Debatten om kildene til informasjon om Jesu liv, og kjetternes plass i kristendommen, har vært blant de mest populære på Dagbladets nettsider.

Nå har religionshistoriker Einar Thomassen postet sitt siste innlegg i den langvarige disputten med teolog Torleif Elgvin.

- Seriøse kilder

Striden startet da Torleif Elgvin, førsteamanuensis i bibelfag og jødiske studier ved Høgskolen i Staffeldtsgate, kommenterte en artikkel om Judas-evangeliet i Dagbladet.

Elgvin hevdet det kun er de fire kanoniserte skriftene i Det nye testamentet som historikere og bibelforskere betrakter som seriøse kilder til informasjon om hva den historiske Jesus sa og gjorde.

Thomassen er uenig. De kanoniske evangeliene ikke er vesensforskjellige fra de “apokryfe” evangeliene som historiske kilder, mener han. Dette er tekster som ikke kom med i Bibelen.

Han mener også at de kanoniske evangeliene gir en begrenset historisk forståelse av Jesu liv og virke.

- Vanskelig for å godta

Thomassen er professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er opptatt av hvor vanskelig det ofte er for teologer å ta til seg en vitenskapelig betraktningsmåte.

- Det som er konstituerende for teologien fant sted i en førvitenskapelig tidsalder, nemlig på 300- og 400-tallet, da utvalget til Bibelen ble fastslått og den kristne lære avgrenset, sier han.

- Teologer har ofte vanskelig for å godta at religionen alltid utvikler seg, sier Thomassen.

De fleste alternative beretninger om Jesu liv og virke har gått tapt, men enkelte skrifter har overlevd.

Judasevangeliet og Nag Hammadi-biblioteket er tekster som har vært skjult i nesten to tusen år før de dukket opp igjen i vår egen tid. Tekstene er skrevet på koptisk og Einar Thomassen er én av kun 30 eksperter på dette språket.

- Tekstene er kjetterske kilder til Jesu liv og lære, og presenterer altså alternative fortolkninger av kristendommen. En del av informasjonen i de kjetterske tekstene avviker i form og innhold fra det vi leser i de nytestamentlige evangeliene, sier Thomassen.

- Religiøs intoleranse

Han er opptatt av kristendommens tilblivelseshistorie og mener også at kristendommen innførte en ny type religiøs intoleranse.

- Behovet for å eie den sanne kristne tradisjonen innebar også en trang til å kontrollere andres tanker.

- Kjetter-begrepet er i seg selv oppfunnet av kristendommen, og viser til tro som avviker fra den offisielle kirkes lære, altså oppfatninger som avviker fra de rettroendes.

- Man finner ikke samme trangen til kontroll noe annet sted blant antikkens religioner, sier Thomassen.

Konkurrerende fortolkninger

Kristendommens behov for å utdefinere konkurrerende fortolkninger fikk skjebnesvangre følger.

I de første 100 årene etter kristendommens seier i Romerriket tok kristne livet av flere kristne kjettere enn de romerske myndighetene hadde henrettet av kristne de 300 årene i forveien, i følge Thomassen.

Gnostikerne var blant de kjettere som ble forsøkt utrensket av den kristne rettroenhetens beskyttere.

Gnostisisme kommer fra det greske ordet gnosis, som betyr kunnskap eller innsikt på gresk.

Det knyttes ikke til en type innsikt som oppnås ved hjelp av ren fornuft, men en søken etter kunnskap om tingenes og verdens orden, via en personlig opplevd åpenbaring, en direkte, «umediert» innsikt.

Gnostiske tekster beskrev en ukjent Gud, men de kalles kristne fordi de så på Jesus som frelseren.

Jesu lære

Thomassen mener jødekristendom og gnostisisme tilhører en annen gren av kristendommen med røtter tilbake til de første kristne.

Der den ortodokse kristendom er opptatt av at Jesus var Guds sønn og vektlegger hans død og oppstandelse, virker det i følge Thomassen som denne andre delen av kristendommen setter Jesu lære i sentrum.

- Det tegnes et bilde av en mann som lærte bort visdom eller åpenbarte innsikt. Oppstandelsen er ikke like viktig i disse tekstene som i den ortodokse teologi.

Vekket interesse

Debatten mellom de faglige tungvekterne har gitt overraskende stor respons fra Dagbladets lesere. Enkelte innlegg har fått opp til 350 direkte kommentarer.

- Til sammen er det knyttet over 2 000 innlegg til denne debatten, og det er svært mye på et forholdsvis tungt tema. I Dagbladet er vi selvfølgelig glad for å ha fått en størrelse som Einar Thomassen på banen, sier Astrid Meland, leder for Magasinet på nett i Dagbladet og journalisten bak Judas-artikkelen som utløste ordvekslingen.

Religion i utvikling

Einar Thomassen sier han ikke har brukt særlig med tid på å studere lesernes tilbakemeldinger og nøyde seg med en liten titt.

- Jeg er litt forskrekket over den uvitenhet og råhet som preger mange av innleggene. Tilbakemeldingene viser først og fremst at folk tror det de vil tro, sier Einar Thomassen.

Lenke:

Dagbladet: Judas var en judas likevel