Nyttårsforsetter som handlet om helse var vanligst blant deltakerne i en ny svensk studie. De som ville tillegge seg nye vaner lykkes litt bedre enn de som ville unngå noe.
Nyttårsforsetter som handlet om helse var vanligst blant deltakerne i en ny svensk studie. De som ville tillegge seg nye vaner lykkes litt bedre enn de som ville unngå noe.

Forskere med tips for å lykkes med nyttårsforsettet

Legg vekt på hva du vil begynne med. Ikke hva du skal slutte med.

Nytt år og nye muligheter. Kanskje har du tenkt på noe du vil endre på i det nye året?

Forskere ved Stockholms og Linköpings universitet har fulgt med på hvordan det gikk med nyttårsforsettene til rundt 1000 svensker.

Hvordan du formulerer målene dine kan ha noe å si, ifølge den nye studien.

De som ville få seg en ny vane eller begynne å gjøre noe, lyktes i større grad enn de som ville slutte med noe.

Altså, istedenfor å si at du skal slutte å utsette husarbeidet, prøv isteden å bestemme deg for å gjøre noen oppgaver hver dag, for eksempel.

Lettere å erstatte en vane

I mange tilfeller kan det fungere å bare omformulere målet, sier Per Carlbring, professor ved instituttet for psykologi ved Stockholms universitet.

- Hvis målet ditt er å slutte å spise søtsaker for å gå ned i vekt, vil det mest sannsynlig være mer vellykket hvis du sier «jeg vil spise frukt flere ganger om dagen» isteden. Du bytter ut søtsaker med noe sunnere, noe som sannsynligvis betyr at du vil gå ned i vekt og også holde nyttårsforsettet, sier forskeren i en pressemelding fra Stockholms universitet.

Det er lettere å erstatte en vane enn å slette den, mener han.

Men han anerkjenner at denne metoden vil være vanskelig å bruke for de som vil slutte å røyke.

- Det er noe du kanskje gjør 20 ganger om dagen, sier Carlbring.

Litt flere lyktes

I den svenske undersøkelsen klarte 59 prosent av de som ville begynne med noe å oppnå målene, sammenlignet med 47 prosent av de som ville slutte med noe.

Som vi ser av oversikten under, var ikke forskjellen særlig stor før mot slutten av året.

Mål om å begynne med noe ble i noe større grad overholdt enn mål om å unngå eller slutte med noe.
Mål om å begynne med noe ble i noe større grad overholdt enn mål om å unngå eller slutte med noe.

Oppnåelige og konkrete mål

Det finnes flere råd for hvordan å lykkes med nyttårsforsetter. Ifølge en tidligere sak på forskning.no gjelder det å lage seg realistiske mål og ha en plan for dem.

Vi lager gjerne mål som blir for store, ifølge artikkelen. Istedenfor å si at «jeg skal bli et bedre menneske», er det bedre å velge noe mer oppnåelig, som å for eksempel bestemme seg for at «jeg skal snakke litt mindre og lytte litt mer i år».

Så er det lurt å ha en plan. Hvis du har et mål om å spise sunnere, tenk gjerne gjennom hva som er planen i spesifikke situasjoner, som når du går ut og spiser eller skal kose deg hjemme.

Det å notere seg hvordan det går på veien, kan også være til hjelp med å nå mål, ifølge en studie fra 2015.

De amerikanske forskerne gikk igjennom 138 studier for å finne ut om det hjelper å kartlegge veien mot målet. Studiene handlet i hovedsak røykestopp, slanking eller endring av kosthold.

Dette var de vanligste nyttårsforsettene

Det var 1066 deltakere med i den nye svenske studien. Deltakerne ble rekruttert over nettet i slutten av 2016. Deltakerne registrerte seg på nett og meldte inn sine nyttårsforsetter.

Mål som handlet om helse tronet på topp.

De vanligste nyttårsforsettene var å komme i bedre form og trene. Hele 33 prosent av deltakerne hadde mål knyttet til fysisk helse.

Det nest mest populære forsettet var å gå ned i vekt, 20 prosent hadde mål om det. Deretter fulgte endring i spisevaner, med 13 prosent.

Dette var de vanligste temaene.
Dette var de vanligste temaene.

Forskerne delte inn målene i 15 kategorier. Lenger ned på lista finner vi forsetter som går på personlig forbruk og økonomi, hjemmemiljøet, hobbyer og kjærlighetsliv.

En mer detaljert oversikt.
En mer detaljert oversikt.

De som fikk litt støtte gjorde det best

Forskerne sjekket også om hjelp og støtte på veien ga større suksess.

Deltakerne var vilkårlig delt inn i tre grupper. Gruppe 1 svarte bare på hvordan det gikk med målene tre ganger i løpet av året, mens gruppe 2 og 3 fikk råd og skulle rapportere tilbake hver måned.

- Det viste seg at støtte gitt til testpersonene ikke utgjorde så stor forskjell når det kom til å holde forsettet gjennom hele året, sier professor Per Carlbring.

Deltakerne i gruppe 3 gjorde det dårligst, gruppe 1 litt bedre, mens de i gruppe 2 gjorde det best.

En av grunnene til at deltakerne i gruppe 3 scoret dårligere, kan ha vært fordi de ble rådet til å lage seg spesifikke mål og delmål, skriver forskerne. Da blir det også klarere når de ikke overholdt forsettene, sammenlignet med de som hadde brukt vage formuleringer.

Kan ha effekt

Er nyttårsforsetter bortkastet? Den nye studien tyder på at det å sette seg mål i starten av året kan være til nytte.

Etter ett år var det 55 prosent som synes de hadde klart å holde nyttårsforsettene sine.

Men, deltakerne i denne studien rapporterte jevnt over om bedre suksess enn det som er målt i tidligere undersøkelser, ifølge forskerne.

Dette kan ha gjøre med hvordan deltakerne ble rekruttert. De som fattet interesse for studien, var trolig mer motiverte enn gjennomsnittet for å gjennomføre nyttårsforsetter. Selve rapporteringen var trolig også en motivasjonsfaktor.

Referanse:

Martin Oscarsson, Per Carlbring ,Gerhard Andersson,Alexander Rozental: «A large-scale experiment on New Year’s resolutions: Approach-oriented goals are more successful than avoidance-oriented goals», PLOS ONE, 9. desember 2020.

Powered by Labrador CMS