Studenter som ofte kom med unnskyldninger i forkant av viktige oppgaver hadde større sannsynlighet for å gjøre dette når de var på sitt mest opplagte i sin døgnsyklus. (Foto: Antonio Guillem / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi ødelegger mest for oss selv når vi er opplagt
A-mennesker som skulle ta intelligenstester tidlig på dagen kom med flere unnskyldninger og tvilte mer på egne resultater enn om de tok testene på kvelden. B-mennesker ødela mest for seg selv på kvelden.
Vi har vel alle hørt kollegaer eller talere i bryllup unnskylde stemmen og klage over dårlig hals rett før en presentasjon eller en tale. Og noen av oss har kanskje også en venn eller en venninne som rett og slett slutter å lese når presset rundt en eksamen blir for stort?
Kanskje er du en av dem som gjerne kommer med unnskyldninger overfor egen prestasjonsevne når det virkelig gjelder?
Nå har forskere ved University of Indiana i USA funnet ut at de som oftest kommer med unnskyldninger, eller utfører såkalt selvhemming, før viktige oppgaver har størst sannsynlighet for å gjøre dette når de er mest opplagte.
Forskerne bak studien hevder at dette tyder på at det psykologiske fenomenet selvhemming krever årvåkenhet og at vi er på topp når saboteringsstrategien skal legges.
Beskytter egoet
Fenomenet selvhemming kan dreie seg om flere ulike ting, slik som blant annet at man gjør uhensiktsmessige ting i forkant av en viktig oppgave. Det kan både være handlinger, som at du slutter å lese før en prøve, og unnskyldninger som «jeg er ikke helt i form om dagen». Dette gjør man for å beskytte egoet mot et potensielt nederlag, og fenomenet kalles også for selvsabotasje.
Selvhemming kan være alt fra unnskyldninger om for eksempel hodepine og stress, til handlinger som direkte saboterer prestasjonsevnen, slik som bruk av sløvende rusmidler.
I den nye studien har forskerne sett på unnskyldninger i forkant av en intelligenstest. De ville undersøke om det var forskjeller i når på dagen deltagerne kom med flest unnskyldninger, i forhold til hva slags døgnrytme de hadde. A-mennesker står tidlig opp og er på sitt mest produktive og opplagte tidlig på dagen, mens B-mennesker liker å sove lenge og er mer aktive om kvelden.
Påvirket av døgnrytmen
I forkant av undersøkelsen skulle de 237 deltagerne fylle ut ulike spørreskjemaer som hjalp forskerne å kategorisere dem som A- eller B-mennesker. De måtte også svare på spørsmål som ville avsløre for forskerne om deltagerne hadde tendenser til selvhemming eller ikke.
Deltagerne ble så tilfeldig fordelt i to ulike grupper. Den ene gruppen skulle ta to intelligenstester tidlig på morgenen, mens den andre gruppen skulle ta disse på kveldstid. Begge gruppene inneholdt både A- og B-mennesker.
Deltagerne trodde forsøket dreide seg om kulturelle forskjeller i intelligenstester og ble ikke fortalt den virkelige hensikten med forsøket før etter at de hadde fullført testene.
På den første testen, som var en språktest, fikk alle deltagerne beskjed om at de hadde fått over 94 prosent riktig, selv om de hadde fått et langt dårligere resultat. Deltagerne fikk også beskjed om at de, basert på dette resultatet, sannsynligvis ville gjøre det bra på den neste testen. Dette gjorde forskerne for å sette skru opp forventningene til neste test og for å vekke usikkerhet hos deltagerne som hadde tendenser til selvhemming.
Den andre testen var en ikke-språklig intelligenstest, der deltagerne blant annet skulle sette abstrakte figurer i system. Halvparten av deltagerne ble tilfeldig utvalgt og fikk beskjed om at denne testen var avhengig av stressnivå, og at resultatene kunne bli dårligere dersom man var stresset. De andre fikk beskjed om at stress ikke ville påvirke resultatene.
I forkant av testen skulle alle deltagerne svare på om de trodde de kom til å gjøre det bra og om de følte seg stresset.
Forskerne ville se om deltagerne som hadde vist tendenser til selvhemming og som i tillegg hadde blitt fortalt at stress påvirket resultatene, ville benytte seg av den gylne muligheten til å si at de følte seg stresset i forkant av testen.
Forskerne fant ut at deltagerne snakket mer om usikkerhet og stress når testene ble tatt på et tidspunkt som egentlig skulle passe godt inn i døgnrytmen deres.
Skyldte på stress og trøtthet
I gruppen som ble fortalt at stress ikke ville påvirke resultatet i test nummer to, fant forskerne at selvhemmerne da heller oppga på forhånd av studien at de følte seg trøtte og slitne.
Forskerne bak studien mener dette resultatet står i motsetning til det man kunne forvente, nemlig at for eksempel A-mennesker kom med flere unnskyldninger når de var uopplagte. Forskeren tror at resultatene kan tyde på at slik selvhemming krever planlegging og mental årvåkenhet. A-mennesker er mest opplagte på morgenen og B-mennesker på kvelden.
Det er likevel svakheter ved studien som gjør at man ikke kan komme med noen endelige konklusjoner. Det var bare 196 deltagere med i studien, og de var i tillegg ikke tilfeldig utvalgt. De var psykologistudenter, og dette kan påvirke resultatene. Kanskje har psykologistudenter større sannsynlighet for å sabotere for seg selv? I tillegg er det mange ting som kan samvariere med døgnrytme og om man er et A- eller B-menneske. Disse tingene kan da kanskje være den egentlige forklaringen på resultatene. Funnene må derfor bekreftes i andre studier.
Referanse:
Julie Eyink m.fl.: Circadian variations in claimed self-handicapping: Exploring the strategic use of stress as an excuse. Journal of Experimental Social Psychology. 2. August 2016.
