Hvordan få et godt liv når man blir eldre? (Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB Scanpix)
Hvordan få et godt liv når man blir eldre? (Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB Scanpix)

Hva gjør folk fornøyde sent i livet?

Det kan henge sammen med helt spesielle evner til å takle livets utfordringer.

Publisert

Ideen om livsferdigheter går ut på at noen egenskaper gjør deg bedre egnet til å takle livet, bli lykkelig, få nære venner og så videre. Det henger også sammen med framtidig velstand.

Mye arbeid har blitt lagt i å undersøke hvordan barn skal utvikle sunne livsferdigheter, siden dette blir knyttet til en bedre tilværelse senere i livet.

Listen over disse ferdighetene er lang, men det er blant annet det å ha et stabilt følelsesliv, være generelt optimistisk, ha selvkontroll, gode sosiale egenskaper og empati.

Men hvor viktige er disse egenskapene senere i livet, og hvordan påvirker det lykken når folk blir gamle?

To britiske forskere ved University College London har valgt ut noen av disse livsferdighetene og prøvd å undersøke om det har noen sammenheng med hvordan folk har det sent i livet.

Tusenvis av eldre

Rundt 8000 menn og damer over 52 var med i undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen deres var 67, og forskerne begynte forsøket i 2010.

Alle sammen fylte ut spørreskjemaer som skulle kartlegge livskvaliteten deres. De ble også testet for fem forskjellige livsferdigheter: Besluttsomhet, evnen til å ta ansvar, stabilt følelsesliv, optimisme og selvkontroll.

På noen områder var det store forskjeller på de som hadde mange eller få livsferdigheter. For eksempel sa halvparten av de med få livsferdigheter at de sleit med ensomhet, mens bare 10 prosent av de som skåret høyt slet med det samme.

I 2014 ble deltagerne fulgt opp for å se hvordan livene deres hadde utviklet seg. På mange områder hadde de som skåret høyt på livsferdighets-undersøkelsen klart seg bedre enn de som havnet lavt.

Gåhastighet

Hvis folk hadde flere såkalte livsferdigheter, var det større sjanse for at de var mer fornøyd med livet og sleit mindre med for eksempel depresjon fire år etter den originale undersøkelsen.

Mer enn halvparten av de med få slike ferdigheter utviklet en eller flere nye kroniske sykdommer i denne perioden, mens andelen var 40 prosent for de som skåret høyt.

Velstand endret seg ikke for noen av gruppene. Et poeng er at folk med flere livsferdigheter har generelt høyere inntekt og velstand, noe som kanskje kan forklare hvorfor de opplever å ha bedre liv.

Men da forskerne justerte for inntekt, fant de fortsatt de samme resultatene.

Et litt overraskende mål er gåhastighet. Dette skal være et ganske solid mål på hvor lenge du lever.

Jo saktere en eldre person går, desto lavere sjanse er det for at man overlever de neste 10 årene, for eksempel.

Her fant forskerne en betydelig forskjell på de som hadde få eller ingen livsferdigheter i deres tester, sammenlignet med de som hadde flere. Denne gruppen gikk generelt raskere sammenlignet med den andre.

Dette er ikke en årsakssammenheng-studie, så forskerne kan ikke si hva som gjorde at folk var mer eller mindre fornøyde med livet.

Det er flere livsferdigheter som forskerne ikke har undersøkt, som for eksempel empati eller sosiale ferdigheter. Forskerne er også klare på at det er mange andre faktorer som kan påvirke livet enn bare livsferdighetene.

Folk kan oppleve ødeleggende tap eller andre ting som de ikke har noen kontroll over, ha en usunn livsstil eller bære på noen spesielle genetiske sykdommer.

Referanser:

Steptoe mfl: Life skills, wealth, health, and wellbeing in later life. PNAS, april 2017. DOI: 10.1073/pnas.1616011114. Sammendrag