Skyt en elg, skaff en klimakvote...

Visste du at en voksen elg slipper ut oppunder 100 kilo metangass per år - og dermed helt uvitende, får vi anta, kan gis betegnelsen klimaversting?

Publisert

- Skyt en elg og skaff deg en flykvote, spøker elgforsker og elgjeger Reidar Andersen, og ler hjertelig.

Men det som ikke er en spøk, er at en elg årlig slipper ut opp mot ett hundre kilo av den svært skadelige klimagassen metan, kan professor i husdyrernæring ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), Odd Magne Harstad, opplyse.

Metan 20 ganger verre enn CO2

I tillegg slipper skogens konge ut store mengder karbondioksid, men denne gassen inngår som en del av det biologiske kretsløpet. Her tilføres ikke atmosfæren netto CO2.

Med metan forholder det seg annerledes. Et kilo metan har 21 ganger større effekt på atmosfæren når det gjelder global oppvarming. Siden alt regnes om til “CO2-ekvivalenter” i klimaregneskapet, må elgens 100 kilo ganges med 21 for å få fram dens årlige bidrag til den globale oppvarming.

Med dette utgangspunktet bidrar altså en gjennomsnittlig, velvoksen norsk elg med 2 100 kilo kabondioksyd.

"Elgen - en miljøversting?"
"Elgen - en miljøversting?"

Per i dag vandrer omkring 120 000 store og små elger rundt om i de norske skoger. En enkel multiplikasjon forteller at norske elger årlig slipper ut 252 000 000 kilo CO2-ekvivalenter i form av metan.

Promp - eller kanskje rap?

Hvordan er det så disse utslippene fra skogens konge foregår? Ventileres klimagassen gjennom elgpromp? Og er det derfor elgjegere noen ganger synes det lukter litt vemmelig rundt dem når jakta nærmer seg slutten?

Til disse spørsmål ler elgprofessor Reidar Andersen ved NTNU enda høyere.

- Det er mer snakk om sure oppstøt. Blant elger anses det som mer dannet å rape enn å fise, og størsteparten av klimagassene unnslipper gjennom kjeften, ifølge den muntre professor.

Elg verre enn fly

Ifølge SAS’ klimakalkulator har du for eksempel gjort deg skyldig i et utslipp på 888 kilo CO2 ved å fly Oslo-Santiago - det fjerneste reisemålet vi kan komme på - tur-retur.

Om du er storviltjeger og skyter en elg i høst, og dermed har spart norske skoger for 2100 kilo CO2-utslipp årlig, kan du med andre ord fly minst to ganger fram-og-tilbake reiser mellom de to fjernliggende hovedstedene.

Til sammenligning har du, ved en t/r-reise mellom Trondheim og Oslo, gjort deg skyldig i et klimautslipp på 57 kilo. Denne reisen kan du i så fall foreta 36 ganger i løpet av et år…

Elg og ku likestilt

Elgprofessor Andersen har skrevet en fagbok om elgens gjøren og laden. Han er for øvrig nå nytilsatt professor i bevaringsbiologi ved Vitenskapsmuseet, NTNU.

De store drøvtyggernes utslipp av metan er skadelig for klimaet, medgir hans professorkollega Odd Magne Harstad ved UMB. Her er elg og ku forholdsvis likestilt.

Både kua og elgen bidrar likevel positivt på andre måter når det gjelder miljøet: Ikke minst så ville det norske kulturlandskapet grodd igjen uten kua - og så skal vi ikke glemme at den produserer en drikk som gleder mange hver dag.

Bakteriene er synderne

Det er bakteriene som befinner seg i drøvtyggernes mager og som sørger for å bryte ned plantefibrene, som er synderne. De ernæres av cellulose (plantefibre), og fordøyelsen deres produserer karbondioksid og metan.

Mens pattedyr som mennesket utnytter toppen 20 prosent av energien i plantefibrene, greier elgen og andre drøvtyggere med sine fire mager å trekke ut 50-60 prosent av energien. Dette kunne ikke vært mulig uten de enorme mengdene av fibernedbrytende mikrober.

- En milliliter vomvæske i en elg inneholder 16 milliarder bakterier. Det sier noe om den enorme aktiviteten som foregår der, sier professor Andersen.

Uansett: Om du er på vei inn i et fly i innenriksrute senhøstes i år, passerer en godt voksen, grønnkledd mann som lukter skog og ser ut som han har verdens reneste samvittighet, kan det være at han har nettopp det…