Hvor lang tid vi trenger på en oppgave, anslår vi veldig ulikt, avhengig av hvilke føringer vi får av oppdragsgiver.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Hvor lang tid vi trenger på en oppgave, anslår vi veldig ulikt, avhengig av hvilke føringer vi får av oppdragsgiver. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Dette gjør at vi bommer på tidsbruken

Når du blir spurt hvor lang tid jobben tar, så kommer du sannsynligvis til å bomme. Men når sjefen kommer med et forslag til hvor lang tid du kommer til å bruke, bommer du enda mer.

Publisert

Enten det er å lage middag eller det er et prosjekt på jobben – ofte forsøker vi å forutsi hvor lang tid det tar å gjøre ulike oppgaver. Men vi er ikke særlig flinke. Vi er overoptimistiske og skråsikre, og tar ofte feil.

Nå viser en ny doktorgrad at oppdragsgiver kan ha noe av skylden. Vi gir ofte ekstra urealistiske tidsberegninger hvis vi får signaler om hvor lang tid det vil ta å løse oppgaven. Og det er like ille i begge retninger, enten overslaget er for høyt eller for lavt. 

Påvirkes ubevisst

Om vi klarer å gi et realistisk svar, avgjøres i stor grad av hvordan spørsmålet stilles.

– Får vi anslag på hvor lang tid oppgaven vil ta, påvirker det svaret vi gir, sier sosialpsykolog Erik Løhre ved Simula forskningssenter til forskning.no.

- Irrelevante tidsoverslag kan i verste fall føre til budsjettoverskridelser eller feilslåtte prosjekter, sier sosialpsykolog Erik Løhre ved Simula.  (Foto: privat)
- Irrelevante tidsoverslag kan i verste fall føre til budsjettoverskridelser eller feilslåtte prosjekter, sier sosialpsykolog Erik Løhre ved Simula. (Foto: privat)

Han avla nylig doktorgraden på temaet ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Uansett hvor urealistisk forslaget er, legger vi oss ubevisst opp mot dette.

– I verste tall kan irrelevante tidsoverslag føre til budsjettoverskridelser eller feilslåtte prosjekter, sier han.

Pass på når du bestiller håndverker

Dersom sjefen spør om du trenger en måned på et prosjekt, kan du risikere at du svarer bekreftende uten at du har belegg for det, og sjefen blir sur fordi du bruker lengre tid.

– Og hvis jeg skal hyre en håndverker til å pusse opp badet, så bør jeg ikke spørre om det tar omtrent en uke?

– Nettopp, risikoen kan da være stor for at du får en tidsoverskridelse, i motsetning til om du hadde spurt hvor lang tid det tar, uten å gi føringer, forklarer Løhre.

Ankereffekten

At folk ubevisst lar seg påvirke av irrelevante tall, er en velkjent psykologisk mekanisme, som er kjent som ankereffekten. Doktorgradsarbeidet til Løhre bekrefter at ankereffekten er høyst reell.

I en rekke forsøk ble dataingeniører bedt om å beregne hvor lang tid det ville ta dem å løse ulike oppgaver. 

Løhre fikk oppsiktsvekkende sprik i tidsoverslagene, avhengig av hvordan spørsmålet ble utformet overfor de 381 deltakere. Alle var profesjonelle programvareutviklere.

Oppga dobbelt så lang tid

I ett eksperiment ble ingeniørene gitt et tenkt prosjekt hvor de skulle utvikle et nettbasert, søkbart biblioteksystem.

Ingeniører som fikk en forslag om en kort frist, anslo at jobben tok halvparten så lang tid som det kontrollgruppen regnet med på samme jobb.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Ingeniører som fikk en forslag om en kort frist, anslo at jobben tok halvparten så lang tid som det kontrollgruppen regnet med på samme jobb. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Den ene gruppen ble spurt om de trodde det ville ta mindre enn ti timer. De svarte at de trodde det ville ta 30 timer.

Kontrollgruppen som ikke hadde fått noen føringer, anslo tidsbruken til å bli omtrent 60 timer. Altså dobbelt så lang tid.

– De som ikke fikk denne føringen på ti timer, var antakeligvis nærmere sannheten, forteller Løhre.

Les også: Sover mer når jobb og fritid ikke krasjer. 

Én eller seks måneder?

I et annet eksperiment skulle ingeniørene beregne hor lang tid det ville ta å utvikle en nettapplikasjon som skulle visualisere ulike typer informasjon på kart.

Ingeniørene ble delt i to grupper, som fikk spørsmålet stilt på ulike måter.

Første gruppe fikk spørsmål om hvor sannsynlig de trodde det var at oppgaven ville ta mindre enn tusen timer. Det tilsvarer omlag seks måneders arbeid. Nesten alle svarte bekreftende på det.

Deltakerne anslo i gjennomsnitt tidsbruken til 160 timer da de ble bedt om å spesifisere. Det tilsvarer omtrent fire arbeidsuker.

Les også:  Dårlig arbeidsmiljø kan gi hjerteproblemer. 

Trodde på kvarte tiden

Kontrollgruppen fikk et helt åpent spørsmål om hvor lang tid de trodde de måtte bruke på å lage samme program.

Her var gjennomsnittsanslaget at det mest sannsynlig ville ta 40 timer. Dette er altså bare en firedel av tidsbruken som den første gruppen oppga.

– Dette viser at de som fikk den såkalte ankerverdien oppgitt, trodde nødvendig tidsbruk var mye høyere enn den andre gruppen, sier Erik Løhre til forskning.no.

Forsinkelser

Det kan også bli mer forsinkelser på prosjekter hvis man prøver å legge føringer for tidsbruken.

– For oppdragsgivere og andre arbeidsgivere er det veldig lurt å unngå slike tall som er tatt ut av luften, når man gir et oppdrag, understreker Løhre.

Hvem som tjener eller taper på at ting tar kortere eller lengre tid enn antatt, avhenger selvsagt også av hvordan man avtaler betalingen ved overskridelser av tidsbruken. Og ikke minst av om man avtaler timepris eller fast pris for oppdraget.

Vi er tidsoptimister

Tidligere studier har vist at de fleste av oss er for optimistiske når vi skal anslå hvor raskt vi jobber. Vi tror ting er raskere unnagjort enn tiden det faktisk tar. Likevel er det ikke nødvendigvis lurt å bruke høye ankerverdier for å oppjustere tidsanslag.

– Det er sjelden lett å vite på forhånd hva som er et realistisk anslag, og hvis folk blir veldig sterkt påvirket av ankerverdien, kan de bomme i den andre retningen, sier Løhre.

I et forsøk som Løhres veileder Magne Jørgensen ved Simula har gjort, fikk han seks programvarefirmaer til å anslå tidsbruk først og utføre oppgaven etterpå. Det var stor variasjon mellom deltakerne både når det gjaldt hvor lang tid de beregnet det ville ta og faktisk tidsbruk.

Generelt har tidligere studier vist en sammenheng der de som anslår lengre tid, faktisk bruker lengre tid.

Les også: Handel farligere enn jordbruk

Kilde: 

Løhre, E., & Teigen, K. H. (2014). How fast can you (possibly) do it, or how long will it (certainly) take? Communicating uncertain estimates of performance time. Acta Psychologica, 148, 63-73. doi: 10.1016/j.actpsy.2014.01.005.

Sammendrag.