Livsmestring er ikke et fag. Det er heller et overordnet tema som skal inn i de ulike fagene på skolen.

Et nøkkelord i skolen anno 2021.

For eksempel skal elever i samfunnsfag lære om identitet, seksualitet og kjønn. Elever i kroppsøving skal lære mindfulness og stressmestring. Og elever i matematikk skal seg privatøkonomi.

Målet er å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, ifølge Læreplanen.

Dette høres kanskje både nyttig og bra ut. Men psykologer, lærere og skolemyndigheter er ikke enige om at det faktisk er det. Heller ikke hva begrepet egentlig innebærer.

På Samtidsdagane, som nylig ble arrangert av Høgskolen på Vestlandet, deltok flere lærerstudenter, og livsmestring var et av temaene.

De stilte seg spørsmålet: Hvordan skal vi egentlig ruste de unge til å mestre livet?

Vil endrer elevene istedenfor skolen

Er livsmestring rett medisin for elever?

– Svaret mitt er nei, i beste fall tja, sa psykolog og filosof Ole Jacob Madsen på seminaret.

Han har skrevet bok om temaet livsmestring i skolen og definerer stress som en uoverensstemmelse i en situasjon som oppstår mellom krav og individ.

– Her kan man enten forsøke å fire på kravene i situasjonen eller forsøke å utstyre individet med bedre ressurser til å mestre kravene, sa Madsen.

– Jeg opplever at det er det siste man har valgt å gjøre, istedenfor å gjøre endringer i en skolehverdag som ser ut til å stresse mange barn og unge.

For høye krav til individet

Madsen mener det er de ressurssterke elevene som allerede er gode på stressmestring, som vil ha best utbytte av den nye læreplanen.

– Vi må heller se på systemet som stresser barn og unge, sier han til forskning.no.

– Vi kan ikke ansvarliggjøre barn og ungdom for egne psykiske problemer.

Med livsmestring skal elvene bli eksperter på egne tanker og følelser. Ifølge Madsen er dette i tråd med selvhjelpskulturen vi ser andre steder i samfunnet.

– Den går ut på at enkeltmennesket må ta større del av ansvaret for seg og sitt liv og sin helse, sier han.

Men Madsen lurer på om man kunne brukt ressursene mer målrettet mot de som hadde trengt det mest.

– Her har vi en ensidig tro på at barn skal få undervisning i psykisk helse og deretter bruke denne undervisningen på seg selv.

– Det er for mye å forvente. Jeg tror ikke det finnes noen enkel løsning på dette, der svaret er at barn og unge bare må lære seg å mestre livet. Psykisk uhelse er ofte uttrykk for naturlige reaksjoner på vanskelig familieforhold, oppvekstvilkår eller utenforskap i eller utenfor skolen, som igjen henger tett sammen med sosiale, politiske og økonomiske forhold.

Hva sier de som skal lære det bort?

Lærerstudent Marthe Mathea Tyse deltok også på høgskole-seminaret. Hun er, i likhet med Madsen, skeptisk til det kraftige fokuset på psykisk helse.

– Det er vel og bra at vi skal lære unge og barn og mestre livet. Men jeg har ikke tro på at dette hjelper enkeltindivider som sliter og som ikke mestrer skolen eller hverdagen sin, sa hun på seminaret.

– De blir nødvendigvis ikke mer sett eller får mer hjelp når dette kommer inn på skolen.

Hun viste til statistikken over hvor mange som gruer seg til å gå på skolen, som sliter med angst og som føler seg alene.

Dette kalles skolevegring og er et økende problem i Norge. Du kan lese mer om det i denne saken på forskning.no.

– Da er det kanskje andre ting vi må endre på enn å legge til enda flere ting som de må lære, påpekte hun.

Hun er også bekymret for karaktersetting og vurdering.

– Kan man bli dårlig i livsmestring? Da er jo dette med på å gjøre det enda verre for de studentene og elevene som synes dette er vanskelig.

Hun mener systemet må endres, og at det må fokuseres mer på enkeltmenneskene.

Det kan bli mer måling framover

Siden livsmestring ikke er et eget fag, får ikke elevene karakterer i det.

Likevel mener fagfolk at vi vil se mer og mer måling.

Ifølge Elisabeth Bakke, høyskolelektor i utdanningsledelse ved Høgskolen på Vestlandet, utvikler OECD målingskriterier der foreldre, lærere og andre kan vurdere sosial og emosjonell utvikling hos barn.

Bakke var også en av dem som deltok på møte om livsmestring på Samtidsdagane. Hun viser til vurderinger som allerede blir testet ut i barnehagene:

– Et barn må blant annet si hvor god venn hun mener at hun selv er, sier Bakke.

Barna må også ta stiling til om lærerne liker dem.

– Ut fra dette, blir barnet målt i hvor god kompetansen hun har på det sosiale og emosjonelle plan, sier Bakken.

Les mer om disse målingene i denne saken på Dagsavisen.no.

Tenne en gnist

– Målet med skolen i ungdomstiden er å tenne en gnist i elevene og hjelpe dem å koble seg på noe større enn seg selv, noe utenfor seg selv, sier Madsen.

I dag er skolen både karakterbasert og teoretisk, ifølge Madsen.

– Det er spesielt jenter som driver en fremtidsdisiplinering og som tar voksne valg tidligere og tidligere. Hvis de ikke får seks på prøven, opplever de det som ødeleggende for fremtidige muligheter, ifølge Madsen.

– Stress er desidert høyest i de to avgangsårene på ungdomsskolen og videregående, sier han.

En undersøkelse fra 2017 viser at så mange som syv av ti jenter blir ofte eller svært ofte stresset av skolearbeidet.

Egentlig ikke noe nytt

I læreplanen står det en rekke ord som inngår i det nye temaet livsmestring:

Positivt selvbilde, ansvarlige livsvalg, trygg identitet, personlige og praktiske utfordringer, levevaner, mening i livet, tanker, følelser og relasjoner.

- Dette er jo veldig mange ting, men å tematisere det trenger ikke nødvendigvis gå i en psykologiserende retning, som jeg frykter, når lærerne skal gjennomføre dette. En buffer i så måte er jo at det skal integreres i de etablerte fagene.

Men han stiller spørsmål ved å satse på dette rent eksplisitt.

– Og jeg tror vel at alle vil at barn og unge skal mestre livet. Men jeg er redd hele den forlokkende livsmestringssatsingen bidrar til urealistiske forventninger der fallhøyden er større enn de potensielle gevinstene.

- Vi bør bruke tid på nettvett

Selv om det har vært mye fokus på mental helse i debatten om livsmestring i skolen, er det ikke bare dette det nye temaet i læreplanen handler om.

Lærerstudenten Marthe Mathea Tyse ble spurt om hva som er positivt med livsmestring på seminaret, og hva som er det viktigste lærere bør ta med seg.

– Dette med nettvett er viktig og bra. Vi må ta tak i at mye av det som skjer på sosiale medier er med på å skape ensomhet og streben etter prestasjon, svarte lærerstudenten Marthe Mathea Tyse.

– Det er veldig viktig å få frem at du er bra nok akkurat som du er. Om du ikke gjør det 100 prosent på skolen, går det likevel greit, avslutter hun.

Referanse:

Samtidsdagane 2021. Samhandling i ei endra verd. Konferanse ved Høgskolen på Vestlandet 11. og 12. januar 2021.

Ole Jacob Madsen: Livsmestring på timeplanen. 2020. ISBN: 9788243013414. Sammendrag.

les også

La elevene bli rustet til å møte de store samfunns­utfordringene, Jan Tore Sanner!