Et forskerteam har fulgt rundt 1000 personer fra New Zealand som er født i 1972 og 1973 fram til de ble 45 år.
Dette er en av de mest ambisiøse studiene av menneskets utvikling som noen gang har blitt satt i gang.
Ambisjonene er å følge en gruppe mennesker gjennom et helt liv.
Hva påvirker aldring?
Nå har nok en delstudie kommet fra denne store studien, som har samlet enorme mengder data om livet og helsen til deltakerne i alle disse årene.
Da deltakerne var mellom 3 og 11 år, tok forskere en rekke tester av dem.
Fra de var 26 år ga de regelmessige blodprøver for at forskerne skulle kunne måle ulike biologiske markører som er koblet til aldring.
Da de samme personene var 45 år, gjennomgikk de samme testene som da de var barn. Disse testene var knyttet til syn, hørsel, motorikk, balanse og kognitive funksjoner.
Forskerne ønsket i denne studien å få et bilde av hva som påvirker vår biologiske alder.
En gruppe skilte seg ut
De fant ut at én bestemt gruppe var påtakelig eldre enn de skulle ha vært ut fra sin biologiske alder, både i kropp og utseende.
Det som var felles for dem, var at de hadde hatt en eller flere psykiske plager opp gjennom livet.
De personene som hadde hatt ett eller flere psykiske problem som for eksempel angst, depresjon, rusmisbruk og schizofreni, ble vurdert som eldre enn sine jevnaldrende. De hadde blant annet dårligere motorikk og kognitive funksjoner.
De samme personene så også eldre ut enn de som hadde vært frisk gjennom livet.
Dette baserer forskerne på svarene fra et uavhengig panel. De vurderte deltakernes alder ut fra portrettbilder de fikk se av dem.
Kontrollerte for andre faktorer
Jo lengre tid deltakerne hadde slitt med psykiske problemer og jo flere diagnoser de hadde, jo mer preget var de av aldringsprosessen.
Forskerne kontrollerte for helsefaktorer som de vet gjør oss tidligere eldre, som for eksempel overvekt, røyking, medisinbruk, fattigdom og fysisk sykdom.
Selv når de tok hensyn til disse, fant de en uavhengig statistisk sammenheng mellom psykiske problemer og fysisk aldring.
Noen trenger mer hjelp tidlig i livet
Selv om forskerne finner denne sammenhengen, kan de ikke si noe om hvorfor disse psykiske lidelser sliter ut kroppen tidligere.
Men forskning fra tidligere studier viser at for eksempel en stress kan være koblet til fysisk aldring.
Personer som har psykisk sykdom opplever økt stress i sin livssituasjon. De har også dårligere tilgang på helsehjelp av god kvalitet, sier hoveforskeren bak studien Jasmin Wertz ved Duke University i USA i en pressemelding.
Hun mener at studien viser at det er mulig finne personer tidlig i livet som har stor fare for å blir syke når de blir eldre.
Fordi psykiske helseproblemer ofte starter tidlig, er det en god investering å tilby denne gruppen psykisk helsevern raskt.
Slik kan man forebygge sykdommer når de blir eldre. Det sier Terrie Moffitt, en av forskerne bak studien, i den samme pressemeldingen.
Besøk i Norge
Moffitt er en av hovedarkitektene av den unike studien som danner utgangspunktet for de nye funnene.
Denne startet i byen Dunedin på sørsiden av New Zealand i 1972-1973. Alle barn som ble født i byen disse årene, ble forskningsdeltakere.
Studien hadde et åpent design. Forskerne ville rett og slett se hva de fant.
Da Moffitt var på besøk i Norge i 2017 holdt hun et foredrag ved Universitetet i Oslo. Der fortalte hun om studien og hva de har kommet fram til så langt.
Hele 95 prosent av deltakerne var da fortsatt med på studien.
Et frafall på bare 5 prosent etter nesten 40 år er oppsiktsvekkende, mener hun. De fleste store studier som følger folk over mange år, sliter med at deltakerne blir borte underveis.
Kan tidlig finne dem som får problemer
Forskergruppen har funnet noen indikatorer som de mener kan forutsi hvordan mennesker i denne gruppen utvikler seg og fungerer senere i livet.
Blant disse er barnets IQ, familiens økonomiske status, om barnet vokser opp sammen med begge foreldrene eller om det har vært utsatt for omsorgssvikt.
Moffitt sa under foredraget at de ut fra denne forskningen kan de svært tidlig peke på de personene som med stor sannsynlighet vil få problemer senere i livet.
Hun viser også at jo flere risikofaktorer et barn har, jo større sannsynlighet er det for at det er mulig å se hvem som kommer dårlig fra det.
Viktig å satse på forebygging
Terrie Moffitt er forsiktig med å si at det ene er årsak til det andre.
Hun påpeker også at det er noen som klarer seg bra, selv om de har mange risikofaktorer i livet. Disse karakteriseres av god psykisk helse i familien i flere generasjoner.
Trine Waaktar, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, ble intervjuet av forskning.no i forbindelse med Moffitts besøk i Norge. Da sa hun at det er veldig viktig at vi forsker på forebygging, slik at vi er sikker på hva som virker.
Det krever litt mot, mener hun.
– Er vi så redd for å forske på dette at vi ikke finner data, gjør vi disse gruppene en bjørnetjeneste. Vi må nok våge å følge opp noen spesifikke grupper med gode empiriske studier.
I dag er det ganske mye fokus på forebyggende tiltak, mener psykologen. Og det er også mye forskning på det.
– Denne forskningen som Moffitt presenterte for oss, viser bare hvor viktig det er at vi virkelig satser mye på det. Finner vi noe som virker, kan vi hjelpe noen som ved stor sannsynlighet vil få store problemer i livet.
Kilde:
Jasmin Wertz m.fl: Association of History of Psychopathology With Accelerated Aging at Midlife, JAMA Psychiatry, februar 2021.
