Nettbrett og PC-er vil bli et viktig bindeledd mellom skoler og elever de to neste ukene.
Nettbrett og PC-er vil bli et viktig bindeledd mellom skoler og elever de to neste ukene.

Skolen er stengt. Hvordan gjør vi det beste ut av situasjonen?

Nå blir skolehverdagen ganske annerledes.

Publisert

Torsdag i forrige uke kom beskjeden om at alle skoler er stengt på grunn av koronaviruset. I tillegg skal mange foreldre jobbe hjemmefra.

Skolen har fremdeles ansvar for å gi elevene undervisning.

- Nå må skolene strekke seg så langt som mulig og legge til rette for at elever gjør skolearbeid hjemme, skriver Utdanningsdirektoratet.

Annerledes undervisning

Ved Storhamar skole i Hamar er elevene hjemme, som i resten av landet.

Fredag sa rektor Mari Flagstad til forskning.no at skolen var midt i planleggingen av hvordan de neste to ukene vil bli.

Alle elevene på skolen har ipad. Det blir viktig i undervisningen framover.

– Vi prøver å legge opp til en skolehverdag hvor elevene jobber hjemme med sentrale oppgaver som er motiverende.

– Vil skoledagene legges opp på samme måte som før?

– Nei det er ikke mulig å få til.

Flere fag i hver oppgave

Istedenfor mange timer med forskjellige fag hver dag, skal lærene forsøke å få med flere fag inn i oppgavene.

– Det er mye elevene kan drive med selv om de er hjemme, sier Flagstad.

Ved Storhamar skole legges opp til at elevene skal ha to fagøkter daglig, en lesestund og fysisk aktivitet.

Dette er i tråd med råd fra Utdanningsetaten i Oslo. De har tidligere publisert et forslag til hvordan dagene hjemme kan legges opp.

Her er et forslag som til hvordan skolene kan ordne dagene fremover.
Her er et forslag som til hvordan skolene kan ordne dagene fremover.

Hvordan den enkelte skole velger å legge opp dagene fremover kan være forskjellig.

To økter

Cecilie Dalland er førsteamanuensis lærer og skoleforsker ved OsloMet. Hun jobber nå hjemmefra og har selv barn som er hjemme fra skolen.

Dalland har blant annet skrevet boka Kreativitet i skolen. Vi spør henne om hun har noen tips til hvordan man kan gjøre det beste ut av tiden fremover.

Hun tenker at det kan være fint å dele opp dagen i to arbeidsøkter, men en god pause i mellom.

Etter frokost kan barn og foreldre gå igjennom hva de skal gjøre i første økt. Så kan de jobbe hver for seg og barna spørre om hjelp underveis hvis noe er vanskelig.

Det kan være lurt å få beveget litt på seg i løpet av dagen, sier hun. Gjerne utendørs.

Om barna kan være ute, kommer an på hvor tett med folk det er rundt, og om dere er i karantene eller isolasjon.

Mulig å holde seg i aktivitet hjemme

Lars Bjørke forsker på kroppsøving ved Høgskolen i Innlandet.

Han tror det absolutt er mulig å legge til rette for fysisk aktivitet og kroppsøvingsfaget selv om man er hjemme.

Fem tips til oppgaver i kroppsøving

Lars Bjørke gir fem tips til hvordan elevene kan drive med kroppsøving hjemme:

  • Elevene kan sette seg et mål. De kan lage seg en plan for de neste 14 dagene om hvordan de kan holde seg i aktivitet.
  • Elevene kan få i oppgave å tenke rundt hvordan situasjonen vi er oppe i påvirker deres egen helse. Både fysisk og psykisk.
  • Elevene kan lage og gjennomføre et styrketreningsprogrammet med ting de har hjemme.
  • Elevene kan få i oppgave å velge seg ut en dans fra for eksempel YouTube, som de skal øve på, og eventuelt sende til læreren.
  • Elevene gå eller løpe en selvvalgt løype i nærmiljøet som for eksempel kan dokumenteres med mobilkamera.

I etterkant kan elevene reflektere over oppgavene. Oppgavene kan også knyttes til det å for eksempel ta puls, regne ut lengde og så videre. Kanskje vil foreldre og søsken også bli med på aktivitene?

- Her må alle kloke hoder tenke sammen. Nå må vi se muligheter istedenfor begrensinger, skriver han på e-post.

- Store deler av læreplanen i kroppsøving kan gjennomføres selv om undervisningen har en annen form enn normalt.

Kanskje åpner det til og med for muligheter som vi ikke har tenkt på før? spør Bjørke.

Tenke læring i hverdagen

Det går an å tenke læring i hverdagen utover skoleoppgavene, sier Cecilie Dalland.

Barn kan lære av lage mat eller bake. Da kan foreldrene snike inn litt matematikk, som å regne på liter og gram.

– Det å lese bøker er fint, sier hun.

Etter lesestunden kan barna fortelle om handlingen i boka og om hovedpersonene. De yngre barna trenger kanskje å lese sammen med en voksen.

Kanskje finnes det noe lærerikt på strømme-tjenestene. For eksempel programmer om historie. Det går også an å se noe på engelsk uten norsk tekst.

Man kan se etter andre måter å jobbe med fagene enn bare boka, sier Dalland. Finnes det noen gode kilder på nett?

– Kan være positivt

Arne Olav Nygard jobber ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora på Universitetet i Stavanger.

Han tror at den dramatiske situasjonen kan gjøre at lærere må tenke nytt i undervisningen. Det tror han kan være positivt.

Vanligvis er undervisningen slik at læreren sitter med de riktige svarene. Nå kan det bli snudd til at elevene får prøve å finne egne svar.

– Nøkkelordet er problemorientering, sier han.

Nygard sier at det er nettopp dette som ligger i den såkalte fagfornyelsen som ruller inn over skolen.

– Elevene skal bli mer aktive. De skal ha en større rolle i læringen. De skal få undre seg og gruble, sier Nygard.

Spørsmål som vekker nysgjerrighet

Nygard sier at lærerne nå kan gi elevene problemer som de kan få bryne seg på. Så er det ikke så farlig om elevene kommer tilbake med forskjellige svar.

Han tror at tema blir viktigere enn fag. Lærerne kan tenke ut spørsmål som vekker nysgjerrigheten.

– For eksempel, hvorfor ruster en sykkel?

Læreren kan legge ut kilder fra nettet i tillegg til at elevene kan bruke lærerboka.

Oppgaven kan bli til en digital presentasjon eller et grublenotat.

Plutselig ble teknologien ekstra viktig

Nettbrett og PC-er blir viktig for at elever og foresatte skal ha kontakt med skolen fremover.

Nygard forteller at det har vært diskusjoner om elever på 1. - 4. trinn bør få chromebook i Stavanger.

- Nå ser man at samfunnet har forandret seg brått. Nå trenger de det virkelig for å kunne henge med.

For eksempel går det an å holde skoletimer med et konferanseverktøy som finnes i programmene Its Learning og Canvas. Da kan elevene logge seg på og se læreren på video.

Alle må kunne delta

Cecilie Dalland sier at det er viktig å tenke på at ikke alle barn har gode og rolige steder å gjøre lekser. Det tror hun at lærerne husker på.

– Det er ikke alle barn som har sitt eget rom for eksempel. Og det er ikke alle barn som kan få hjelp av foreldrene sine.

– Mange barn kan få mye hjelp hjemme. De er vi ikke bekymret for nå. Det er de barna som mangler denne støtten som nå går inn i en tid hvor de kanskje ikke får noe læring.

Dalland sier at elevene bør få oppgaver som de kan jobbe med uten å få hjelp av foreldrene. Eller så kan læreren hjelpe dem.

Hun minner om at tiden fremover kan bli vanskelig for lærere også. De har kanskje selv små barn hjemme.

Ukene fremover blir noe helt nytt for de fleste.