forskning.no har tidligere skrevet om hvordan skvetne amerikanere stemmer konservativt.

Nå viser det seg at ikke bare er de mer lettskremte – de har også en tendens til å synes at ting er eklere enn de liberale.

En studie fra Cornell University i USA har sett på sammenhengen mellom politiske meninger og avsky, og har funnet at hvor ekkelt man synes noe er, henger sammen med hva du mener.

Studien viser at deltagerne som følte sterkest vemmelse mot visse ting, også hadde størst sannsynlighet for å være imot homofilt ekteskap.

Det var også litt mer sannsynlig at de var for skattekutt.

Kunne du spist apekjøtt?

Studien, ledet av psykologiprofessoren David Pizarro, involverte 181 amerikanske voksne fra såkalte ”swing states”, stater der ingen av partiene har noe klart flertall.

Disse deltagerne ble testet på to forskjellige skalaer: Disgust Sensitivity Scale, som setter opp forskjellige scenarioer for å måle hvor sterkt man føler avsky for noe, og en politisk ideologisk skala.

I tillegg gjennomførte de en separat test der de sjekket forholdet mellom avsky og toleranse for homofile og lesbiske. Her brukte de andre, mer implisitte, metoder, for å avdekke og måle holdninger deltagerne ikke var villige til å uttrykke eksplisitt, eller som de kanskje ikke selv var klare over.

Disgust Sensitivity-skalaen består av 25 påstander og situasjoner, hvor du skal rangere hvor ekkel du synes den er på en skala fra null til fire. Spørsmålene er for eksempel:

• ”Jeg kunne, under visse omstendigheter, spist apekjøtt”
• ”Jeg lar aldri noen del av kroppen min berøre toalettsetet i et offentlig toalett”
• “Du oppdager at en venn av deg bare skifter undertøy en gang i uken”
• ”Det ville overhode ikke vært plagsomt å se noen med et glassøye ta det ut”
• ”Du ser en person spise et eple med kniv og gaffel”
• ”Ved et uhell kommer du borti asken fra noen som har blitt kremert”

Lar følelsene bestemme

Avsky er en følelse som sannsynligvis ble utviklet for at vi skulle holde oss unna potensielt farlige eller sykdomsfremkallende miljøer. Å koble denne følelsen med moralske holdninger er en sosial konstruksjon, mener Pizarro.

- Folk har lenge pekt på at moralske holdninger synes å være basert på følelser, og det virker som at avsky er en av de følelsene som oftest brukes når vi skal ta moralske avgjørelser, sier han i pressemeldingen fra Cornell.

Hvor sterkt man mener avsky burde telle i moralske avgjørelser, er også en av tingene som skiller liberale og konservative.

Konservative argumenterer for at det å føle avsky for noe i seg selv kan være en grunn til å avvise det av moralske grunner, selv uten en konkret grunn. Liberale er ofte uenige i det, og vil med større sannsynlighet bedømme en handlings moralske karakter ut ifra om tingen eller handlingen kan føre til skade.

Ikke la biologi overstyre moral

Magne Arve Flaten, professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, synes koblingen mellom avsky og politikk virker litt tilfeldig.

- Det er mulig å finne sammenhenger mellom hva som helst i verden – som Lenin sa: alt henger sammen med alt, påpeker han.

- Man må gjøre skikkelige eksperimentelle studier, der man varierer én eller få variable. Det kan være mange andre ting enn hvor mye avsky man føler som kan forklare politiske preferanser.

Pizarro selv advarer mot å la avsky styre våre moralske oppfatninger.

- Det er tydelig at følelsen har blitt viktig for moralske spørsmål, men fordi den oppsto sammen med et ønske om å unngå smitte, burde vi være oppmerksomme på og forsiktige med dens innflytelse.

Referanse:

Pizarro, David et al. (2009) Disgust sensitivity predicts intuitive disapproval of gays. Cognition & Emotion vol. 23, nr. 4