En gekko sitter på et vertikalt vindu.  (Foto: Steve Evans/CC BY-SA 2.0)
En gekko sitter på et vertikalt vindu. (Foto: Steve Evans/CC BY-SA 2.0)

NASA vil herme etter gekkoens grep

Men kan det erstatte borrelåsen?

Publisert

NASA har vært veldig glad i borrelåsen. Den har gjort det mulig å feste saker og ting på vegger som ellers ville flytt rundt i de nesten vektløse forholdene i verdensrommet.

Hvis du ikke kan feste drikkeflasken din, tannbørsten eller hva det nå skulle være, kan det fort skape trøbbel. Du kan miste ting, eller de kan flyte rundt og skape  problemer for andre på romstasjonen.

Den italienske ESA-astronauten Umberto Guidoni kaller borrelås og gaffateip blant de viktigste oppfinnelsene som brukes i verdensrommet.

Mange tror at NASA fant opp borrelåsen, siden den har vært så viktig for hverdagslivet i verdensrommet siden Apollo-programmet.

Men borrelåsen ble faktisk oppfunnet av den sveitsiske ingeniøren Georges de Mestral i 1955. Han kalte oppfinnelsen for Velcro, en sammensetning av ordene «velvet» og «crochet», ifølge en artikkel om borrelåsens historie i Time Magazine.

Nå jobber NASA med noe som kanskje kan erstatte borrelåsen i verdensrommet, i hvert fall på noen bruksområder.

Slik ser en kunstner for seg at en gekkorobot kan klatre rundt på den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA/JPL)
Slik ser en kunstner for seg at en gekkorobot kan klatre rundt på den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA/JPL)

Gekko-grep

Foreløpig kaller de oppfinnelsen for Gekko Gripper, og den består av en plate som kan festes på flate områder.

Borrelåsen består av et stykke med små kroker og et annet stykke med masse små løkker. Gekko-festene trenger ikke et eget feste-område.

Oppfinnelsen er inspirert av gekkoens føtter. Denne lille øglen kan klatre opp vertikale vegger og sitte i taket. De har ikke lim under føttene, selv om det kan se sånn ut.

En del av gekkoenes festeevne kommer fra millioner av små hår under føttene. Når gekkoen går på veggen, sitter føttene fast delvis på grunn av det som kalles Van der Waals-krefter.

Nærbilde av en gekko-fot. Hårene er så små at du ikke kan se de på dette bildet. (Foto: Wikimedia Commons)
Nærbilde av en gekko-fot. Hårene er så små at du ikke kan se de på dette bildet. (Foto: Wikimedia Commons)

Dette er en svak tiltrekning eller frastøtning mellom molekyler. Her kan du lese mer om Van der Waals-krefter. Tiltrekningen er veldig svak, men gekkoen kan likevel bruke den.

Van der Waals-kraften virker mellom molekylene i millioner av hår på gekkoens fire føtter og underlaget. Da blir det nok tiltrekning til å holde gekkoen fast, selv når den henger opp-ned. De har også spesielle måter å løfte tærne sine på, slik at de kan svekke tiltrekningen når de skal løfte foten.

NASA mener de har funnet en måte å ape etter gekko-føttene.

Kan holde 16 kilo

Systemet består av gummiaktige plater som sitter på en skinne. Disse platene har også massevis av bittesmå «hår» på undersiden.

Når platene settes rett ned på en overflate, blir de ikke klistret fast. Da rører bare tuppen av hårene overflaten. Men når de sitter inntil underlaget og dyttes til side, vil hårene bøye seg, og det blir et mye større overflateområde på gekko-matten som er i kontakt med underlaget.

Da virker Van der Waals-kreftene mye sterkere, og platen sitter fast. NASA-ingeniørene mener den siste versjonen kan holde opptil 16 kilo (eller 150 Newton).

Hvis du vil se mer om hvordan platen fungerer, kan du se PR-videoen til NASA under.

Foreløpig har dette systemet holdt på klebrigheten i alle mulige slags forhold, også i vakuum. Ingeniørene ser for seg at materialet kan brukes på robot-føtter som kan klatre opp vegger.

NASA er ikke de eneste som prøver å bruke gekko-metoder. Et produkt kalles Geckskin, og har blitt utviklet av blant annet det amerikanske militær-forskningsinstituttet DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency).

Spørsmålet er om noen av disse systemene vil komme på det vanlige forbruker-markedet en dag, og om det kan bli like nyttig som borrelåser har vist seg å være.