For mange av oss har livet blitt roligere. Dagene består av innetid og vi omgir oss stort sett med de samme menneskene som dagen før.

Men hva består nettene våre av? Har drømmene tilpasset seg det rolige liv, eller skjer det mer der enn noensinne?

Korona-pandemien gjør drømmene våre mer intense, følelsesladede og ja, sprø. Såpass at forskere ved Harvard Medical School i USA nå ber folk om å sende inn drømmene sine slik at de kan analysere og forske på dem.

– Det er helt naturlig å ha truende drømmer med frykt og angst i krisetider, sier drømmeforsker Roar Fosse.

Han er psykolog med doktorgrad på drømmer og jobber til daglig ved Vestre Viken helseforetak.

– Det kan i tillegg være sunt å ha slike drømmer – de kan bidra til at vi er bedre i stand til å håndtere situasjonen neste dag, sier han.

Ingen kopi av virkeligheten

Det finnes drømmer vi alle kan kjenne oss igjen i. For eksempel at vi må løpe, men får det ikke til; at vi kjører bil som er helt ute av kontroll; at vi skriker uten å gi en lyd.

Eller et annet vanlig drømmescenario: At dine egne eller dine nærmestes kroppsdeler, faller av.

– Hvorfor har jeg ikke flere drømmer om selve koronasmitten?

– Vi drømmer gjerne ikke direkte om situasjonen som preger oss i våre våkne liv, som en kopi, sier Fosse.

– I stedet er det typisk at bare bruddstykker fra opplevelsen på dagtid trer inn i drømmen, mens det helhetlige drømmescenariet gjerne er annerledes, satt sammen av ulike eldre og nyere minner og på nye måter.

Tsunamier og dommedag istedenfor korona

For eksempel, hvis du en dag oppdager at partneren din har vært utro, noe som kan oppleves som både truende og vanskelig, kan du om natten drømme at du blir tatt av en svær flodbølge, dommedag inntreffer, at du blir alvorlig syk eller at noe har hendt foreldrene dine.

Fosse forteller om drømmer han selv har hatt i det siste:

– For min del ble det et par netter der jeg drømte at ondsinnede personer var ute etter meg. Min respons i drømmen var en kombinasjon av å rømme unna og å skaffe meg våpen for å gå til motangrep.

Første natten var ingen suksess, da fant han ikke ammunisjon til en pistol han hadde liggende og surret rundt etter dette til han våknet.

– Neste natt fungerte det bedre, da fikk jeg fatt i et våpen som funket og gikk til motangrep, forteller han.

Styrt av følelser

En av årsakene til at drømmene våre ikke nødvendigvis representerer virkeligheten, er at det er følelsene våre som styrer showet. De regisserer, dramatiserer og fører an.

– Følelsene fra dagen trer inn i drømmene om natten, og disse følelsene gir typisk opphav til helt andre scenarier, sier Fosse.

Når vi altså har hatt sterke følelser på dagen, og vi senere drømmer, ser det ut til at såkalte følelsesområder i hjernen er med på å styre aktiviteten i andre områder og nettverk i hjernen, de som styrer hørsel, syn og bevegelse.

– Det er den delen av hjernen som styrer de følelsesmessige erfaringene våre fra dagtid, kombinert med følelseslivet vårt generelt, som styrer handlingene våre i drømmene, sier Fosse.

Hvordan vi er som personer, om vi føler mye eller lite til vanlig, har altså betydning for hva som skjer i drømmene våre.

Ned til hver minste detalj

Det er også vanlig å huske mer av drømmene i krisetid. Gjerne scene for scene, ned til hver lille detalj.

– Drømmer med sterke følelser oppleves gjerne som mer intense. De skjerper fokuset vårt inne i drømmen og er dermed lettere å huske i detalj i etterkant, sier Fosse.

– Når vi drømmer med særlig negative følelser som angst og frykt, våkner vi også gjerne, heller enn å fortsette å sove. Dette gjør også at vi husker disse drømmene bedre og mer tydelig enn andre drømmer.

Men ikke alle husker drømmene sine. De som gjør det, har en annerledes hjerneaktivitet i løpet av natta enn de som ikke husker, ifølge en tidligere studie.

Hvorfor drømmer vi?

Det er flere teorier om hvorfor vi drømmer, og mange har prøvd å forske på det.

Er det for å forberede oss på fremtidige trusler? Er det for å utvikle kognitive evner? Eller er det for å «rense» hjernen til neste dag?

Kanskje er det en kombinasjon av alt dette, foreslår forskere bak en studie fra 2018 som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Social Cognitive and Affective Neuroscience.

De argumenterer for at drømmer hjelper oss med å fordøye og behandle minner og følelser fra dagen før.

– Det at sterke følelser fra dagtid gjerne trer inn i drømmene om natten, kan henge sammen med at evolusjonistisk sett urgamle, nevrobiologiske systemer for følelser er blant de systemene i hjernen som er mest aktive når vi drømmer, sier Fosse.

Frykt-drømmer

– Skaper frykt en viss type drømmer?

– Helt klart, sier Fosse.

– Når vi blir redde, tar vi med oss erfaringer fra tidligere, både hva vi har opplevd, men også hvordan vi opplever ting, hva vi føler, hvem vi er, og så videre.

Disse individuelle trekkene er med på å forme fortellingen i drømme. Vi former altså selv vår egen historie, helt ubevisst.

– Hvis du for eksempel ikke trodde at du var veldig redd på grunn av virusproblemet, men har betydelig mer truende og skumle drømmer enn ellers, kan det være at du må revurdere deg selv litt.

– Følelser i drømmer, og hvordan vi håndterer utfordringer der, kan bidra til å bevisstgjøre oss om oss selv – noe psykologien har vært opptatt av i over 100 år.

I psykoterapien for eksempel, er det vanlig å bruke drømmer i behandlingen for å forstå årsaken til underliggende psykiske problemer.

– Siden drømmene er skapt av drømmeren, og følelser ser ut til å være viktige for utviklingen av drømmer, kan begge deler være relevante for problemene som klienten sliter med, sier Fosse.

Drømme-hjernen aktiverer minner

At drømmene våre ikke er nøyaktig gjengivelse av opplevelsene våre på dagtid, forklares også med at hjernen er hyperassosiativ i drømmer.

Det betyr at vi assosierer nokså fritt rundt i vår egen hukommelse.

Noe vi har opplevd på dagtid aktiverer for eksempel typisk minner som likner på disse opplevelsene, men som kanskje ligger langt tilbake i tid.

Og de likner kanskje bare litt og er helt forskjellige på de fleste andre måter.

– I neste runde så kan likne-på-minnene aktivere andre minner i hukommelsen, og sånn fortsetter det.

Fosse kaller det hyperassosiativt.

Men det finnes unntak: De som virkelig har blitt traumatisert, kan få såkalte post-traumatiske drømmer. Da kan drømmen gjenta de virkelige opplevelsene i nokså stor detalj, og gjerne på samme måte flere netter etter hverandre.

Drømmer som plutselig endrer seg

Ifølge Fosse er oppmerksomheten vår til dels ute av kontroll i drømmer. Derfor endrer de raskt og kontinuerlig fokus.

– Vi har en temmelig redusert evne til å tenke på en styrt, reflektert måte i drømmene våre, sier Fosse.

– Alt dette bidrar til at drømmer utvikler og endrer seg hele tiden – de står sjelden stille.

Enkelte av oss drømmer mer bevisst enn andre, de skjønner oftere at de faktisk befinner seg i en drøm, når de drømmer. De er antagelig flinkere til å løse problemer enn folk flest, ifølge britisk forskning.

Anbefaler å skrive drømmedagbok

Hvis du er plaget med angstfulle og vonde drømmer i disse dager, finnes det råd.

Ifølge den amerikanske drømmeeksperten Lauri Loewenberg kan det være lurt å skrive dagbok.

Hun mener selv det har gitt henne mer fredelige og bedre drømmer.

– Skriv ned hva du er bekymret for og hva som plager deg mest akkurat nå. Mens du skriver, kan du også forestille deg hvilke positive utfall du ønsker deg og hvordan du kan komme dit, sier hun til magasinet Grazia.

– Dette gjør at du får sortert ut tanker som gjør deg stresset og heller overfører dem til papiret.

Roar Fosse er enig i at det kan være en god idé å skrive ned tanker og følelser før du legger deg.

– Snakk gjerne også med andre du stoler på og har et godt forhold til. Del drømmene, oppfordrer han.

– Men så er det jo noen som i utgangspunktet har ganske mye angstdrømmer, da kan de også ha en god del angst til vanlig om dagen – slik at utfordringen er en del større enn det som har med drømmer å gjøre, sier han.

Referanser:

Jean-Baptiste Eichenlaub m.fl: Incorporation of recent waking-life experiences in dreams correlates with frontal theta activity in REM sleep. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 2018. DOI: https://doi.org/10.1093/scan/nsy041

Les også

Podcast: Hvorfor drømmer vi om helt hverdagslige ting?