Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Flere studier viser at hvis du leser en tekst på papir, så får du en dypere og mer varig forståelse av innholdet.
Hvis du derimot leser den samme teksten på skjerm, kan du riktignok også gjenfortelle innholdet. Men du kan ikke bruke innholdet like lett i andre sammenhenger. Kunnskapen har ikke på samme måte blitt en del av deg selv.
Derfor viskes også innholdet raskere ut av minnet. Skjermen er best til overflatisk og rask lesing.
Norsk undersøkelse
Nå bekrefter en ny, norsk undersøkelse av tiendeklassinger noen av disse forskjellene mellom lesing på skjerm og papir. Den er utført av Anne Mangen og kollegene hennes på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
72 elever ble delt i to grupper. Begge gruppene fikk tildelt to tekster, en skjønnlitteær og en med sakprosa.
Den ene gruppen skulle lese teksten som pdf-filer på en vanlig dataskjerm, den andre på papir. På forhånd ble elevenes leseferdigheter og ordforråd kartlagt, slik at disse variasjonene kunne korrigeres for.
Så skulle elevene svare på spørsmål som indikerte hvor godt de hadde forstått teksten.
Resultatene viste klart at forståelsen var dårligst hos elevene som leste på skjerm. Det gjaldt overraskende nok både sakprosaen og den skjønnlitterære teksten.
Mentalt kart
Anne Mangen. (Foto: Universitetet i Stavanger)
Hva kan forklaringen være? Mangen og medforfatterne hennes drøfter flere mulige årsaker, både i fagartikkelen i tidsskriftet International Journal of Educational Research og i en artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrift.
En forskjell mellom skjerm og papir er det håndfaste ved en tekst på papir. Du kan kjenne på tykkelsen av heftet eller boka. Du kan lett se hvor den begynner og slutter. Du kan bla raskt i teksten med hendene.
Denne sanselige, direkte opplevelsen gir deg et mentalt kart over hele teksten. Når du ikke bare kan se , men også røre, får hjernen en lettere jobb.
Det mentale kartet betyr spesielt mye hvis teksten er lang, viser tidligere forskning. Da må du navigere raskt. Du må bla mye mellom vidt forskjellige steder for å se sammenhenger.
Glatt glass
På skjerm er denne fysiske opplevelsen nesten borte. Du kan bare se en side om gangen.
Annonse
Lengden av teksten opplever du på skjerm bare ved å forholde deg til scrolleheisen, sidetall eller andre abstrakte og indirekte markører.
Selv om iPad lar deg gjøre bevegelser som ligner det å bla, møter fingeren bare glatt glass. Teksten flytter seg over skjermen. Tekst og oveflate er ikke lenger en håndfast enhet.
Når hendene berører skjermen, føler de bare glatt glass. Dette kan påvirke forståelsen av teksten på skjermen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Papir taler til følelsene
Det er ikke bare forståelsen som lider under dette. Papir snakker også mer til følelsene enn skjerm, antyder forsøk som Anne Mangen nylig har gjort sammen med blant andre litteraturprofessoren David Miall og psykologiprofessoren Don Kuiken ved University of Alberta i Canada.
Her sammenlignet de lesing av en kort fortellende tekst på iPad og papir. De som leste på papir, levde seg mer inn i fortellingen enn de som leste på iPad. Disse resultatene er så nye at de ennå ikke er publisert.
Samarbeid med forskere fra andre fag er viktig for Mangen. For tida arbeider hun i Frankrike sammen med nevrofysiologen Jean-Luc Velay.
Han har tidligere gjort forsøk som viser at det å skrive for hånd, aktiverer andre områder i hjernen enn skriving med tastatur.
Boka er håndfast, og teksten er fast koblet til papiret. Det kan lette forståelsen.
Slik innsikt åpner for en grunnleggende ny forståelse: Kropp og hjerne hører sammen. Dette blir stadig viktigere for nevroforskere, psykologer og filosofer.
Studier har vist at hjernen ikke arbeider som en datamaskin. Det er ikke slik at vi sanser, og så behandles sanseinformasjonen etterpå.
Annonse
Tvert imot, det er en mye større og tettere sammenheng mellom hva vi sanser og gjør med kroppen, og hva vi forstår.
Det er derfor det er så viktig å studere hvordan ulike teknologier inviterer oss til å bruke kroppen, særlig hender og fingre, mener Mangen.
Det er nettopp slike studier Mangen og Velay er i gang med nå. Deltakerne i forsøket får lese en mystery-novelle, enten på lesebrettet Kindle eller som papirbok.
Så skal de blant annet finne ut hvordan berøring av bok og lesebrett påvirker innlevelsen.
Mer enn bare tro
Betyr resultatene til Mangen og kollegene hennes at det er feil å erstatte lærebøker med lesebrett og datamaskiner i skolen?
Mangen slår fast at hvis dette skjer, så er det i strid med hva funn fra egen forskning antyder, og i strid med det meste av hva hun kjenner til av studier innen psykologi på feltet.
Det må legges mer til grunn for så viktige beslutninger enn bare tro på den digitale teknologien, mener Mangen.
