Kjedsomhet.

Et stille øyeblikk der man stirrer ut i luften, og hjernen går i tomgang – eller?

For hva skjer det egentlig i hjernen når vi kjeder oss?

En av videnskab.dks journalister er overbevist om at det er sunt å kjede seg.

Men det kan se ut til at kjedsomhet må betraktes på flere måter, og i denne artikkelen fokuserer vi på hvilken funksjon det kan sies å ha for hjernen.

Vi slår over i en bestemt tilstand

Til å komme nærmere et svar har vi bedt Albert Gjedde, professor i neurobiologi ved Syddansk Universitet, om å ta oss med på en liten rundtur i hjernen.

Innen hjerneforskningen arbeider man med begrepet «default mode network», forklarer han.

Og det er her vi finner svaret på hva som skjer i hjernen når vi tillater den å få en hvil.

– Dette nettverket er aktivt når vi ikke er fokusert på en bestemt oppgave som skal løses her og nå. Hjernen slår over i default-modus når vi ikke har en aktivitet som krever vår fulle oppmerksomhet, sier Gjedde.

Hjernen arbeider når vi kjeder oss

«Default mode network» er et nevralt nettverk der særlig for-pannelappen, som er en del av hjernen som styrer bevisstheten vår, er aktiv.

Den er basert på blant annet følelser som utløses av hukommelsen i et annet av nettverkets aktive områder i hjernen.

Det betyr imidlertid ikke at man bare brenner av tomme hjernekalorier når man glir over i en tilstand av kjedsomhet eller dagdrømming.

Faktisk er hjernen ganske aktiv. Den organiserer inntrykk og får oversikt over framtiden. Det er noe Gjedde omtaler som den forutsiende hjernen.

– Å kjede seg innebærer å rydde i opplysninger i hukommelsen, forklarer han.

– Det skjer når hjernen arbeider for å få orden på framtidige begivenheter ved å gå i default mode, og det er da vi har rom til å tenke ut for eksempel løsningsmodeller, strategier, og det er de vi tenker kreativt.

Vi glemmer å kjede oss

Kjedsomhet kan altså betegnes som en slags mental opprydning og organisering av framtiden.

Men ifølge Gjedde er det en viss frykt for at vi glemmer å kjede oss i dag, noe som kan tilskrives teknologiens innmarsj i hverdagen.

Notifikasjonene har trengt seg inn og krever oppmerksomheten, noe som ikke levner mye plass til å synke hen i default mode, som også kan sies å være i samme kategori som det å dagdrømme, og kanskje i det hele tatt å drømme.

– Dagdrømming og kjedsomhet henger sammen, men kjedsomhet har blitt en litt ergerlig betegnelse på noe som faktisk er uhyre viktig. Når du kjeder deg, har du nemlig tid til å forestille seg ting som ikke skjer akkurat nå, men enten har skjedd før eller forventes å skje i framtiden, sier Gjedde.

Teknologien stjeler oppmerksomheten vår

Men med konstante notifikasjoner får hjernen ikke det tiltrengte pusterommet og vil være i den tilstanden som står som en motspiller til den forutsiende hjernen: Den oppmerksomme hjernen.

Tilstanden der hjernen hele tiden reagerer på akutte ting.

En av de helt store fiendene av dagdrømmingen er smarttelefoner og særlig notifikasjoner.

De kjemper nemlig med nebb og klør om oppmerksomheten vår. Den konstante ringingen frarøver hjernen dyrebar alenetid der det er mulig å synke hen i refleksjon, og den forutsiende perioden blir hele tiden avbrutt av teknologien, forklarer Gjedde.

– Sosiale medier frarøver oss tiden til å kjede seg. For man tvinges til å være oppmerksom på noe man ikke selv har skapt, påpeker professoren.

Og hjernen kjeder seg ikke når bevisstheten synker ned i mobilskjermen.

Det betyr nemlig at vi hele tiden må forholde oss til akutte impulser, og kjedsomheten og det reflekterende stadiet rekker ikke å innfinne seg.

Kreativitet blomstrer når vi kjeder oss

Så for å vende tilbake til spørsmålet: Er det sunt å kjede seg?

Her er svaret «ja».

Det lar hjernen organisere inntrykk, og kan være en betingelse for å være kreativ, forklarer Albert Gjedde.

– Det å kjede seg får kreativiteten til å blomstre.

Professoren får støtte av flere studier av kjedsomhet og kreativitet.

En engelsk studie undersøkte i 2014 sammenhengen mellom kreativitet og kjedsomhet i to forsøk. En av gruppene fikk den kjedelige oppgaven å lese i en telefonkatalog, før de ble gitt en kreativ oppgave av forskerne.

Kontrollgruppene som ble gitt mer aktive oppgaver, som å skrive ned telefonnummer fra telefonkatalogene, fikk senere samme oppgave.

Den gruppen som skulle løse den mest kjedelige oppgaven, hadde mer kreative løsninger.

– Det bær være perioder uten masse påvirkninger utenfra, og det må vi bli flinkere til etter at denne teknologien har rykket inn i hverdagen, avslutter Gjedde, som selv har slått av notifikasjonene på mobilen.

Vi bør hylle kjedsomhet

Einar Baldvin Baldursson, som er førsteamanuensis innen arbeids- og organisasjonspsykologi ved Aalborg universitet og forsker på kjedsomhet, er enig med Albert Gjedde.

Det er sunt å kjede seg fra tid til annen.

Når vi kjeder oss, trener vi nemlig hjernen i å huske og organisere inntrykk. Det er en forutsetning for læring og kreativitet, forklarer forskeren.

– Vi må lære å hylle kjedsomheten fordi det er veldig mange ting vi ikke kan lære uten at vi kjeder oss. Ved rutinelæring må man for eksempel akseptere kjedsomheten og lære den å kjenne, forklarer forskeren.

Skaper autentisk kreativitet

Dessuten bør vi hylle kjedsomheten fordi det styrker evnen til å lære.

Baldursson mener mennesker som ikke er flinke til å kjede seg, har dårligere forutsetninger for læring fordi en kjedelig stund raskt kan bli sett som noe feil.

– Unge må lære å kjede seg, og det er en viktig egenskap. Kjedsomhet kan være med på å skape det vi definerer som autentisk kreativitet, som ikke bare er kopier av noe annet, men er med på å tenke nytt.

Baldursson legger til at det selvfølgelig ikke betyr at man skal kjede seg hele tiden, men at vi må tørre å la tankene vandre og kaste oss over repetitive oppgaver.

Kilder:

Mann, S. og Cadman, R.: Does Being Bored Make Us More Creative? Creativity Research Journal (2014) doi.org/10.1080/10400419.2014.901073

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.