Geir Winje har nylig gitt ut boka Hekser og healere. Religion og spiritualitet i det moderne. Medforfatter er Geir Uldal, som er wiccaprest.

Nyhedendommen - eller neopaganismen - har tatt mange retninger. Noen tar sitt utgangspunkt i gammel tro, andre i litteraturen. Wicca er en av de moderne nyhedenske religionene som har et litterært utgangspunkt. Den ble introdusert til Norge på åttitallet.

- Mange wiccatilhengere hevder at wicca har sitt opphav i eldgamle myter, men det er nok riktigere å si at den skriver seg fra bøkene til Gerald Gardner og Margaret Murray, samt fra forfattere som Robert Graves, forteller WInje.

- Wicca og mange andre moderne religioner hevder å være urgamle, men er egentlig svært moderne eller postmoderne konstruksjoner, sier Winje.

Religion uten dogmer

- Du sier i boken at Wicca ikke har noen dogmer eller lignende. Hva er det da som konstituerer wicca som en religion?

- Det viktigste er faktisk praksis - noe som er felles for mange av de nyhedenske religionene. Spesielt er man opptatt av årstidsmarkeringene, innvielser og ritualer.

- I tillegg er det enkelte oppfatninger som deles av mange av tilhengerne, som forestillingen om guddommelig polaritet - forholdet mellom den hornede Guden og den store Gudinna, sier Winje.

Årstider og solfester

I Wicca markeres årstidene ved åtte solfester eller sabbater. I tillegg markeres månefasene med såkalte esbater, et uttrykk som kan oversettes med lystighet eller lystig lag.

- De åtte solfestene markerer den hornede Gudens fødsel, liv og død: Det starter med yule 21. desember. Da er det vinter, naturen er “død”, og et nytt år begynner. Modergudinna føder solbarnet, tilbederne legger det mørke bak seg og vender seg mot lyset, forteller Winje.

- Deretter følger imbolc i februar, vårjevndøgn i mars, beltane i overgangen april/mai, midtsommer 21. juni, lammas 1. august, høstjevndøgn 21. september og samhain (Halloween) 31. oktober, før alt begynner forfra igjen ved yule. Denne rytmen har moderne wicca hentet fra gammel keltisk religion.

Ritualers betydning

- Esbatene, som altså markerer fullmåne, er også viktige for livet i en Wicca-sirkel - en coven. Det er ved disse anledningene man driver praktisk, magisk arbeid som healing, meditasjon og undervisning - det som skal til både for at en coven skal bli noe mer enn kun en sosial gruppe, og for at nye medlemmer skal forberedes til innvielser, forteller Winje.

- Innvielser kjenner vi fra mange religioner og trossamfunn, sier Winje, og fortsetter: - Wicca-tilhengerne praktiserer innvielse i tre grader: i den første graden blir man viet til heks og til prest eller prestinne.

- Andregradsinnvielsen finner sted når man anses som moden nok til å lære opp nye hekser, mens tredjegraden er en form for bryllup mellom Gudinna og Guden - et rite som har sine forbilder i blant annet antikke fruktbarhetsreligioner.

Mange felles trekk

De mange nyhedenske religioner har en del trekk til felles:

• man dyrker gjerne mange guder
• man legger vekt på feminine verdier
• gudene er ikke spesifikt gode eller onde, men forstås snarere som mektige vesener eller krefter
• den religiøse opplevelsen retter seg mot her og nå, ikke mot det hinsidige
• praksis teller mer enn tro
• et gnostisk element, det vil si at de er mer opptatt av å tilgjengeliggjøre det som anses som skjult kunnskap enn av “blind tro” og overgivelse til en guddom
• de er antiautoritære
• de preges av bevisstheten om et forvalteransvar for naturen
• de er gjerne positive til rus og seksualitet som elementer i det religiøse