inneholder amerikanske komponenter, sier Rune Eriksen, seksjonssjef for industrikoordinering ved Norsk Romsenter.

Kina jobber med å etablere sin egen romstasjon og har klare mål for månen. Etter planen skal en robot lande i 2015. At noen kinesere selv følger etter to-tre år senere er ikke usannsynlig.

På litt lenger sikt, ønsker Kina å etablere en bemannet månebase, og da er ikke veien veldig lang til Mars.