De fleste får en nesestyver eller møter motbakker en eller flere ganger i livet. Mens noen blir engstelige, deprimerte eller misfornøyd, synes andre livet er godt, tross utfordringer de har hatt.
Den siste gruppen er mer psykisk motstandsdyktig eller robust.
Men hva påvirker om vi er godt rustet mot påkjenninger? Er vi født sånn eller blitt sånn?
Vi kan skylde overraskende lite på gener når det kommer til psykisk motstandskraft, viser ny studie.
Tvillinger med helt og delvis like gener
For å finne ut om gener eller miljø påvirker psykisk motstandsdyktighet mest, har psykologer ved Universitetet i Oslo (UiO) gjort en stor studie med nær 2.000 norske tvillinger.
Blant disse var det både eneggede og toeggede tvillinger. Eneggede tvillinger er genetisk identiske, mens toeggede tvillinger har omtrent halvparten likt arvestoff, som andre søsken.
– Basert på denne informasjonen kan vi beregne hvor mye av forskjellene mellom deltakerne som skyldes arv og hvor mye som skyldes miljø, forklarer psykolog Live Skow Hofgaard til forskning.no. Hun er doktorgradsstipendiat ved psykologisk institutt, UiO.
Tvillingene hadde vokst opp sammen, så likheter innad i tvillingparene kunne skyldes både delt familiemiljø og delt genetikk.
Større likhet mellom eneggede enn toeggede tvillinger tyder på arvelighet. Forskjeller innad i tvillingpar skyldes deres ulike opplevelser.
Best rustet mot traumatiske opplevelser
Tvillingparene krysset av i et spørreskjema for hvor mange stressende eller traumatiske hendelser de hadde opplevd. Tvillingene var 63 år i gjennomsnitt, så de fleste hadde opplevd noe motgang i løpet av livet.
I tillegg oppga de om de hadde symptomer på angst eller depresjon og hvor tilfreds de var med livet.
– Vi har sett at man kan være tilfreds med livet selv om man har symptomer på angst og depresjon, så derfor tok vi med to ulike mål på psykisk helse, forklarer Hofgaard.
Hver deltaker fikk en score basert på hvor godt de klarte seg psykisk i forhold til hvor mange vanskelige opplevelser de hadde vært gjennom.
De som klarte seg bedre enn forventet – sammenlignet med andre som hadde opplevd like mange vanskeligheter – ble ansett som robuste.
Så regnet forskerne ut hvor stor rolle arv spilte.
Traumatiske opplevelser
Deltakerne oppga om de hadde hatt en eller flere av disse stressende eller traumatiske opplevelsene:
Problemer på arbeidsplassen, økonomiske problemer, skilt, separert, store konflikter i parforholdet, konflikter med familie, venner, naboer, vært alvorlig syk eller skadet, eller slikt i nær familie, utsatt for alvorlig ulykke, brann eller grovt tyveri, fysisk vold, mishandling eller misbruk, andre alvorlige opplevelser.
De skulle krysse av for antall negative opplevelser, uavhengig av hvor lenge siden de hadde opplevd dem.
Forskerne har så summert antall negative livsopplevelser deltakerne har hatt.
Deltakerne skulle også oppgi symptomer på angst og depresjon, og i hvor stor grad de følte seg fornøyde med livet.
I tillegg oppga deltakerne informasjon om fysisk helse, sosioøkonomisk status, samt psykologiske og sosiale forhold.
(Kilde: Introducing two types of psychological resilience with partly unique genetic and environmental sources).
Eneggede tvillinger dobbelt så like
Hvor psykisk robuste deltakerne var, varierte både blant eneggede og toeggede tvillingpar.
Som forventet fant forskerne ut at eneggede tvillingpar var mer like hverandre i psykisk robusthet. Omtrent dobbelt så like hverandre som de toeggede.
Arv spilte altså en viktig rolle, men hvor stor?
– Vi regnet ut at omtrent 30 prosent av forskjellene mellom deltakerne i hvor godt de klarte seg til tross for vanskelige opplevelser, skyldtes deres ulike gener, sier Hofgaard.
Resten av variasjonen kunne forklares med ulikheter mellom tvillingene, altså ulik miljøpåvirkning, sier forskeren.
Den ene tvillingen kunne være mer tilfreds med livet enn den andre tvillingen til tross for at hun eller han hadde opplevd flere fæle hendelser.
Ulike ressurser i miljøet
Hele 70 prosent av forklaringen på ulik psykisk robusthet skyldes ulike miljøfaktorer.
At miljøet spiller en viktig rolle for hvor godt vi kommer ut av vanskelige opplevelser, handler både om ytre og indre ressurser, forklarer psykologen.
– Både de ressursene vi har i miljøet rundt oss når vi trenger dem og hvor tilgjengelige de er, og ressursene vi har i oss, som har blitt utviklet dels basert på våre livserfaringer, sier Hofgaard.
Ulike livserfaringer
Tvillinger vokser opp i tilnærmet likt miljø. Men når de blir voksne, får de ulike livserfaringer. Noen mister jobben, eller blir skilt. Andre blir alvorlig syke.
– De ulike livene kan også bidra til at de utvikler ulike egenskaper. Den ene kan bli mer optimistisk enn den andre, grunnet ulike erfaringer, sier Hofgaard.
For å finne ut hva som kan bidra til psykologisk motstandskraft, studerte forskerne forskjeller mellom eneggede tvillinger.
– Dette blir som å se for seg at samme genetiske utgangspunkt har levd to ulike liv, og så finne ut hva det har hatt å si for psykisk motstandskraft, sier hun.
Men hvilke miljøfaktorer kunne forklare forskjellene?
– Vi så nærmere på om de tvillingene som var mer robuste enn sine medtvillinger også hadde andre kjennetegn som skilte dem fra tvillingen sin, forklarer Hofgaard.
De så på forskjeller i fysisk helse, sosialt liv, sosioøkonomisk status og psykologiske egenskaper.
Tre beskyttende faktorer
Hos deltakerne som var mer psykisk robust enn sin respektive tvilling, fant forskerne tre klare kjennetegn som var annerledes:
- De levde i gode parforhold. Dette var særlig viktig for å beholde tilfredshet med livet tross motgang.
- De var mer fysisk aktive. Dette forebygget særlig symptomer på angst og depresjon tross vanskeligheter.
- Og de opplevde at det de gjorde i livet var meningsfylt. De fylte livet med meningsfylte aktiviteter, eller fant mening i de aktivitetene de brukte tid på. Dette styrket begge formene for robusthet.
To typer psykisk motstandskraft
Personer som har god psykisk motstandskraft, er bedre rustet mot stressende, traumatiske opplevelser.
Forskerne har delt psykisk motstandskraft, eller det de kaller for psykologisk resiliens, inn i to typer.
Den ene formen for psykisk robusthet er hvis man ikke har, eller sjelden har symptomer på angst eller depresjon, til tross for vanskelige opplevelser.
Den andre er hvis man bevarer eller raskt gjenoppretter følelse av tilfredshet med livet, til tross for vonde opplevelser.
Disse overlapper kun delvis genetisk og miljømessig. Noen gener bidrar spesifikt til å opprettholde glede og tilfredshet på tross av motgang, mens andre beskytter mot å utvikle symptomer på angst og depresjon.
(Kilde: Introducing two types of psychological resilience with partly unique genetic and environmental sources).
Ettersom disse faktorene er forskjellige for de eneggede tvillingene, er sammenhengen uavhengig av genetikk. Og dermed formbare.
– Det å endre livssituasjonen med fokus på disse faktorene kan gjøre oss sterkere i møte med motgang, sier Hofgaard.
Gener påvirker ikke bare direkte
En tidligere studie på tvillinger har påpekt at genene kunne påvirke barna gjennom miljøet foreldrene skaper.
Og at avhengig av om man måler bare den direkte effekten av foreldrenes gener eller også regner inn miljøeffekten av deres gener, øker risikoen for depresjon blant barna fra 19 prosent, til 37 prosent.
Les mer om dette her: Født sånn eller blitt sånn: Dette fant forskerne ut da de undersøkte deprimerte barn
Bør forskes mer på temaet
– Hva vet dere om årsakssammenhengen, eller rekkefølgen i tid mellom erfaringene og de beskyttende miljøfaktorene?
– Dette vet vi ikke nok om. Vi kan ikke være helt sikre på om det for eksempel er opplevd mening i livet som gjør oss mer robuste, eller om det å klare seg bra tross motgang fører til sterkere meningsopplevelse, eller en kombinasjon, sier Hofgaard.
Derfor trengs det videre studier på temaet, mener hun.
– Vi vil gjerne gjennomføre studier som går over lenger tid, slik at vi kan bli mer sikre på årsakssammenheng, sier Hofgaard.
Referanse:
L. S. Hofgaard mf: Introducing two types of psychological resilience with partly unique genetic and environmental sources. Scientific Reports, 21. april 2021.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
