Du har ganske sikkert hørt om den dramatiske økningen i demenstilfeller blant eldre som vi kan vente oss i årene framover.

I skyggen av dette har det hendt mye positivt. Det viser studier gjort i flere land.

Flere får demens

Totalt sett øker antallet eldre med demens. Slik vil det fortsette i mange år framover.

Nylig viste en undersøkelse at antallet som lider av demens her i Norge, er langt høyere enn hva vi tidligere har trodd.

les også

Høreapparat beskytter mot økt demens-risiko

Antall demente i verden kan tredobles innen 2050, skrev forskning.no også om i fjor.

Dette henger sammen med at folk på jorda i gjennomsnitt lever stadig lenger. Slik blir det mange flere eldre i samfunnet.

Men mindre risiko for deg

Den gode nyheten er at risikoen for demens for hver enkelt av oss går stadig mer ned. Dette har skjedd i det stille over mange år.

Og det bekreftes altså av studier fra flere land.

Nå viser to nye studier fra Sverige det samme. Begge studiene er omtalt av Svenska Dagbladet.

En av studiene er fra Göteborgs universitet. Der har forskerne sett nærmere på tre årskull med svensker i alderen 85 til 90 år, fra hvert sitt tiår.

Slik oppdaget de at forekomsten av alle typer demens blant folk i slutten av 80-årene i den svenske byen, har falt betydelig over tre tiår.

Den aller største nedgangen fant forskerne blant 88-åringer. Her var forekomsten av demens blitt så godt som halvert.

• I 1989 led 42 prosent av 88-åringene i Gøteborg av demens.
• I 2019 led under 22 prosent i den samme gruppen av demens.

Forskerne har hver gang de har undersøkt disse personene med tiårs mellomrom, brukt samme undersøkelsesmetode og samme diagnostiske kriterier.

Fant det også i Nord-Sverige

I Nord-Sverige har forskere ved Uppsala universitet gjort en tilsvarende undersøkelse.

De har over flere år fulgt mange personer og undersøkte disse da de var 85 år, 90 år og 95 år.

Slik fant Uppsala-forskerne en nedgang i tilfeller av demens blant 85-åringer. De finner også en nedgang i kognitiv svikt blant 90-åringer. Andelen med demens var uforandret hos deltakerne over 95 år.

Helsevesenet er blitt stadig flinkere til å oppdage demens blant eldre. Det burde i seg selv bidra til en økning i andelen demente eldre. Særlig blant de litt yngre av samfunnets eldre.

– Men det har vi ikke sett.

– Det betyr at den reelle nedgangen kan være større enn hva våre resultater viser, sier forskeren Bodil Weidung til Svenska Dagbladet.

Samme i andre land

Forskernes funn i Sverige støttes av studier i flere andre vestlige land.

I 2020 kom en samlestudie med data fra 11 europeiske og nordamerikanske studier. Den viste en nedgang i forekomsten av demens hvert år siden 1998.

Forskerne konkluderte med at hvis denne trenden fortsetter de kommende tiårene, så kan vi bli langt færre mennesker i vestlige land som utvikler demens de neste årene, sammenliknet med tidligere beregninger.

Hva er årsaken?

Hva er det som gjør at en stadig mindre andel av oss blir demente som eldre?

Det er demensforskere selvfølgelig veldig interessert i å finne ut.

Det finnes helt sikkert flere forklaringer. Men en faktor peker seg kanskje ut som den aller viktigste:

Utdanning.

Forskerne tror at årsaken til at utdanning slår så sterkt ut, er at det å bruke hjernen mye – særlig når vi er yngre – gjør hjernen bedre rustet til å stå imot demens når vi blir eldre.

Utdanning gir større fallhøyde

– De som trener hjernen skaffer seg en større fallhøyde som eldre.

Det sier Hanna Wetterberg i intervjuet med den svenske avisen. Hun har ledet studien ved Göteborgs universitet.

Særlig kan mer utdanning til kvinner ha vært med på å redusere andelen eldre i ulike aldre som får demens, mener Wetterberg. For tallene fra Gøteborg viser størst nedgang for kvinner.

Gjennom hele 1900-tallet har økt likestilling bidratt til at flere kvinner har fått utdanning og etter hvert også høyere utdanning.

Hun mener at dette kan være årsaken til at demenssykdommene har sunket mest blant kvinner.

Bedre kosthold og bedre helsevesen

Uppsala-forskerne som undersøkte eldre i seks ulike kommuner i Nord-Sverige, har vært hjemme hos mange av de eldre og snakket med dem.

Slik fant forskerne at det har skjedd store forandringer fra den eldste til den yngste generasjonen eldre de snakket med

Særlig gjelder det tilgangen på skolegang. Men folk hadde også begynt å spise mer næringsrik mat og de hadde fått tilgang til bedre helsetjenester.

I tillegg til utdanning er bedre kosthold og bedre helsevesen to andre faktorer som kan ha bidratt til mindre demens.

Det medisinske tidsskriftet The Lancet publiserte i 2020 en liste over tolv risikofaktorer (SE BOKS) for demens.

En gruppe med fagfolk mener at dette er faktorer det er tilstrekkelig gyldig kunnskap til å si at har en klar sammenheng med risiko for demens.

Om alle i verden får ti år på skole

– Selv om antallet som får demens i verden går opp, går likevel risikoen for den enkelte av oss ned. Det forteller oss at det har skjedd noe positivt i samfunnet, særlig i den vestlige verden, mener Geir Selbæk.

Han er professor ved Oslo universitetssykehus og avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus.

En ting som har skjedd, er at vi sitter flere år på skolebenken, sa Selbæk til forskning.no i 2021.

– På verdensbasis ville trolig det beste vi kunne gjort for å senke forekomsten av demens, være å sørge for at alle fikk ti års utdanning.

Hjernen blir bedre rustet

Det er heller ikke dumt å lære seg noe nytt når du blir eldre.

Men det er antakelig først og fremst i årene som nokså ung at du har skikkelig god effekt av læring på framtidig demens.

Derfor er grunnutdanning til flest mulig i verden en god investering for å få mindre demens, mener Selbæk.

Kilder:

Bodil Weeding m.fl: Temporal Dementia and Cognitive Impairment Trends in the Very Old in the 21st Century, Journal of Alzheimer’s Disease, mars 2023

Hanna Wetterberg m.fl: Decreasing Incidence and Prevalence of Dementia Among Octogenarians: A Population-Based Study on 3 Cohorts Born 30 Years Apart, The Journals of Gerontology, februar 2023

les også

Folk med et visst gen kan få økt demens-risiko ved langvarig luftforurensning