Lær språk, ta bedre avgjørelser

Å beherske to språk gir deg fordeler, både i hviskeleken og på aksjemarkedet.

Publisert

Å kunne prate to språk er ganske vanlig her til lands. Mange nordmenn snakker ganske godt engelsk, og kanskje til og med enda et språk. I USA er det derimot sjeldnere, og kanskje er det derfor forskningen på tospråklighet får mer oppmerksomhet på andre siden av dammen.

To nye amerikanske studier har nå påpekt nye fordeler ved det å kunne kommunisere på flere tungemål.

For det første blir vi bedre både til å lytte og til å holde oppmerksomheten fokusert dersom du også kan holde lange samtaler på fransk eller spansk eller engelsk eller kinesisk.

(Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)

Og når du skal avgjøre din neste investering, enten det er en bil eller en milliarddeal på børsen, bør du dessuten flippe den mentale bryteren slik at du tenker på et annet språk enn ditt morsmål:

Det gjør oss nemlig bedre i stand til å ta gode økonomiske avgjørelser.

Bedre til å rydde unna støy

To språk kan være gøy når du er på ferie, men fordelene slutter ikke der. De to språkene endrer også hjernen vår, og det til det bedre.

En ekspert på nevrobiologien bak hørselen og en tospråklighetskjenner ved Northwestern University i USA har skannet hjernen til 23 tenåringer som snakker både engelsk og spansk, og 25 unge som kun snakker engelsk, mens de hørte på talelyder.

Dette ble gjort i to omganger, slik at alle både ble skannet i stille omgivelser, og mens det var mye bakgrunnsstøy under eksperimentet. I den stille testen var det ingen forskjell på de to gruppene.

Ble det mer bråkete, tok de tospråklige tenåringene over ledersetet.

Mot bakgrunnsstøyen var de spansk- og engelsktalende ungdommene markant bedre til å plukke ut den grunnleggende språkfrekvensen, altså det tonesjiktet der de fleste språk i verden ligger.

Hjernens hørselsområde er markert i grønt på denne tegningen. (Foto: (Bilde: Wikimedia Creative Commons))
Hjernens hørselsområde er markert i grønt på denne tegningen. (Foto: (Bilde: Wikimedia Creative Commons))

– Gjennom tospråklighet trenes hørselssystemet opp til å finjustere oppmerksomheten, og dermed blir systemet svært effektivt i å bearbeide lyd automatisk, forklarer professor i nevrobiologi Nina Kraus, en av studiens hovedforfattere, i en pressemelding fra universitetet.

Tospråkligheten endrer hvordan nervesystemet i hjernens høresentre reagerer på lyd, og hjernen blir det forskerne kaller en ”naturlig sjonglør”.

Det betyr at høresentrene i hjernen automatisk retter større oppmerksomhet mot relevante lyder, og samtidig filtrerer ut de andre, forstyrrende inntrykkene.

Gevinst også fra skolefransken?

Ifølge Kraus og kollegene er det per i dag usikkert om den samme gevinsten også gjelder for de av oss som lærer nye språk i voksen alder. Det er de i ferd med å teste ut i nye eksperimenter.

Uansett når du lærte språk nummer to, med morsmelken eller på språkskole, vil du imidlertid kunne dra økonomisk nytte av en annen studie, som nettopp er publisert i tidsskriftet Psychological Science.

Den har nemlig sett på hvordan dine økonomiske ferdigheter preges av et fremmed språk. Også her er det gode nyheter for språkfantastene:

Hvis du tenker deg frem til avgjørelser på et annet språk, vil de være mer rasjonelle.

Mindre tapsmotvillighet på spansk

"Når de tenkte på et annet språk enn morsmålet, valgte testdeltagerne oftere det rasjonelle, men risikable alternativet." (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)
"Når de tenkte på et annet språk enn morsmålet, valgte testdeltagerne oftere det rasjonelle, men risikable alternativet." (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)

Økonomer har en tendens til å forenkle verden, og en av deres antagelser er at vi mennesker tar rasjonelle avgjørelser. Det betyr for eksempel at vi teoretisk sett skal forstå at hvis gevinsten er større enn risikoen, bør vi kaste oss rundt og bli med på leken.

Stikk i strid med teorien viser imidlertid erfaringen at vi mennesker skyr tap som pesten, og vi gir langt oftere slipp på slike muligheter enn det økonomien tilsier.

Forskerne kaller det for nærsynthet – det er enklere å forestille seg det nært forestående økonomiske tapet enn gevinsten som ligger litt lenger frem i tid.

Men: skifter du til ditt andre språk, settes den motvilligheten ut av spill og den rasjonelle delen av hjernen tar over.

Forskerne ga 15 dollar til amerikanske collegestudenter som hadde lært spansk på skolen, og ga stuentene tilbud om å delta i 15 veddemål der innsatsen i hver runde var på én dollar. Veddemålet ble avgjort ved myntkast, og valgte studentene riktig kunne de vinne ytterligere 1,50 dollar. Tapte de, mistet de innsatsen, mens de fikk beholde dollaren hvis de ikke deltok.

Totalt kunne deltagerne altså vinne 2,50 dollar for 1 dollar innsats, og rent statistisk sett ville de derfor tjene på å delta på alle de 15 veddemålene.

Da deltagerne gjennomførte eksperimentet på engelsk, fulgte de praksis heller enn teori. De ble med på veddemålet bare 54 prosent av gangene, og i følge forskerne var de på grunn av et overdrevent fokus på muligheten for å tape.

Deltagerne som ble eksperimentert med på spansk, ble derimot med i spillet i hele 71 prosent av tilfellene.

Når er magefølelsen best?

Forskerne kaller denne økte risikovilligheten for fremmedspråkseffekten, og mener følelser er nøkkelen.

– Kanskje den viktigste mekanismen bak disse resultatene er at et fremmed språk er mindre følelsesladet enn morsmålet. En emosjonell reaksjon kan gjøre at du tar avgjørelser mer basert på frykt enn på håp, selv når oddsene er svært gode, sier Sayuri Hayakawa, en av studiens medforfattere, i en pressemelding fra University of Chicago.

– Folk som jevnlig tar avgjørelser på fremmede språk blir kanskje mindre nærsynte.

Det gjelder for eksempel norske forretningsfolk som investerer sine hardt tjente kroner i kaoset på børsen i New York. Der kan det for øvrig være ekstremt bråkete – men ifølge forrige studie er ikke det nødvendigvis noe problem for en tospråklig finansakrobat.

"På den bråkete New York-børsen er det sannsynligvis en fordel å være utlending med engelsk som et fremmedspråk." (Foto: Colourbox)
"På den bråkete New York-børsen er det sannsynligvis en fordel å være utlending med engelsk som et fremmedspråk." (Foto: Colourbox)

I noen tilfeller kan imidlertid magefølelsen være din beste guide. Bare spør de som ”følte det på seg” at dotcom-industrien kanskje ikke var helt stabil mot slutten av 1990-tallet, og valgte å sette seg på gjerdet.

Forskernes neste mål er derfor å finne ut av nøyaktig når følelser er bedre enn rasjonalitet.

Kilder

J. Krizman m.fl. (2012) Subcortical encoding of sound is enhanced in bilinguals and relates to executive function advantages. PNAS, publisert online 30. april 2012 (les sammendrag)

B. Keysar, S.L. Hayakawa og S.G. An (2012) The Foreign-Language Effect: Thinking in a Foreign Tongue Reduces Decision Biases. Psychological Science, publisert online 18. april 2012 (les sammendrag)