Skvetne amerikanere stemmer konservativt

Konservative amerikanere lar seg lettere true. Og de som er mot Irak-krigen tåler sterke bilder bedre, skal vi tro ny amerikansk forskning.

Publisert
"USA gir penger til forskning i Norge"
"USA gir penger til forskning i Norge"

Nå har amerikanske forskere funnet en sammenheng mellom å støtte konservative politiske beslutninger og det å reagere kraftig fysiologisk på ubehagelige inntrykk.

Professor i statsvitenskap John Alford og hans kolleger ved Rice University i USA samlet 46 personer med sterk politisk overbevisning, koblet dem til fysiologisk måleutstyr, og utsatte dem for overraskende lyder og bilder, noen av dem ubehagelige.

- Det er mulighet for at mennesker har ulike innebygde og nærmest automatiske responser på et politisk spørsmål, sier forskerne i en artikkel i Science.

Konservative og skvetne

Bildene viste blant annet en diger edderkopp på et skrekkslagent ansikt, et blodig og fortumlet fjes, og et åpent sår med larver i. Disse ble vist overraskende innimellom andre bilder i en sekvens på 33 bilder.

- De forsøkspersonene som hadde svak fysiologisk reaksjon på bildene viste seg oftest å være personer som støttet u-hjelp, en liberal innvandringspolitikk, pasifisme og en strengere våpenkontroll.

- De som derimot reagerte sterkt på de truende effektene, var oftest de som støttet økte bevilgninger til forsvaret, dødsstraff, patriotisme og Irak-krigen, sier forskerne.

De samme menneskene som reagerte sterkest på de truende bildene og lydene var også oftest tilhengere av politiske retninger som taler for husransakelse uten tillatelse, skolebønn og bokstavelig bibeltolkning, og mot pasifisme, innvandring, våpenkontroll, sex før ekteskapet, homofile ekteskap, abortrettigheter og porno.

- Det virker som hvor sterkt individer responderer på truende inntrykk indikerer hvor mye de støtter en politikk som beskytter den eksisterende sosiale strukturen mot trusler, hevder forskerne.

Skeptisk Aarebrot

Valgforsker Frank Aarebrot ved Universitet i Bergen er skeptisk til undersøkelsen, men synes også at resultatene får en til å tenke.

- Dette er jo litt interessant i forhold til George Bush sin bestemmelse om at soldatene som kommer hjem i kister ikke skal ha noen offentlig seremoni, men sendes rett til de pårørende. Han vet jo at slike bilder skaper sterke følelser.

- Men at de skal skape sterkere fysiologiske reaksjoner hos hans egne velgere enn hos gruppen som ikke støtter Irak-krigen eller som er mot dødsstraff har jeg liten tro på, sier Aarbrot til forskning.no.

Han understreker at det meste av valgforskning i hovedsak vektlegger forklaringer innenfor det behavioristiske paradigmet; teorier som begrunner politisk retning med miljø, bakgrunn og erfaringer som avgjørelsene baseres på. Men det finnes også mer kuriøse teorier.

- En fransk forsker hadde for mange år siden en teori om at den de som hadde en mest aktiv høyre hjernehalvdel ville stemme med følelsene og de som hadde en mer aktiv venstre halvdel ville stemme med logisk sans. Han relaterte det til venstresiden og høyresiden i politikken.

Kontroversiell biologisk forklaring

De amerikanske forskerne som utførte eksperimentet er klar over at funnene ikke er i tråd med det man før har trodd om politiske holdninger; at de må begrunnes med individets egne erfaringer.

Likevel mener de nå at man må åpne for at politisk overbevisning kan ha mer enda mer dyptliggende årsaker.

- Nå ser det ut som det valgene også kan ha en biologisk begrunnelse, sier forskerne.

De foreslår at både politiske holdninger og ulik respons til trusler kan spores til mønstre i nerveaktiviteten, muligens den som er knyttet til amygdala, som er hjernens senter for følelser.

- Det er en sammenheng mellom aktivering av amygdala ved følelsesinntrykk, og en frastøtt, skremt respons hos mennesker. Aktivitet i følelsessenteret er også avgjørende for responsen på sosiale trusler, og den kan også være knyttet til politiske tilbøyeligheter, tror forskerne.

Kilder:

Altford, J., Oxley, D., Smith, K., Miller, J., Hibbing, J., Scalora, M., Hibbing, M., Hatemi, P. Political Attitudes Vary with Physiological Traits. Science, vol.321; 2008.

Lenker

Hør intervju med M. Hibbing.  (Podkast, mp3 lydfil, 8Mb)