Å være i et nært parforhold er et grunnleggende behov for de fleste av oss, og gir tilfredshet. Det beskytter også mot dårlig helse, viser utallige studier. Som at gifte oftere overlever hjerneslag, som forskning.no skrev om i 2016.

Men vi er likevel ikke mest lykkelig når vi er sammen med barna våre eller partneren vår, ifølge en ny studie.

Folk flest rapporterer at de får mer lykkefølelse av å henge sammen med venner, ifølge en studie fra Southern Methodist University og Michigan State University i USA.

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Personality and Psychology.

Joar Vittersø er professor i samfunnspsykologi ved UiT Norges arktiske universitet. I 30 år har han forsket på lykkefølelse og livskvalitet og hvordan den arter seg.

- Dette er en svært solid og grundig studie, som går mer i dybden på hva som gjør oss tilfredse enn mange tidligere studier har gjort, sier han til forskning.no.

Deltakerne rangerte typiske samvær

Mer enn 400 deltakere ble bedt om å tenke tilbake på stunder når de var sammen med venner, kjæresten/ektefellen eller barna, og hva de gjorde sammen.

Så skulle de rapportere hvilken følelse de satt igjen med etter samværet. Som for eksempel om det var meningsfylt, og om de ble lykkelig eller tilfreds av det.

Følelsen skulle rangeres fra null (nesten aldri) til seks (nesten alltid).

Resultatet ble at deltakerne oftere oppga at samvær med venner gjorde dem tilfreds.

Ultra-sosiale vesener

I lykkeforskningens spede begynnelse fokuserte forskerne mye på ytre faktorer som inntekt, bostandard og arbeidsliv. Men de siste årene har forskerne i større grad lett mye mer i det sosiale livet vårt for å finne svar, forklarer Vittersø.

- Først og fremst viser studien hvor mye tilfredshet henger sammen med det sosiale livet vårt, vi er rett og slett ultra-sosiale vesener, sier Vittersø.

Men for ham er det ikke noen nyhet at vi er mer lykkelige sammen med venner enn med våre nærmeste.

- Det nye som disse forskerne gjør, er at de går lengre ned i hvorfor det er slik. De får godt frem flere nyanser og dimensjoner på det store lerretet over hva som gir tilfredshet, sier professoren.

Han mener det er A-laget av forskere på livskvalitet som har laget studien, og Vittersø kjenner Richard Lucas godt.

Forskjell på aktiviteter

Det kan unektelig høres rart ut at vi ikke er lykkeligst når vi er sammen med våre nærmeste. Så hvordan kan dette henge sammen?

Forskerne fant ut at nøkkelen ligger i hva vi gjør sammen med andre.

- Dette har nok ikke med selve de fundamentale relasjonene å gjøre, men snarere med at vi gjør ulike aktiviteter sammen med familien og venner, forklarer Nathan Hudson i en pressemelding.

- Vi gjør mer lystbetonte ting sammen med venner, som gir oss positive følelser der og da. Som å gå tur, dra på kino, kafe, spille fotball eller bare prate om livet og få støtte, utdyper Vittersø.

Da forskerne kontrollerte for at vi typisk oftere gjør kjedeligere ting sammen med kjernefamilien i motsetning til hva vi gjør med venner, var utfallet nokså likt.

Da er det ikke lenger noen forskjell på den gleden vi opplever sammen med venner og den gleden vi opplever sammen med familien.

Flere dimensjoner

Likevel gir samvær med partner større utslag på hvor fornøyde vi er med livene våre.

Tiden vi bruker sammen med partneren vår er viktigere enn tiden sammen med venner, sier han.

- Dette viser at det er flere dimensjoner i lykkefølelse. Tilfredshet, gode opplevelser og hva som gir en dypere mening med tilværelsen, understreker Vittersø.

For eksempel gir trening stor grad av mening og positive følelser, selv om mange også oppgir negative følelser når de trener.

Gjør mindre trivielle ting med de nærmeste

Når deltakerne var sammen med kjæresten gjorde de typisk ting som å spise sammen, slappe av eller være sosiale.

Deltakerne gjorde mye av det samme når de var sammen med venner. Men forskjellen var at de lystbetonte aktivitetene fylte større deler av tiden.

To tredeler av tiden de var sammen med venner oppga de at de nøt det sosialt samværet, mens det utgjorde bare 28 prosent av tiden de var sammen med partneren.

- De kunne velge mellom 20 aktiviteter, inkludert sosialt samvær. Vi tolker det som at sosialt samvær betyr at de ikke gjorde ærend, så på TV eller trente i denne tiden, for eksempel, skriver Nathan W. Hudson til forskning.no.

Men det er åpenbart subjektivt hvordan deltakerne tolket spørsmålet, innrømmer han.

Foreldreparadokset

Når deltakerne var sammen med barna sine, brukte de enda mer av tiden på ting som ga negative assosiasjoner, som lekser og pendling.

Likevel rapporterte deltakerne at de opplevde det som positivt å passe på barna sine, som var det de brukte mest tid på.

Vittersø trekker frem foreldreparadokset som ble oppdaget for noen år siden, som viser noe av det samme.

Å få barn er et ønske hos mange, og mange trekker frem barn og barnebarn som det mest meningsfylte i livet.

- De fleste tenker jo at det å få barn vil gjøre dem lykkeligere. Men det ser ikke ut til å være så enkelt. Folk blir ikke lykkeligere når de får barn, viser mange undersøkelser, sier han.

Barn kan slå negativt ut på lykkefølelsen, selv om den effekten er mindre i Norge enn i mange andre land.

Det er jo mye bleieskift, nattevåk og kjedelig husarbeid som følger med det å ha barn.

- Å legge det samme puslespillet i det uendelige med en treåring kan også bli monotont. Men samtidig er det barn som gir mest følelse av mening, understreker Vittersø.

Men forskningen på hvordan barn påvirker lykkefølelsen er sprikende. Økonomi og alder spiller blant annet inn.

Mye å lære av franskmenn

Familielivet innebærer en del forpliktelser som kan være anstrengende.

- Det er mer fart og aktivitet knyttet til vennskap. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi bør gjøre mer av slikt med familien, mener Vittersø.

Noen ting passer best å gjøre sammen med venner.

Men det er et tankekors hvor lite tid vi bruker på enkle ting som gir oss livsglede, som et godt samvær rundt middagsbordet, mener han.

Studier viser at franskmenn er flinke til å glede seg over måltider i hverdagen, og det sosiale rundt måltidene er en viktig del av matopplevelsen.

- Vi vet at det kan være stusselig å spise alene. Franskmenn er flinkere til å nyte et langt måltid sammen med andre. Der kan nok både nordmenn og amerikanere har noe å lære. Det gir jo ikke mening å sluke maten, for å kunne gå raskt over til aktiviteter som er mye kjedeligere, sier Vittersø.

Tidsparadoks

De aktivitetene som gir deltakerne størst lykkefølelse, er:

Seksuell aktivitet, trening, åndelige aktiviteter, å være sosiale, annen underholdning, å ta oss av barna, slappe av, spise og lese.

På den andre enden av skalaen er det å studere, bruke mobiltelefonen, trene og jobbe som gir minst lykkefølelse. Altså aktiviteter som de fleste av oss bruker mye tid på.

Det deltakerne føler gir dem mest mening i tilværelsen, er seksuell aktivitet, åndelige aktiviteter, passe barna, være sosiale og trene, i den rekkefølgen.

Gjør hyggelige ting sammen

Psykologiprofessorene Nathan Hudson, Richard Lucas og M. Brent Donnellan, og Hudson mener at studien har et viktig budskap:

- Det er viktig å skape muligheter for hyggelige erfaringer sammen med romantiske partnere og egne barn, og virkelig sette pris på disse stundene, skriver de.

Dersom familielivet derimot bare består av pliktoppgaver som husarbeid og barnepass, er Hudson redd det ikke vil gjøre folk så veldig lykkelige.

Gjør vi de aktivitetene som vi setter pris på med venner, er vi like tilfredse med å være sammen med partneren.

- Studien gir slik sett et optimistisk syn på familien og tyder på at folk flest trives med sine kjærester og barn, mener forskerne.

Slekten gir både mening og irritasjon

Et annet interessant funn ved denne studien, er at samvær med storfamilien kan gi en del negative følelser. Men samtidig oppgir de fleste at det oppleves som meningsfullt.

- Det er kanskje et uttrykk for at mange kan ha ambivalente følelser til foreldre, mens det samtidig er godt å være nær dem, sier Vittersø.

Dette understreker at det er flere dimensjoner i tilfredshet med livet, lykkefølelse der og da, tilfredshet generelt og å gjøre det som gir mening.

Referanse:

N. Hudson, R. Lucas mf: Are We Happier With Others? An Investigation of the Links Between Spending Time With Others and Subjective Well-Being. Sammendrag. Journal of Personality and Social Psychology. Utgave 3, 2020.

Les også

Genene dine har mye å si for hvor lykkelig du er