Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Er man stresset gjennom lenger tid, kan det få hjerneområdet hippocampus til å skrumpe, noe som fører til at man utvikler en depresjon. (Foto: Colourbox)
Depresjon:
Depresjon er en vanlig sykdom.
Livstidsrisikoen for å utvikle en depresjon er minst 15 prosent, og depresjon opptrer dobbelt så ofte blant kvinner som blant menn.
Forskerne bak teorien om at langvarig stress kan føre til depresjon, kaller det «Kronisk mild stress-modellen».
(kilde: videnskab.dk)
Serotonin:
Antallet serotoninreseptorer i bestemte områder av hjernen er genetisk bestemt, og det har betydning for evnen til å håndtere stress.
Det finnes medisiner som øker mengden av serotonin i hjernen. Pasienter med depresjon har vist seg å være veldig følsomme for svingninger i serotoninnivået.
Gir man dem en drikk som senker serotoninnivået markant, har man kunnet framprovosere et voldsomt humørfall. På den måten har man vist at serotoninnivået i hjernen henger sammen med depresjon.
(kilde: videnskab.dk)
Langvarig stress kan framprovosere en depresjon – det er en velkjent sammenheng. Nå har danske forskergrupper funnet en mulig forklaring på fenomenet, dels gjennom forsøk med rotter, dels via studier på mennesker.
Rotteforsøkene er foregått ved Center for Psykiatrisk Forskning på Aarhus universitetssykehus og viser at stress skader hjernens medfødte evne til å reparere seg selv. Konsekvensen er at det vitale hjerneområdet hippocampus skrumper inn, noe som blant annet går ut over korttidshukommelse og innlæringsevne.
– Det kan forklare at depresjon er så utbredt i vårt moderne, stressede samfunn, forteller prosjektleder Ove Wiborg. Resultatene av studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Neuropsychopharmacology.
Uforutsigbarhet er stressende
Først måtte forskerne dokumentere at rotter reagerer på stress på samme måte som mennesker – det vil si at en betydelig andel utvikler en depresjonlignende tilstand når de utsettes for stressende situasjoner over tid. Rottene ble utsatt for varierende miljøendringer gjennom åtte uker.
Forestill deg for eksempel at du er en rotte og er sperret inne i et bur som plutselig fylles av vann, så du har problemer med å finne fotfeste. Etter lang tids kamp mot vannmassene tømmes buret for vann; deretter tipper det 45 grader slik at du må streve for å ikke trille ned i avgrunnen. Plutselig blir buret tippet tilbake igjen – men nå blir rommets myke belysning avløst av et hissig strobelys.
– Normalt er rotter flinke til å tilpasse seg nye livsvilkår, men ikke i dette tilfellet. Stressfaktorene ble endret i et uforutsigbart mønster, og det hadde mange av dyrene problemer med å håndtere, sier Wiborg.
Klare symptomer på depresjon
Etter forsøkene var mange av rottene tydelig påvirket. De hadde:
manglende lyst til å ha det morsomt
dårligere søvnmønster
lavere smerteterskel
dårligere innlæringsevne
nedsatt arbeidshukommelse
Slike symptomer finner man hos deprimerte mennesker.
Friske celler ble fargelagt
Forskerne gikk over til å granske rottenes hjernevev, for å undersøke fysiske endringer i hjernen som var utløst av stress.
Fremgangsmåten var enkel: Etter stressforsøket ble dyrene avlivet og hjernene tatt ut. Hjernevevet ble utsatt for en kjemisk prosess, immunfarging, som kun fargelegger unge, friske celler. Da hjernen ble skåret opp i ultratynne skiver, kunne forskerne telle hvor mange nye celler det var i hjernevevet.
Forskerne sammenlignet dette med hjernene til friske rotter og kunne konstatere at det var 80 prosent færre friske celler. Det hjerneområdet som var hardest rammet, var dentate gyrus, som utgjør en viktig del av det viktige området hippocampus, som blant annet rommer korttidshukommelsen.
– Nedgangen i dannelsen av nye celler anser vi nå som en vesentlig årsaksfaktor til depresjonen. Hippocampus skrumper inn og blir mindre i forbindelse med langvarige depresjoner, sier Wiborg.
– En frisk hjerne kan gjenoppbygge nedbrutt hjernevev, dette kalles nevrogenese, og den innskrumpede hippocampusen hos depressive rotter skyldes etter alt å dømme nedsatt nevrogenese.
Både arv og miljø spiller en rolle
Annonse
Wiborg og kollegene hans vet fremdeles ikke hvorfor noen mennesker blir stressede og deprimerte, mens andre er mindre påvirket i samme situasjon.
Det spørsmålet er det flere danske forskergrupper som arbeider med, blant annen en gruppe tilknyttet Center for Integreret Molekylær Billeddannelse av Hjernen på Rigshospitalet. Studier fra denne forskergruppen viser at personer som er genetisk disponert for depresjon, og samtidig lett lar seg stresse, er spesielt utsatt.
– Det er ikke én årsak til depresjon. Sykdommen oppstår antagelig som en konsekvens av flere forskjellige faktorer. Ufordelaktige kombinasjoner av genetikk, stress, forstyrrelser i hjernens tidlige utvikling og opptaket av signalstoffet serotonin ser ut til å kunne forsterke hverandre, sier Vibe Frøkjær, som er postdoktor ved forskningssenteret. (Se faktaboks om serotonin)
Følsomt serotoninsystem
Frøkjær og kollegene hennes undersøkte også om det var en sammenheng mellom serotoninsystemet og et spesielt personlighetstrekk: nevrotisisme. Hvis man scorer høyt på nevrotisisme, har man en tendens til å få negative følelser som bekymring, skyldfølelse og tristhet. Samtidig har man lett for å bli stresset.
Studien er basert på hjerneskanninger fra 83 friske forsøkspersoner som også ble personlighetstestet, og forskerne fant at personer med en høy nevrotisismescore hadde et serotoninsystem som var mer følsomt.
I en oppfølgende studie sammenlignet forskerne tvillinger med høy risiko og tvillinger med lav risiko for å utvikle depresjon. De fant den samme sammenhengen mellom nevrotisisme og serotoninsystemet og kunne vise at sammenhengen var sterkere hos høyrisikogruppen.
Resultatene er publisert i tidsskriftene Biological Psychiatry og Neuropsychopharmacology.
Behandling kan kanskje hjelpe mot stress
– Det kan være en stor ulempe å være lett stressbar og samtidig ha en genetisk disposisjon for depresjon. Det ser ut til å gi en ubalanse i serotoninsystemet og dermed enda høyere sårbarhet, sier Frøkjær.
Personer som lett blir stresset, kan antagelig ha glede av kognitiv behandling, hvor en psykolog arbeider med personens tankeprosesser.
– Stress er en refleks i pasientens personlighet, men behandlingen kan kanskje endre vanene, slik at man lærer noen triks for å håndtere stress bedre. Man kan bearbeide denne automatmåten å reagere på gjennom kognitiv behandling, avslutter hun.
