I tillegg er det viktig at hun kan vekke pasientens bevissthet og være i dialog med pasienten om de eksistensielle dilemmaene de står i.

Dette kommer fram i en undersøkelse foretatt av forsker Kristine Rørtveit ved Stavanger universitetssykehus og professor Elisabeth Severinsson ved Høgskolen i Vestfold.

Materialet til undersøkelsen har de hentet hos en gruppe kvinner som hadde deltatt i en kunstterapigruppe. Deltakerne hadde ulike spiseforstyrrelser, de var i alderen 23 til 48 år, og alle var mødre.

Ledelse er viktig

En viktig del av det å være sykepleier, og spesielt psykiatrisk sykepleier, er å være leder. Spesielt i relasjonen mellom sykepleier og pasient er det viktig at sykepleieren framstår dynamisk og oppmerksom.

Psykiatrisk sykepleie består i å forstå pasienten og hennes behov, ha et ønske om at hun skal lide så lite som mulig, og at hun skal klare å håndtere eller komme over vanskene gjennom ulike former for intervensjoner.

– Ledelse fungerer i slike sammenhenger når pasienten frivillig og over tid godtar gruppens målsettinger som sine egne, forklarer Kristine Rørtveit.

– Lederstilen i denne undersøkelsen er dynamisk og forutsetter at pasienten fokuserer på sine egne problemer og involverer dem i prosessen. Dette er ikke minst viktig når pasienten skal foreta meningsfulle endringer i sin hverdag.

Det spørsmålet forskerne derfor stilte seg i denne undersøkelsen var: Hva skal psykiatriske sykepleiere være bevisst på når de vurderer lederegenskaper i en terapeutisk prosess for kvinner med spiseforstyrrelser?

En oppmerksom og omsorgsfull leder

Undersøkelsen viser at det aller viktigste for en leder i denne rollen er at hun er dynamisk og oppmerksom.  Det å lede et terapeutisk program forutsetter at man er sikker på at fokus er rettet mot pasientens problem, og at lederen har den kunnskap og de ferdigheter som skal til.

–Pasienter i gruppeterapi gjennomgår en prosess som forutsetter nettopp disse dynamiske  lederegenskapene, fortsetter Elisabeth Severinsson.

– Dette innebærer en ledelsesform som er så sensitiv at den klarer å vekke pasientens bevissthet rundt egen før-forståelse. For å oppnå dette  er det viktig at sykepleieren bevarer både bevisstheten om egen rolle, og sin empati.

Meningsfulle prosesser innebærer ifølge forskerne å redusere angsten for å delta i grupper, så vel som ukomfortable følelser som for eksempel følelsen av å ikke høre hjemme i en gruppe.  Det blir derfor viktig å utvikle et forhold mellom pleier og pasient preget av samarbeid og tillit, slik at man gjennom dette kan påvirke og motivere pasienten.

– Gruppelederen er den som skisserer utviklingsområdene når programmet starter, nettopp for å signalisere sikkerhet og skape et trygt miljø, fortsetter Rørtveit.

– Det er viktig å klargjøre både forventninger til rollene og til utviklingsområder.

– En inspirerende leder i denne sammenhengen har en emosjonell eller verdibasert tilnærming som søker å utvikle entusiasme og engasjement ved å vekke sterke følelser slik at det bidrar til å hjelpe pasienten til å krysse grenser og foreta meningsfulle endringer i daglige rutiner.

Pasienten har sine oppfatninger

– Sykepleieren er i disse prosessene en endringsagent, forklarer Rørtveit videre.

– I den prosessen som skal føre pasienten ut av spiseforstyrrelsene er det viktig å bevisstgjøre pasienten på de oppfatningene hun allerede sitter med og den forståelse de er kommet til før terapien begynner. Dette må gjøres med stor forsiktighet.

Pasienter med spiseforstyrrelser beskriver ofte en frykt for å bli for feite, for å miste kontrollen, de er ofte deprimerte, de trekker seg tilbake sosialt og er mer enn vanlig opptatt av mat. I tillegg er det slik at det faktum at problemene deres er så ulike kan komplisere hvordan de oppfatter seg selv, hvordan de framstår og gi dem en følelse av å være annerledes.

– Kvinnene som deltok i undersøkelsen gruet seg for å gå inn i terapien, fortsetter Severinsson.

– De følte de krysset grenser, utsatte seg for fare – samtidig som vi så at nesten alle kvittet seg med denne frykten i løpet av den tiden de deltok i terapien.

I tillegg var det også andre forhold som gjorde dem skeptiske: Bruken av formingsaktiviteter ble for eksempel oppfattet som uvanlig.

– Noe av det en god leder i en slik sammenheng kan bidra med er nettopp å bekrefte at tidligere erfaringer kan være overveldende og utmattende. Dette kan utgjøre begynnelsen på pasientens helbredelse og lette noen av de negative følelsene hun sitter med.

De eksistensielle dilemmaene

Pasienter med spiseforstyrrelser og andre mentale lidelser har sine eksistensielle problemer som terapien skal medvirke til å løse. Det er derfor viktig at sykepleieren som leder er engasjert og prøver å forstå pasienten gjennom å bruke sin egen kunnskap om spiseforstyrrelser.

– Programmet for gruppen var designet nettopp for å legge til rette for og å lede dialoger samt øke forståelse omkring ulike tema som var felles for alle, fortsetter Severinsson.

– Eksempler på slike tema er det faktum at de led av spiseforstyrrelser, skyld og skam, og det at de alle var mødre. Deltakerne utviklet en dyp forståelse for hverandre på tross av det faktum at de ikke nødvendigvis hadde de samme erfaringene. Dermed fikk de også lettere for å se seg selv.

– De opplevde i tillegg at de ikke lenger var alene med problemet, og denne innsikten har et potensial til å påvirke terapien og er et viktig tema for lederen, som på bakgrunn av dette bør være i stand til å veilede pasienten i hennes uklare følelser.

– Når temaet var det å være mor, ble den individuelle beretningen gitt stor plass. Utfordringen for lederen var at dilemmaene krevet en form for dialektisk åpenhet: Hvordan kan man råde og veilede enkeltindivider til å lytte til andres fortellinger uten å bli altfor påvirket av deres mer sårbare sider?

Et viktig aspekt ved prosessen er ifølge forskerne en myndiggjøring, uavhengighet og trygghet på seg selv for  pasientene. Forskning viser at en lederstil basert på evidensbasert praksis vil inneholde logiske argumenter, faktiske bevis og anerkjenne pasientens lidelser. Det er viktig å anerkjenne og ta store mentale utfordringen for å gjøre det mulig for pasientene å uttrykke sin sårbarhet og sin styrke.

Referanse:

Rørtveit & Severinsson: Leadership qualities when providing therapy for women who suffer from eating difficulties, Journal of Nursing Management ,published online: 30 Nov. 2011, doi: 10.1111/j.1365-2834.2011.01326.x.