Før håndhilste vi på nye bekjentskaper og handlet på butikken uten pleksiglass.

Pandemien kommer til å endre oss for alltid, vi vet bare ikke helt hvordan ennå.

Kanskje kan tidligere epidemier og pandemier gi oss noen svar?

– Tidligere epidemier som tuberkulose og kolera endret samfunnet vårt på flere måter, sa professor Geir Sverre Braut nylig på seminaret Samtidsdagane ved Høgskolen på Vestlandet.

Spytteplakater på offentlige steder

Tuberkulosen hadde skylda for omtrent hvert femte dødsfall i Norge rundt 1900, og rundt 60 prosent av de døde var under 30 år, ifølge tall fra SSB.

Et av smitteverntiltakene den gangen, i tillegg til isolasjon og karantene, var spytteplakater. De ble hengt opp på offentlige kontorer, i kirken og på gaten.

Der stod det «Spytt ikke i kirken» eller «Spytt ikke på gulvet. Host ikke på nogen». Gjerne med utropstegn bak.

– Denne spyttekulturen var nok ikke helt velkontrollert, sier Braut til forskning.no.

Utbredt spyttekultur

Det er nok ingen som ville spyttet i kirken eller inne hos noen i dag. Men før gjorde folk det, spesielt de som tygde tobakk og røykte. Etter mye tygging, fikk de etter hvert et sterkt behov for å spytte.

Hvis spytteren i tillegg hadde tuberkulose, kunne det bli dramatisk. Tuberkulose ble nemlig også, i likhet med koronaviruset – spredd via luft- og dråpesmitte.

– Så spytteplakatene var et forsøk på å redusere bakteriens frie flyt i offentlige rom, sier Braut.

– Dette er nok en av årsakene til at vi ikke spytter innendørs i dag.

Håndtering av drikkevann og dovann

Vi kan også takke tidligere epidemier for at vi har kloakk i Norge, spesielt koleraen.

Den kom til Europa i 1817 og til Norge i 1832. Det største utbruddet skjedde i 1853, da døde cirka 2500 på Østlandet, nesten 1600 av dem i hovedstaden Christiania.

På Odderøya ved Kristiansand ble det bygget en karantenestasjon der folk fra skip måtte oppholde seg i en bestemt periode før de kunne gå i land.

– Hele utbyggingen av kloakken i Europa, skjedde som følge av koleraen på midten av 1800-tallet, sier Braut.

– Den har påvirket vår tid enormt.

Selv om den ikke kom til Norge, fikk vi også et skikkelig oppsving i arbeidet med kloakk etter at britene fant ut at smitten ble overført gjennom drikkevannet.

Håndvask på fødeavdelingene

Også innenfor helsevesenet har smittsomme sykdommer påvirket praksiser vi fortsatt har i dag.

Den ungarske legen Ignaz Semmelweis fant blant annet ut at det gikk an å kvitte seg med barselfeber på fødeavdelingene med å introdusere skikkelig håndvask til de som jobbet der.

– Han har hatt mye å si for håndvaskrutinene i dag, sier Braut.

– De smittsomme sykdommene har vært bærende for mye av det vi kjenner som gode strukturer og levevaner i dag, ifølge Braut.

Når startet vi med klemming?

Professor i historie, Ole Georg Moseng, deltok også på Samtidsdagane 2021.

Han forteller at generasjonen han tilhører – de som ble født på slutten av 50-tallet – var de første som begynte å ta lettere på nærkontakt. Før da, var folk fremdeles opptatt av hygiene og å holde avstand på grunn av erfaringer fra tuberkulose.

– Det var vi som begynte å klemme hverandre slik som vi gjør i dag, sa han på seminaret.

– Men det må vi kanskje endre litt på nå, undrer han.

– Min generasjon var også de som drakk av hverandres colaflasker fordi legene hadde kommet fram til at vi egentlig var ganske usårbare for bakteriell infeksjon.

Dette var også på den tiden folk fikk vaksine mot virusinfeksjoner.

Ingeniørene fikk slutt på kolera

– Forståelsen av smitte har vært med oss helt siden 400 år før vår tidsregning, sa Moseng på seminaret.

Og det har ikke vært legevitenskapen som har fått oss gjennom det.

Etter koleraherjingene var det de som hadde kunnskap om vannforsyning og som forstod nødvendigheten av kloakksystemer som reddet folk.

– Ingeniørene bidro til å fjerne koleraen fra Europa, sa Moseng.

– Ikke medisinerne.

Når det gjaldt tuberkulosen, var det myndighetene som sørget for de alminnelige adferdsregler som ligner de vi har i dag.

– Tuberkulosen tok slutt på grunn av en generell velstandsøkning i samfunnet. Det at folk kunne la være å bo sammen i en leilighet, bruke kun ett bad, sove alle mann i samme seng, sa Moseng.

– De store pandemiene har vært bekjempet uten tilgang til legevitenskap.

Hva vil endre seg etter covid-19?

Tidligere pandemier har altså påvirket både samfunnsstrukturer og måten vi oppfører oss på.

Hva blir så sittende igjen etter koronapandemien, som ikke var der fra før?

Geir Sverre Braut, samfunnsmedisineren, tror vi mest sannsynlig vil begynne å håndhilse igjen.

– Det ligger vel litt i menneskets natur å ha en eller annen form for fysisk hilsning. På et eller annet tidspunkt tror jeg det vil komme tilbake igjen, sier han.

– Men det er ikke sikkert at den veldige omfavnelsen av kjente og ukjente vil det, sier han.

Skjerme kunder og butikkansatte

Det han derimot tror har kommet for å bli, er plastskjermene i butikker.

– Jeg husker godt tilbake til jernbanestasjonene på 60- og 70-tallet da det var glass mellom ekspeditøren og kundene, forteller han. - Det samme hadde vi i bankfilialer på 70-tallet.

– Da jeg studerte på Blindern i 1974, hadde Kreditkassens filial glass mellom seg og kunden.

Og det var ikke skuddsikkert glass, påpeker han. De var der på grunn av smittevern.

– På 90-tallet sluttet man med dette fordi vi ville ha mer åpenhet. Og i gleden over et åpnere samfunn, kvittet de seg med slike ting. Og nå er vi plutselig tilbake dit at glass mellom kunder og butikkansatte er på vei inn igjen.

– Det tror jeg er en ting vi vil fortsette å se.

Braut tror også folk vil fortsette med grundige håndvasker i årene framover.

– I helsevesenet har vi jo vært veldig opptatt av håndvask de siste hundre årene. Men folk flest har kanskje hatt et litt mer avslappet forhold til systematikken ved det.

– Det tror jeg mange har fått inn igjen nå og at det vil vedvare, avslutter han.

—————————-

Saken er oppdatert 13. januar 2021 kl. 12:40

les også

Må vi vinke farvel til håndtrykket?