Årene fra om lag 1870 og fram til 1970-tallet var de store folkebevegelsenes tid i Norge.

Men disse bevegelsene fikk ganske ulik oppslutning.

Sørlandet og Vestlandet ble den kristne vekkelsesbevegelsen og avholdsbevegelsens hovedområder. 

Arbeiderbevegelsen fikk sterkest oppslutning på Østlandet og i Trøndelag.

Hvorfor ble det sånn?

les også

Hvem leser bibelen i Norge?

Har forsket på vekkelseskristendommen

Bjørg Seland er professor emerita ved Universitetet i Agder. Gjennom en lang forskerkarriere har pensjonisten vært opptatt av nettopp vekkelseskristendom og hvorfor den fikk så sterkt fotfeste på Sørlandet og Vestlandet.

I en studie publisert i 2020 tar Seland utgangspunkt i en artikkel av historikeren og samfunnsgeografen Gabriel Øidne (1918-1991).

Artikkelen hans «Litt om motsetninga mellom Austlandet og Vestlandet» sto på trykk i tidsskriftet Syn og Segn i 1957. Den har siden inspirert norsk valgforskning og studier på regionale forskjeller i norsk politikk. 

Den er også blitt utpekt som en av de viktigste tekstene i norsk sosiologi.

Øidne var ikke selv sosiolog. Men han var tidlig ute med å lete etter sosiokulturelle forklaringer på politiske og samfunnsmessige fenomener i Norge.

Forskeren telte antall bedehus og kristelige blader

Folk har alltid «visst» at bedehusene sto tett langs kysten av Sørlandet og Vestlandet.

Men Gabriel Øidne nøyde seg ikke med dette. Han gikk mye mer systematisk til verks. 

– Øidne telte både bedehus, kristelige blader, antall religiøse foreninger og hvor mye penger som ble gitt til misjonen per innbygger på ulike steder.

– Deretter gikk han løs på stemmegivningen ved stortingsvalg opp gjennom årene. Han viste hvordan først Venstre og etter hvert Kristelig folkeparti ble populære på Sørlandet og Vestlandet.

– Oppslutningen om sosialistiske partier holdt seg tilsvarende lav.

 Likhet på Sørlandet

Gabriel Øidne var selv fra Lyngdal i Agder.

Sosiologen i ham var opptatt av de egalitære strukturene på Sør- og Vestlandet – at folk stort sett hadde det nokså likt. I motsetning til på Østlandet, der samfunnet var klarere lagdelt og med større avstand mellom høy og lav.

– Langs kysten av Sørlandet og Vestlandet var gårdene gjennom generasjoner blitt mer og mer oppdelt, og utmarka ble gjerne forvaltet i fellesskap, forteller Bjørg Seland.

– Det gjorde sitt til at folk måtte samhandle og bli enige om det ene og det andre, som når kyrne skulle flyttes mellom felles beiter.

Dette styrket fellesskapet mellom likeverdige mennesker. Ifølge Øidne kunne det nok også, på det ideologiske planet, styrke en tendens til å gå i flokk.

– Skulle du kritisere noen, så ble kritikken gjerne rettet mot «øvrigheta» eller mot innflyttere til bygda.

Men gårddelingen på Sørlandet og Vestlandet kunne bare fortsette til et visst punkt. 

Etter hvert ble flere gårdsbruk for små til at en familie kunne leve av dem. I en tid da oversjøisk handel var i stek vekst, ble det stadig flere som for kortere eller lengre tid søkte levebrød innenfor skipsfarten.

Slik oppsto den tette kontakten som mange sørlendinger og vestlendinger fikk med Storbritannia og etter hvert USA.

Evangelisering fra USA

– I havnebyene de kom til på tur over Nordsjøen, så møtte sørlendingene og vestlendingene en helt ny type pågående evangelisering, forteller Bjørg Seland.

– Emigrasjonstida siste del av 1800-tallet styrket kontakten over Atlanterhavet. Etter hvert var det særlig den amerikanske nyevangelismen folk fra Sørlandet og Vestlandet ble påvirket av.

Bjørg Seland trekker fram noe hun tror mange ikke har vært klar over:

– Historien i Norge om emigrasjonen til USA har handlet om alle dem som dro ut.

– Men mange av dem som dro, kom også tilbake igjen. 

– Vi har ingen gode tall på hvor mange dette var. Men vi vet at det særlig var til Sørlandet at mange vendte tilbake. Eller vi snakker om sørlendinger som drev med langpendling mellom USA og Norge.

– Mange av disse brakte med seg impulser fra amerikansk vekkelseskristendom.

Berge Furre om bibelbeltet

Bjørg Seland trekker også fram teologen og historikeren Berge Furre (1937-2016) sitt bidrag i diskusjonen om religion og modernitet .

Furre hadde selv bakgrunn fra bedehuskulturen i Rogaland.

Men som student i Oslo gikk han i en annen retning. I 1961 var han med på å stifte Sosialistisk Folkeparti. Han ble partileder da partiet senere hadde skiftet navn til SV.

– Berge Furre talte imot den vanlige oppfatningen om bedehuskulturen som noe bakstreversk og umoderne, forteller Seland.

Som historiker så Furre hvordan særlig Sørvestlandet tidlig var blitt med i en moderniseringsprosess. 

Denne delen av landet vårt var ikke blitt særlig industrialisert. Men handel og sjøfart hadde knyttet sørlendinger og vestlendinger nært til den internasjonale pengeøkonomien.

Tradisjon for konsensus på Sør- og Vestlandet

Gabriel Øidne var altså først og fremst opptatt av å dokumentere.

Nyere forskere på vekkelseskristendom, som Berge Furre og Bjørg Seland, har vært mer opptatt av å forklare. 

For det var jo ikke opplagt at den tendensen til samhandling og konsensus som Øidne framhever, skulle bringe folk nettopp til bedehuset.

– Husk at vekkelseskristendom langt ifra er noe særnorsk fenomen, understreker Seland.

Det vi har sett på Sørlandet og på Vestlandet, er nært knyttet til en internasjonal kulturtrend i vår vestlige verden, minner hun om.

– I min studie framhever jeg hvor mye påvirkning som kom til oss gjennom skipsfarten.

– Skal vi forstå bakgrunnen for det norske bibelbeltet, er emigrasjonen til USA og folk som vendte tilbake derfra, også en tung forklaringsfaktor.

«Du kan bli frelst i dag!»

I den tradisjonelle norsk-lutherske kristendommen hadde prestene forkynt at du bare stegvis og møysommelig kunne bevege deg i retning av frelse.

De nyevangeliske predikantene som hentet inspirasjonfra USA, la sterkere vekt på budskapet om nåde.

I tillegg var den kristne agitasjonen deres både djerv og pågående.

Et typisk slagord var: «Kom som du er – du kan bli frelst i dag!»

Nye kristelige sanger til rytmeglade melodier hadde også sterk appell. Ikke minst bidro den til å trekke ungdom til religiøse møter.

Sammen kan disse faktorene trolig forklare oss hvorfor det var Sørlandet og Vestlandet som ble bibelbeltet i Norge.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder og referanser:

Bjørg Seland: «Det norske bibelbeltet. Geografiske og kulturhistoriske perspektiv», Historisk tidsskrift, 2020.

Gabriel Øidne: «Litt om motsetninga mellom Austlandet og Vestlandet», Syn og Segn, 1957

Store norske leksikon om Gabriel Øidne og Berge Furre

les også

Kristendommen går sørover

les også

Hvem var de første norske korsfarerne?