Den siste uken har de fleste med kontorjobber fått enten pålegg eller anbefaling om å jobbe hjemmefra. Det fører med seg noen utfordringer, og det kan kreve en god dose disiplin og planlegging.
Knut Inge Fostervold er psykolog og førsteamanuensis i psykologi ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Han forteller hvordan du kan takle situasjonen så godt som mulig.
Lag et skille!
Mange risikerer i kjølvannet av koronaviruset å måtte jobbe hjemmefra en lengre periode. Noen dager med jobb hjemmefra takler kanskje de fleste – men etter en uke eller to fører det fort med seg noen utfordringer knyttet til motivasjon og struktur.
– Hovedutfordringen er å skape en forskjell mellom jobb og hjemmet ditt. I og med at du er hjemme er det veldig lett for at man blir gående og gjøre både jobb- og hjemmeting samtidig, så man må prøve å skille tydeligere mellom når man er på jobb hjemme og når man er «hjemme-hjemme», for å si det slik. Det å lage gode rutiner på hva du gjør når er viktig, mener Knut Inge Fostervold.
Han mener mye ligger i å ikke glemme eller legge helt vekk strukturen man ellers har i arbeidshverdagen.
– Det jeg anbefaler folk er å lage tydelige skiller, både med hvor du sitter hen, og at du markerer at «nå går jeg hjemmefra og til jobb» - man lager et skille der.
Mindre stress, men økt fysisk belastning
Mange har lang reisevei til jobben, og mange sitter i åpne kontorlandskap der man lett blir utsatt for forstyrrelser i form av summing eller støy. For mange kan hjemmekontor være en etterlengtet avveksling fra slike ting - men å ha hjemmet som arbeidsplass byr ikke kun på fordeler, mener Fostervold.
– Helt åpenbart er det en kjempefordel for de aller fleste at de slipper reisevei og den stressfaktoren det er å komme seg på jobb. Og du har jo bedre plass, som oftest. Det som er problemet er at det er veldig få som har tilpassede møbler, stoler og den type ting i hjemmet, så du får en større slitasje og belastning rent muskel- og skjelettmessig, for du sitter med stoler, bord og lys som ikke er tilpasset arbeidssituasjonen.
Til tross for visse utfordringer knyttet til ergonomi er det likevel mange som velger å jobbe hjemmefra dersom de har mulighet, skal vi tro Fostervold.
– Det er veldig mange i dag som velger å sitte hjemme for å kunne konsentrere seg, rett og slett, for man har en arbeidsplass som er støyete og bråkete på grunn av innføringen av alle de åpne kontorlandskapene rundt omkring, sier han.
Å komme bort fra flokken
For de fleste handler hverdagen på arbeidsplassen om noe mer enn å sitte på sin egen plass og stirre i skjermen. Man snakker med kollegaer nå og da, og de fleste har en sosial lunsj i løpet av dagen. Kan det være en utfordring for motivasjonen å ikke kunne snakke med kollegaer mellom slagene?
– Det er et problem, og det er kanskje det største problemet for de som jobber mye fra hjemmekontor. Vi må skille litt her mellom de som har en hjemmedag i ny og ne, for de har det ikke så veldig stor betydning for. Men for de som jobber mye hjemmefra, og kanskje hele tiden hjemmefra, så er jo isolasjonen et stort problem, forklarer Fostervold.
Det er ikke bare det rent sosiale som er en utfordring, ifølge psykologen, som har arbeids- og organisasjonspsykologi som ett av sine felter. Når man sitter hjemme og jobber over en lengre periode kan det bli vanskeligere å holde seg oppdatert på det som skjer, mener han.
– Altså, hvordan skal du holde kontakten med kollegaene dine på jobben? Hvordan skal du få vite om all den informasjonen som svever rundt i gangene på kontoret? Det er på en måte limet, det gjør at du er en del av organisasjonen.
– Det man ser i en del sånne sammenhenger er at tilknytningen til jobben blir dårligere. Det har selvfølgelig også med samarbeidet med kollegaer å gjøre. Vi er et flokkdyr; vi er sosiale dyr, vi trives best når vi har kontakt med hverandre, og isolasjon over tid kan være en utfordring for veldig mange, påpeker han.
Sjefen mister kontrollen
Mange ledere er vant til å følge med på sine ansatte kontinuerlig, og gjennom hele dagen holder de seg oppdatert på hva folk jobber med – ikke minst har de kontroll på at alle faktisk gjør noe. Fostervold er tydelig på at hjemmekontor i den sammenhengen kan være en utfordring på noen arbeidsplasser.
– Selvfølgelig, det er en utfordring for ledere. Man kan ikke lede arbeidet på den måten som mange ledere gjerne vil. Man blir i mye større grad overlatt til å lede sluttprodukter. Du vet ikke lenger om den som sitter og gjør dette gjør det på ti timer eller én time.
– Du har på sett og vis bare sluttproduktet og kvaliteten på sluttproduktet som du kan vurdere. Og så er det selvfølgelig noen som prøver å løse dette ved å ha registrering av påloggingstid og sånne ting. Men i utgangspunktet kan jo det omgås ganske enkelt. Du kan logge på, og så kan du gå og legge deg på sofaen etterpå, poengterer Fostervold.
Han tror slik digital «overvåking» er problematisk også ved at det sender dårlige signaler ovenfra og ned.
– Det verste med den typen ting er at det signaliserer en dyp mistillit til sine egne ansatte, og det er nødvendigvis ikke positivt.
Er man like effektiv?
Kanskje er det mer sannsynlig å ta lett på arbeidsoppgavene når man sitter hjemme, og ingen kan følge med på det som blir gjort i like stor grad.
– Det kommer litt an på hva folk gjør, rett og slett. Jeg tror de aller fleste er i stand til å opprettholde ganske god effektivitet, fordi man skal gjøre arbeidsoppgavene, man har ting man trenger å få gjort. De aller fleste ønsker å gjøre en god jobb og å gjøre den på en rimelig tid, så jeg tror ikke nødvendigvis at effektiviteten vil gå så mye ned når du ser på sluttproduktet, mener Fostervold.
Likevel tror han at en dag hjemme kan bli mer slitsom hvis man ikke er disiplinert og strukturert, og i tillegg har evnen til å sette klare arbeidstider.
– Det som kan være et problem er at folk sprer arbeidet mer ut gjennom hele dagen – altså at man gjør andre ting innimellom, sånn at man egentlig er på jobb fra tidlig på morgenen til sent på kvelden. Man jobber egentlig hele dagen, og så mister du det skillet mellom fritid og arbeidstid, sier Fostervold.
– Det aller beste er selvfølgelig hvis man er så heldig at man har et eget rom tilgjengelig som man kan bruke som kontoret sitt. Når man går inn der kan man lukke døra, og så er man på jobb - og når man går ut derfra så er man ferdig på jobb, fortsetter han.
Når barnet blir kollegaen din
Det er ikke alle som har et eget rom de kan trekke seg tilbake til. Mange som nå blir pålagt hjemmekontor har familie og barn, og mange er nødt til å være alene hjemme med barna. Da er det verre å gi jobben full oppmerksomhet åtte timer i strekk.
– Det er klart, det er en utfordring. Det er veldig mange som har det slik, og det vil jo da kreve en god del disiplinering av seg selv. Man må være flink til å sette til side ting, og prøve å få barna til å holde på med sitt, sånn at man får jobbet mest mulig uforstyrret i perioder. En ting man kan gjøre er å lage pauser der man tar hånd om barna, og så går man tilbake for å jobbe, tipser Fostervold.
Han tror det er viktig at foreldre bryter opp dagen for å gi barna oppmerksomhet og tid til lek.
På ubestemt tid
Barnehager og skoler er i første omgang stengt frem til 26. mars, og de som blir satt i karantene blir pålagt å overholde denne i 14 dager. For de som nå har hjemmekontor, men ikke sitter i karantene, er tidsperspektivet langt mer uvisst. Alle bes følge helsemyndighetenes råd, som oppdateres kontinuerlig.
