null (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
null (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Evolusjonen kan ha gitt oss ulike ansiktstrekk

Å kjenne igjen ansikter er viktig i menneskesamfunn.

Publisert

Mennesket har god evne til å gjenkjenne ansiktstrekk. Dette er en viktig evne når kompliserte samfunn skal bygges opp. Hvem er venn, og hvem er fiende? Hvem er sjef, og hvem er undersått? Å ta feil her kan ha store kostnader, og minske muligheten for et trygt liv.

Nå viser en ny studie at evolusjonen kan ha hjulpet oss på veien. Ansiktstrekkene våre er nemlig mer forskjellige enn det som er vanlig for andre dyrearter.

Soldater i alle fasonger

Forskerne fra University of California, Berkeley har brukt data fra en stor amerikansk undersøkelse av flere tusen militærpersonell, både menn og kvinner av afrikansk og europeisk opprinnelse.  Her ble både ansikt og andre deler av kroppen målt på mange forskjellige måter.

Målingene viser at for andre deler av kroppen varierer ikke målene fritt. De henger mer sammen. For eksempel har folk med lange armer også lange bein. I ansiktet er det derimot mye mer variasjon mellom de enkelte målene. Kort avstand mellom øynene kan godt kombineres med lang nese. Dette gir til sammen mye større variasjon i ansiktet.

Den største variasjonen i ansiktet skyldtes ulik størrelse på trekantene mellom øyne, munn og nese, ifølge en nyhetsmelding fra universitetet.

Stor variasjon i ansiktsgener

Forskerne brukte også gendata fra det som kalles 1000 Genomes Project. Her er hele arvestoffet til tusen anonyme mennesker fra hele verden kartlagt. Forskerne var spesielt interessert i arvestoffet som koder for ansiktsformen.

De fant ut at variasjonen i ansiktsgenene var større enn for andre deler av kroppen.  Genene varierte på samme måte hos folk fra forskjellige deler av verden, men størrelsen på variasjonen avtok jo lengre unna Afrika menneskene levde.

Det underbygger teorien om at mennesket utvandret fra Afrika, og tyder på at variasjonen oppsto for lenge siden. Arvestoffet til neandertalere og denisovanerne, som levde for 40 000 år siden, har også store variasjoner for ansiktstrekk, ifølge studien.

Sosiale krav styrte trolig evolusjonen

Hvorfor har evolusjonen gitt mennesker forskjellige ansiktstrekk? Forskerne diskuterer mulige svar i fagartikkelen i tidsskriftet Nature Communications.

En mulig forklaring er at stor variasjon i ansiktstrekk vil gjøre oss mer attraktive som parringspartnere. Dette tilsvarer den store fargevariasjonen hos hannfisker av arten Guppy.

Forskerne avviser dette av to grunner. For det første finnes en slik fargevariasjon bare hos de voksne forplantningsdyktige fiskene, ikke hos yngel. Hos menneskebarn er derimot variasjonen like stor som hos voksne.

I dyreriket er det dessuten som regel bare det ene kjønnet som bruker variasjon i utseendet for å tiltrekke seg en parringspartner, mens både menn og kvinner har samme store variasjon.

Forskerne tror derfor mest på at kravene fra komplekse sosiale systemer har gitt evolusjonen spillerom til å utvikle ansiktsforskjellene. Slik blir det enda lettere for oss å skille mellom forskjellige mennesker, blant annet mellom dine barn og mine barn, mellom venn og fiende og mellom sjef og undersått.

Referanse:

Michael J. Sheehan & Michael W. Nachman: Morphological and population genomic evidence that human faces have evolved to signal individual identity, Nature Communications 16.9.2014, DOI: 10.1038