Etterlyser forskningsløft i norsk reiseliv

I regjeringens satsing på reiseliv er forskningen levnet liten plass. For bransjen er dette kritisk, mener instituttleder Truls Engstrøm ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger.

Publisert
Turister på Nordkapp. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Turister på Nordkapp. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Skal bransjen bli bærekraftig, trengs en tydelig satsing på forskningsbasert kunnskap, mener instituttlederen ved UiS, som er svært skuffet over regjeringens nye reiselivsstrategi, som ble lagt fram 11. april.

– Det er et skrikende behov for stadig påfyll av forskningsbasert kunnskap i reiselivsbransjen. Reiseliv er fortsatt ett av de dårligst dokumenterte områdene av norsk samfunns- og næringsliv. Historisk har det vært få ressurser til reiselivsforskning i Norge, sier Engstrøm

Han synes det er på høy tid med et flerårig nasjonalt forskningsprogram på turisme og reiseliv.

Langsiktig forskning

– Innovasjon er dessuten kritisk for en næring som må kunne snu seg etter internasjonale trender. For å sikre næringens framtid trengs strategisk og langsiktig forskning som går i dybden på bransjens utfordringer over tid, sier han.

I regjeringens satsing på reiseliv inngår det også et strategisk råd for reiseliv. Men heller ikke her er noen forsknings- eller utdanningsinstitusjoner representert.

– Det er et paradoks at dette rådet skal diskutere hvilken reiselivskompetanse landet trenger, uten at noen utdanningsinstitusjoner er med, sier Engstrøm.

Verdifull næring

– Reiselivsnæringen er en viktig verdiskaper for Norge, konstaterer Engstrøm.

Han er uenig i at verdiskapingen i bransjen er lav, slik BI-professor Torgeir Reve tidligere i år tok til orde for i norske medier. For eksempel er det i noen tilfeller innen hotellnæringen slik at det er eiendomsselskaper som tjener pengene, mens driftsselskapene ikke går like godt.

Innen serveringsnæringen representerer også lave etableringshindre et press på lønnsomheten.

Derimot er han enig med Reve i at det formelle kompetansenivået i norsk reiseliv kan heves.

– Reiseliv dreier seg om mye mer enn ren turisme. Og verdiene kan ikke alltid telles i kroner og øre.

– For i tillegg til at reiseliv er en betydelig næring i seg selv, som representerer mange arbeidsplasser, bidrar næringen også til å skape verdier på mange andre områder i samfunnet, sier Engstrøm og eksemplifiserer:

– Reiselivsnæringen produserer infrastruktur for andre næringer og bidrar til å opprettholde både næringsgrunnlag og bosetning i mange distrikter. Man kan vanskelig tenke seg et moderne Norge uten mange av de reiselivsbedriftene som til dels har lav lønnsomhet, som kafeer, restauranter, hoteller og deler av transportnæringen.

– Turister kjøper varer i butikker og bruker offentlige transportmidler. Dermed skaper de grunnlag for et mye større tilbud enn man ville hatt med bare lokale kunder, forklarer Engstrøm.

Debatt om kursendring

Fiskemulighetene langs norskekysten trekker til seg stadig flere turister. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Fiskemulighetene langs norskekysten trekker til seg stadig flere turister. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Reiselivet er også viktig for kultur- og samfunnsliv, ikke minst knyttet til spredning av kunnskap og kjennskap til norske regioner og norsk næringsliv.

– Selv om lønnsomheten når det gjelder overnattinger og servering kan variere, er det langt mer som må tas med når verdien av reiselivet skal telles og måles, mener Engstrøm.

I debatten om utfordringene norsk reiseliv står overfor har NHO Reiseliv ytret ønske om en kursendring for næringen. Ifølge NHO har næringen tapt markedsandeler og konkurranseevne jevnt og trutt gjennom mange år.

Samtidig hevdes det at næringen ofte framstår som fragmentert, lite kostnadseffektiv, lite kunnskapsbasert, med lav produktivitet og lønnsomhet og med en svak evne til langsiktige investeringer.

Roper varsko

Også Innovasjon Norge roper nå varsko for næringen i 2012. En sterk norsk krone og et Europa i krise er ikke et godt utgangspunkt for norsk reiseliv. Innovasjon Norge vil derfor satse enda sterkere på det norske markedet i 2012.

Engstrøm er enig i at det er på tide med en kursendring i norsk reiseliv.

– For å gjøre næringen konkurransedyktig og bærekraftig trengs en sterkere satsing på forskning og utdanning, slår Engstrøm fast.

Mennesker og tall

Truls Engstrøm. (Foto: Elisabeth Tønnessen)
Truls Engstrøm. (Foto: Elisabeth Tønnessen)

– Og undervisningen i reiseliv på høyere nivå må selvsagt være forskningsbasert. Ellers blir det aldri noe mer enn fagskoleutdanninger, sier Engstrøm, som legger til at forskning og utdanning selvsagt må ha en tett kobling til praksisfeltet.

Han mener bransjen trenger gode hoder som kan jobbe med både mennesker og tall. Ved UiS tilbyr Norsk hotellhøgskole derfor en servicefokusert økonomi- og administrasjonsutdanning fra grunnutdanning til doktorgradsnivå.

Blant annet er serviceledelse, personalledelse, turistatferd, markedsføring og bedriftsøkonomi obligatoriske emner ved utdanningene.

– Det bransjen trenger mer av er folk som både kan skape gode møter mellom mennesker og håndtere økonomi, konstaterer Engstrøm.

Morgendagens reiseliv

Ifølge instituttlederen trengs det særlig mer forskning på hvordan reiselivsnæringen kan øke lønnsomheten, hvordan reiselivet kan utvikles, turisters interesser og atferd og deres beslutninger som forbrukere, for eksempel hvordan de bruker sosiale medier i sine reisevalg.

– Det holder ikke bare å benytte utenlandsk forskning. Man må utvikle kunnskap for en norsk kontekst, mener Engstrøm.

Også det nasjonale senteret for reiselivsekspertise i Norge, NCE Tourism, er opptatt av behovet for denne typen forskning og ønsker seg en sterkere satsing på reiselivsforskning i Norge. Truls Engstrøm representerer Norsk hotellhøgskole i dette styret.

– Vi ønsker oss en nasjonal forskerskole innen reiseliv. Da kunne denne forskningen virkelig fått et løft, sier Engstrøm.