Religionsskryt til norsk skole

Det har vært sagt at norsk skole ikke viser nok respekt for den enkeltes overbevisning. - Men sammenlignet med de europeiske landene er vi i fremste rekke hva gjelder håndtering av religion i skolens virksomhet, mener forsker Heid Leganger-Krogstad.

Publisert

Ny formålsparagraf

5. desember vedtok Stortinget enstemmig to nye formålsparagrafer, en for barnehagen og en for opplæringen.

Se også:
- Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

De fleste fagfolk er enige om at den nye formålsparagrafen i skolen har erstattet en paragraf med et utdatert innhold. Integrering handler om noe helt annet enn assimilering og å “bli som oss”.

Den nye formålsparagrafen tar utgangspunkt i den forskjellighet som kjennetegner mennesker som går på skolen i dag.

Statsråden har selv uttalt at skolen nå har kvittet seg med en antikvitet, og bekrefter det mange lærere har visst i lang tid.

- Skolen har nå fått en formålsparagraf som passer inn i dagens praksis. Det er lenge siden skolen sluttet å tenke at den skulle drive med kristen oppdragelse, i den betydning at målet var at elvene skulle få en kristen tro, sier Erling Birkedal.

Han var medlem av det regjeringsoppnevnte Bostad-utvalget.

- Skolen har nå fått et grunnlag og et speil å prøve skolens virksomhet på, fortsetter han.

Nøytralitet betyr ikke fravær av religion

Erling Birkedal.
Erling Birkedal.

Det var formålsparagrafen som var problemet da Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg etterlyste disse sentrale prinsippene i KRL-faget: kritisk, objektiv og pluralistisk.

Faget ble lest som et ledd i kristen oppdragelse. Faget er revidert i flere omganger og fyller nå kravet om saklighet og objektivitet. 

- Integrering av mennesker med ulik religiøs tilhørighet fører til fornyet interesse for religionsundervisning både i Europarådet, EU og OSSE. Alle trenger å lære om flere religioner enn sin egen, sier forsker ved Det teologiske Menighetsfakultet Heid Leganger-Krogstad.

Land uten religionsundervisning i Øst-Eurupa innfører religion og land med opplæring i egen religion innfører kunnskap om flere religioner, mener hun.

Enkelte skoleledere og rektorer har tolket Strasbourg-dommen dit hen at skolen må holde avstand til religionene. De ønsker en religionsfri og sekulær skole. Men forskeren mener at dette er en helt gal tolkning av dommen.

Ikke et krav i menneskerettighetene

- Skole uten religion er ikke et krav i menneskerettighetene, snarere tvert om. Skolen skal gi religionsmangfold, mener Leganger-Krogstad.

- Skole er ikke et religionsnøytralt område. Religion berører alle livsområder og ingen fag er nøytrale i forhold til religion, fortsetter hun.

Heid Leganger-Krogstad.
Heid Leganger-Krogstad.

Religion er synlig tilstede i fag som kunst og håndverk, kroppsøving, mat og helse, norsk, samfunnsfag og naturfag.

Både politikere og representanter fra Human-Etisk Forbund har omtalt den norske skolen som “elendig” på integrering av mennesker med ulik religiøs tilhørighet.

- Dette er jeg sterkt uenig i, sier Leganger-Krogstad.

- Med ny formålsparagraf for skolen og den nye RLE-faget er vi helt innenfor internasjonale krav, og skoleledere kan med stor trygghet drive virksomheten forankret i en kristen og humanistisk tradisjon, samtidig som de er åpne for mangfoldet.

Enhver virksomhet med respekt for seg selv har en visjon. I skolesammenheng har dette kommet til uttrykk med mange egenformulerte strategidokumenter.

- Mange av visjonene er uten verdiforankring, fortsetter Leganger-Krogstad.

– Skolen kan trygt bruke den nye formålsparagrafen. Jeg er opptatt av om skolens visjon stemmer overens med formålet, eller skolens mandat. Nå bør de heller konsentrere seg om hvilke konsekvenser formålet har i den aktuelle konteksten, avslutter Leganger-Krogstad.

Foreldrerettsprinsippet står sterkere

Peder Gravem.
Peder Gravem.

For første gang har nå både barnehage og skole fått et felles formål, og grunnskole og den videregående opplæring har fått en felles kurs.

- Den nye formålsparagrafen løfter fram foreldrerettsprinsippet og den enkeltes overbevisning som det sentrale, sier professor ved Det teologiske Menighetsfakultet Peder Gravem.

- Det at foreldre kan søke om fritak fra aktiviteter de mener strider mot egen overbevisning, sikrer at skolen kan ivareta prinsippet om pluralisme og likeverd.

Skolen har en lang tradisjon i å tenke at foreldrene har det primære oppdrageransvaret, følgelig har skolen gjennom mange år sett det som en naturlig sak å samarbeide med hjemmet.

- Skole og hjem har en felles viktig oppgave med å lære barn om sitt eget ståsted hva gjelder religion, livssyn og etikk. Dette danner grunnlaget for en vellykket deltakelse i et flerkulturelt fellesskap, avslutter Gravem.