Menn som nylig hadde hatt hjerteinfarkt eller hjertekrampe, og opplevde dårlig arbeidsmiljø, antok at det kom til å ta lengre tid før de kunne komme tilbake i jobb. (Foto: Reuters)

Dårlig arbeidsmiljø kan bidra til hjerteproblemer

Menn som nettopp har hatt hjerteinfarkt eller hjertekrampe mener dårlig arbeidsmiljø kan være en av årsakene.

20.1 2015 05:00

Menn som nylig har blitt rammet av hjerteinfarkt eller angina og som oppgir at arbeidsplassen preges av dårlig miljø, mener at arbeidsmiljøet har vært en medvirkende årsak til hjerteproblemene.

Forskning viser også en kobling mellom stressfaktorer og blodverdier som kan være risikofaktorer for hjerte- karsykdom. 

Det viser en ny studie fra Sahlgrenska akademin ved Universitetet i Göteborg.

Høye krav, lav verdsetting

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø preges av at den ansatte opplever høye krav til arbeidsinnsats, liten mulighet til å kontrollere arbeidsoppgavene eller føler at arbeidsinnsatsen deres ikke verdsettes nok.

Tidligere studier har vist at prestasjonsklima på arbeidsplassen svekker arbeidsinnsatsen.

Mennene som nylig hadde hatt hjerteinfarkt eller hjertekrampe, og opplevde dårlig arbeidsmiljø, antok også at det kom til å ta lengre tid før de kunne komme tilbake i jobb, sier doktogradsstipendiat Mia Söderberg i en pressemelding.

Varselstegn

Menn som ikke har problemer med hjertet, men som opplever at arbeidsmiljøet deres er dårlig, har ofte varselsignaler på kommende hjertesykdom. Dette er for eksempel høyt blodtrykk og høye verdier av det farlige kolesterolet.

Söderberg fant også ut at disse mennene oftere bytter jobb enn kvinnene.

Stress verre for menn?

- Vi fant bare denne sammenhengen hos menn, noe som kan skyldes at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Kvinner og menn jobber generelt innen ulike yrkeskategorier hvor forutsetningene for å kunne påvirke sin arbeidssituasjon varierer, sier Söderberg.

For kvinner kan kombinasjonen av jobb-stress og husarbeid også ha en større innvirkning på helsen enn hos menn, tror hun.

Arbeidsmarkedet domineres ikke lenger av industri, i stedet handler arbeid stadig mer om kunnskapsprosesser og kontakt med andre mennesker.

- Når det gjelder arbeidsrelatert dårlig helse, har vi sett et skifte fra fokus på fysiske risikofaktorer til et større behov for å utrede psykososiale faktorer, sier Söderberg.

Både syke og friske deltok

Avhandlingen er dels basert på svar fra 509 personer i Västra Götaland med akutt hjerte-karsykdom, som omfatter alle tilstander der åreforkalkning plutselig har ført til at hjertet ikke har fått tilstrekkelig blod.

I tillegg besvarte nesten 2500 tilfeldig utvalgte innbyggere i Göteborg og omegn, samt over 75 000 svenske, mannlige bygningsarbeidere en spørreundersøkelse.

Referanse:

Mia Söderberg, Psychosocial work conditions - cardiovascular disease, perceptions and reactive behavior, doktoravhandling, Sahlgrenska akademin, desember 2014

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik ble studien gjort:

Studien inkluderte menn og  kvinner mellom 24 og 71 år. Høye krav på jobb og lite kontroll over arbeidet hadde sammenheng med forverrede blodverdier, spesielt blant dem i jobber med mye belastning.

Analyser viste at det ikke var kobling mellom lav belønning i forhold til jobbinnsats og risikofaktorer for hjertekarsykdom.  Forskeren fant likevel økt kroppsmasseindeks og forhøyede nivåer av triglycerider (se egen faktaboks) blant menn i gruppen med dårligst balanse mellom arbeidsinnsats og belønning.

Forskeren fant lavere LDL-kolesterol blant kvinnene (se egen faktaboks). Kvinner med høye jobbkrav og høy belønning hadde lavere verdier av triglycerider og mer av det sunne HDL- kolesterolet sammenlignet med kvinner som erfarte lave arbeidskrav og høy belønning.

Kolesterol og triglycerider

Triglycerider kommer fra maten, men produseres også i kroppen når vi tar inn mer energi enn vi bruker. Høye verdier av triglycerider finnes mest hos overvektige og hos diabetikere. Det er uklart om triglycerider er en direkte risikofaktor for hjerte- og karsykdom eller bare et tegn på andre risikofaktorer.

En viss mengde kolesterol er nødvendig for en rekke livsnødvendige prosesser.

Mye LDL-kolesterol er negativt, fordi det øker risikoen for blodpropp.

Mye HDL-kolesterol er bra og beskytter mot åreforkalkning. Det tar med seg overskuddsfett til leveren for nedbryting. 

Kilde: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke