Vi nærmer oss koronaepidemiens ettårsdag i Norge. For mange har hjemmekontor og lite kontakt med kollegaer, venner og familie vært en prøvelse.

Kanskje har du kjedet deg litt? Følt at tiden flyr forbi uten at du får gjort noe som helst fornuftig.

Men hva er egentlig kjedsomhet? Er det farlig å kjenne på at du kjeder deg - og hva om du kjeder deg over lang tid?

Vi har spurt psykolog Rebin Badkan, som jobber som kommunepsykolog i Aurskog-Høland kommune.

– To ting går igjen når vi opplever kjedsomhet. Vi klarer ikke å vie oppmerksomhet til den aktiviteten vi holder på med, eller vi klarer ikke å finne mening i det vi gjør, forteller han.

Ønske om endring

– Den underliggende beskjeden i kjedsomhet er at vi ønsker å holde på med noe annet. Vi ønsker endring, sier Badkan.

Mange har nok kjedet seg det siste året.

– Kjedsomhet innebærer lav grad av oppmerksomhet og lav grad av opplevd mening. Hvis du på hjemmekontor får arbeidsoppgaver som enten gir for mye eller for lite utfordring, kan det bli vanskelig å opprettholde oppmerksomheten. Da kan du begynne å kjede seg.

I The Conversation tar psykolog Wijnand Van Tilburg opp samme tema. Kjedsomhet kan endre adferden vår – og forskning viser at det kan slå både positivt og negativt ut, skriver han.

Overdreven impulsivitet kan være en følge av kjedsomhet, skriver Van Tilburg. Det forstyrrer oss i hverdagen og det blir vanskelig å fokusere på det man skal gjøre.

Kanskje tar du en tur i kjøleskapet litt for ofte på jakt etter snacks, eller du tar opp telefonen og scroller gjennom Facebook for fjerde gang i dag.

En faktor for ekstrem adferd?

De fleste har en slik dag i ny og ne. Men konstant kjedsomhet kan i enkelte tilfeller være en risikofaktor for mer ekstrem adferd, ifølge Van Tilburg.

Det kan være gambling, rus eller farlig kjøring - eller å bryte koronarestriksjonene. Kjedsomhet er en viktig årsak til nettopp det, fortsetter han.

Van Tilburg peker også på dårligere mental helse og aggresjon som negative konsekvenser av å kjede seg.

En studie publisert i Journal of Personality and Social Psychology i 2020 fant en sammenheng mellom kjedsomhet og sadistisk adferd. Deltakerne i studien ble delt i to grupper. Den ene gruppen fikk se en 20 minutter kjedelig video av en foss. Den andre gruppa så en naturdokumentar der det skjedde mer.

Deltakerne fikk deretter muligheten til å slippe tre levende marker ned i en kvern. Det viste seg at de som så den kjedelige videoen var langt mer villige til å kverne mark. Van Tilburg tror det kan skyldes et behov for spenning.

– Kjedsomhet har i noen studier vist seg å ha en sammenheng med aggresjon, angst, depresjon og risikofylt atferd, bekrefter kommunepsykolog Badkan.

Men det finnes også lysere sider av kjedsomheten. Det går nemlig an å gjøre noe med den.

Joda, det kan være sunt å kjede seg

Kjedsomheten kan gi oss et spark bak og få oss til å prøve ut nye ting og ta en utfordring. Mennesker som lett kjeder seg, kan være mer nysgjerrige, skriver Van Tilburg.

Kjedsomhet kan også hjelpe oss med å finne mening i livet. Du får en god grunn til å finne på noe å fylle tiden din med.

I en studie fra 2016, publisert i European Journal of Social Psychology, fant Van Tilburg og hans forskerkollega ut at kjedsomhet gjorde at folk fikk sterkere meninger.

I et eksperiment fikk en gruppe deltakerne en kjedelig ordoppgave. Når de så ble spurt om politikk, uttrykte de mer ekstreme synspunkter enn deltakere som ikke fikk kjedelige oppgaver. Politiske ideologier kan gi folk mening i livet. Det kan slå negativt ut, men kan også føre til en positiv form for engasjement, skriver Tilburg.

Det stemmer godt med hvordan kommunepsykolog Badkan ser på kjedsomhet som et signal om at vi vil ha endring. Og med den kunnskapen kan vi stille oss selv et viktig spørsmål, sier han.

Gjør vi ting som gir livet mening?

Holder vi på med ting i livet som ikke gir så mye mening for oss selv?

– Å stille det spørsmålet kan være et godt, første steg mot å bli bevisst på aktiviteter som ikke gir så mye mening. Det kan vi bruke til å bli bevisst på hva vi egentlig liker å bruke tiden sin på, sier Badkan til forskning.no.

– Kan det skje at man blir vant til å kjede seg, ser for mye Netflix og «gror fast» litt i sofaen?

– Kjedsomhet er en følelse som oppleves som moderat negativ. Hvis du ser på en serie i mange timer samtidig som du kjeder deg og føler at du blir altfor lite stimulert eller utfordret, uten at du gjør noe med det, men heller ser en serie til – da kan du bli sittende fast i den følelsen.

Kjedsomhet er altså en negativ følelse, et slags varsel til hjernen om at noe må skje. Men «moderat negativ» er ikke blant de kraftigste følelsene. Varsellampen blinker gult, ikke rødt.

Kan sammenlignes med smerte

Å kjede seg kan sammenlignes med smerte, som er et annet ubehagelig, men essensielt signal som hjelper med å holde oss friske og i live, sier Badkan.

– Vår evne til å føle smerte er ubehagelig, men viktig. På samme måte kan kjedsomhet signalisere at det vi holder på med ikke er helt i tråd med våre mål og ønsker. Kjedsomhet kan skape en bevegelse som bringer oss nærmere der vi ønsker å være.

I en artikkel på forskning.no i 2020 kommenterte Albert Gjedde, professor i neurobiologi ved Syddansk Universitet, at kjedsomhet er skikkelig viktig - og at den kanskje har et ufortjent dårlig rykte.

– Dagdrømming og kjedsomhet henger sammen. Når du kjeder deg, har du nemlig tid til å forestille seg ting som ikke skjer akkurat nå, men enten har skjedd før eller forventes å skje i framtiden, sa Gjedde.

Rebin Badkan mener vi må lære å stå i kjedsomheten – og ikke nødvendigvis være på søken etter nye og spennende ting hele tiden.

– I dagens samfunn blir det kanskje skapt en forventning om at vi alltid skal være i aktivitet og alltid skal gjøre interessante ting, sier han.

Livet er kjedelig iblant

– Det kan hende mange tenker at «jeg kjeder meg så mye. Jeg skulle ønske jeg aldri kjedet meg». Men hvis vi ikke hadde hatt evnen til å kjede oss, hadde vi ikke lagt merke til aktiviteter og oppgaver som ikke stimulerer oss nok, konstaterer Badkan.

Å tåle å stå i kjedsomhet, handler delvis om noe så enkelt som å komme seg gjennom hverdagen.

– Det er mye vi gjør i løpet av en dag som er kjedelig. Noe av det må vi bare gjøre på tross for at vi kjeder oss. Men vi må også se budskapet: kanskje er vi ikke helt fornøyde og ønsker forandring. Da handler det om å finne ut hva man heller vil bruke tiden sin til.

Kjedsomhet er altså et slags verktøy. Og som med de fleste verktøy kan de brukes på både konstruktivt og destruktivt vis.

– Man kan bruke kjedsomheten som et potensial til å redusere uoverensstemmelsen mellom den nåværende og den ønskede tilstanden, oppfordrer Rebin Badkan.