Hvem er den mest troverdige forskeren her? Det er i hvert slik illustrasjonsfotografene ser for seg vitenskapsfolk. (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix/kollasje)
Hvilken forsker stoler du mest på?
Hvor mye har egentlig ansiktet å si for formidling av forskning?
Ideelt sett skal forskning skal være uavhengig, upartisk, følelsesløs og objektiv.
En av grunnideene med forskning er å fjerne alle våre fordommer og meninger som kan påvirke et resultat.
Men resultatene skal også formidles videre, og blir ofte presentert som en artikkel eller en pressemelding. Her er det ofte lagt ved bilder av de som har ledet forskningen.
Men hva om du ser ansiktet til forskeren som har gjort arbeidet i en artikkel på for eksempel forskning.no? Vil det påvirke hvordan du oppfatter forskningen?
En britisk forskergruppe har undersøkt dette spørsmålet i en serie eksperimenter, og ansiktet kan faktisk ha ganske mye å si. Forskningen er publisert i tidsskriftet PNAS.
Lynkjapt førsteinntrykk
Forskerne valgte ut bilder av rundt 200 tilfeldige forskere i enten fysikk eller genetikk ved amerikanske universiteter.
En stor gruppe forsøkspersoner skulle se på disse bildene, og svare på spørsmål om hvordan forskerne framsto. For eksempel skulle de vurdere hvor intelligente de virket, og hvor fysisk attraktive de var. De spurte også om de trodde de var flinke forskere.
Folk er ekstremt raske på å danne seg et inntrykk av personlighet og egenskaper, bare basert på hvordan ansiktet til en annen person ser ut. Disse inntrykkene kan selvfølgelig være gale, men vurderingen skjer på et brøkdel av et sekund.
Tidligere forskning har for eksempel antydet at utseendet spiller inn når vi stemmer på politikere. Og, urovekkende nok, at det påvirker behandlingen vi får i rettsvesenet.
Kompetent og attraktiv
Det viste seg at de som så på forskerbildene var mest interessert i arbeidet til de som framsto som kompetente og attraktive, men det var ikke her de trodde de fant den beste forskningen.
Den æren gikk til forskere som oppfylte en del stereotypier: ikke de mest attraktive, kanskje litt sosialt keitete, men som samtidig framstår som kompetente. Disse folkene ble sett på som «gode forskere».
De fant små forskjeller når det kom til kjønn, alder og etnisitet.
Når forskerne visste hvordan ansiktene ble oppfattet, kunne de bruke bildene sammen med ekte nyhetsartikler for å se om det hadde noe å si for hvordan en ny gruppe forsøkspersoner oppfattet forskningen.
Høyere kvalitet
Forskerne brukte ekte nyhetsartikler fra Sciencedaily.com, og satte inn bilder fra den første delen av forsøket.
De brukte den samme artikkelen, men med forskjellige forskerbilder. For leserne så det ut som om personen på bildet ledet forskningen.
Den samme artikkelen ble bedømt som mer troverdig når det var et bilde av en «god forsker», sammenlignet med andre personbilder. De testet det også i videoform, med samme resultat.
Det er ikke en helt klar årsakssammenheng her enda, men forskerne tror de har funnet en mulig kilde til påvirkning i populærvitenskapelige artikler og nyheter.
Påvirker forskerkarrierer?
Det er godt mulig at denne formen for forutinntatthet kan påvirke forskeres karriere, skriver Ana Gheorghiu og kollegaene hennes.
Og ikke minst kan det ha innflytelse på hvilke meninger politikere og folk flest danner seg om viktige tema som klimaendringer og bioteknologi.
Så når Dagsnytt 18 ringer er det kanskje best å sende både labbens Don Juan og en mindre pen kollega, så man sikrer både interesse og troverdighet?
Referanse:
Gheorghiua mfl: Facial appearance affects science communication. PNAS, mai 2017. DOI: 10.1073/pnas.1620542114. Sammendrag
