Rammeplan for barnehagen forutsetter at barnehagen skal markere ulike religiøse høytider.

I tillegg skal barnehagen legge til rette for at barna får anledning og ro til undring og ettertanke.

- Høytidsmarkering er gjennomførbart i barnehagen – så sant en ikke blander inn forkynnelse eller påvirker barna i retning av én bestemt religion eller ett bestemt livssyn, sier førstelektor Geir Winje ved Høgskolen i Vestfold.

- Ja, det er ikke bare gjennomførbart, men det stimulerer barnas empatiske oppmerksomhet på hverandre. Å av og til ha fokus på egen eller andres tros- eller livssynstilhørighet kan bidra til økt respekt for både en selv og andre.

- Og de temaene som tas opp i religionenes kunst og fortellinger er interessante for mange barn. De kan i en barnegruppe bearbeides i både en religionsspesifikk og en mer allmenn retning.

Dette er noen av konklusjonene Winje trekker etter å ha arbeidet med markeringer av ulike religiøse høytider i en menighetsbarnehage i Tønsberg.

Feiring vs. markering

Winje og barnehagen valgte å arbeide med FN-dagen, allehelgensdag/halloween og den hinduiske lysfesten divali.

- Et hovedpoeng er uansett å etablere et skarpt skille mellom feiring og markering. En høytidsfeiring hører privat- og menighetslivet til, mens en markering godt kan finne sted i en barnehage eller på en skole.

- Mens feiring innebærer religiøs praksis, består en markering bare av samtaler og handlinger som ikke er forkynnende eller involverende.

- Formålet med en høytidsmarkering er de barna som tilhører den aktuelle religionen skal få litt anerkjennelse for dette i barnegruppen, og at alle skal få lære litt om hverandres trosbakgrunn. Det hele ivaretatt av trygge voksne med den nødvendige kunnskap og respekt, sier Winje.

Fast mal

Noen dager før selve markeringen fikk barna vite at en høytid nærmet seg, litt om hvem som feirer den og hvor i verden den feires.

Dersom de foresatte er innforståtte med det, kunne man knytte denne presentasjonen til de barna i barnehagen som skal delta i feiringen.

- I denne fasen brukte vi gjenstander som vi stilte ut på en ”undringshylle”, bøker med illustrasjoner og annet materiell som stimulerte barnas nysgjerrighet, sier Winje.

Den dagen høytiden ble markert, fikk barna presentert fagstoff – gjerne i kombinasjon med egnede fortellinger, bilder eller gjenstander.

- I tillegg la vi opp til aktiviteter som fungerte utdypende, for eksempel formingsaktiviteter, leker eller matlaging som sto i et naturlig forhold til den aktuelle høytiden, sier Winje.

I etterkant av barnas møte med fortellingene ble det gjennomført strukturerte så vel som ustrukturerte samtaler rundt de temaene som ble aktualisert – både religiøs og mer allmenn tematikk.

- Her gjelder det å finne fram til balansepunktene: Barn i denne alderen skal få slippe å oppleve at alt forklares og plasseres i personalets kunnskapsoversikter. På den annen side skal de også skånes mot voksnes eventuelle mangel på kunnskaper om religioner og livssyn. Manglende kunnskap erstattes ofte av fordommer.

- Vi markerte FN-dagen før vi markerte de religiøse høytidene. Vi ønsket på denne måten å åpne prosjektet med et sterkt fokus på solidaritet, samtidig som responsen fra de foresatte tydet på at dagen hadde relevans for alle, sier Winje.

Markering av divali

Noen av barna var spesielt glade i faktabøker.

- De hentet fram bøkene daglig, ville ha oss til å lese og forklare, repeterte og oppdaget stadig nye ting.

De gjenkjente snart den hinduiske gudinnen Lakshmi og puja-settet (utstyr til bruk ved tilbedelse og ofring til guder i hinduismen) som sto på ”undrehylla”, og interessen deres smittet over på flere barn.

- De var derfor godt forberedt da vi noen dager senere skulle markere den hinduiske lysfesten divali.

- Vi samlet først barna for å fortelle en historie om Lakshmi, som – nettopp under divali – hjalp en fattig kvinne. Deretter så vi på og snakket sammen om artefaktene fra hylla, sier Winje.

Særlig puja-settet initierte mange spørsmål, og samtalen dreide seg om både ritualer og måltider.

- Vi snakket også sammen om hinduismen mer generelt, blant annet om alle gudene, om India, Sri Lanka og om hinduer i Norge. Barnas innspill bidro videre til at vi trakk noen tråder fra Lakshmi og puja-settet til Jesus og nattverdsettet, sier Winje.

Etter samlingsstunden ble barna oppfordret til å male telys i mange farger, for så å plassere dem på fat med sand.

- Denne aktiviteten ble valgt på grunn av lysene som tradisjonelt tennes under divali. Samtalen barna imellom handlet delvis om Lakshmi og divali, delvis om lysene som skulle pynte bordene til måltidet denne dagen, og delvis om helt andre ting, sier Winje.

Rolig samtale

– En annen viktig erfaring er at mange barn helt fra treårsalderen setter pris på en stille og rolig samtale om viktige spørsmål, sier Winje.

Resultatet av prosjektet presenteres i boka En verden av muligheter, Universitetsforlaget, som kommer ut i disse dager.