Den grå hjernemassen krymper når du sulter kroppen, viser ny forskning. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Den grå hjernemassen krymper når du sulter kroppen, viser ny forskning. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Hva skjer med hjernen til unge anorektikere?

Studier på voksne med anoreksi viser at den krymper litt, men den kan vokse tilbake igjen hvis man blir frisk. Men gjelder dette også for unge med anoreksi?

Publisert

Fakta om anoreksi

Omentrent ti prosent av oss har lettere spiseproblemer.

Anoreksi kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Frykten for å legge på seg er ofte intens, og mange føler seg tykke selv om de egentlig er undervektige. Det er også vanlig å benekte at man er undervektig, og de medisinske konsekvensene av dette. De fleste organene i kroppen blir påvirket av underernæringen.

Vanlige komplikasjoner er lav kroppstemperatur, dårlig blodsirkulasjon, tørr hud, økt hårvekst i ansiktet og på kroppen, at menstruasjonen blir borte og utvikling av benskjørhet. Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og endringer i sentralnervesystemet kan også forekomme.

Kilde: FHI

– Det er gjort flere studier på hva som skjer med voksne som er rammet av anoreksi, men vi har forsket på ungdom innlagt med spiseforstyrrelser, for å se hvordan hjernen deres påvirkes av sykdommen, sier doktorgradsstudent ved UiT Norges arktiske universitet, Anna Dahl Myrvang..

– Den er jo under utvikling når sykdommen inntrer.

Det er altså ikke bare livvidden som blir smalere – også den grå substansen i hjernen krymper. Hjernemassen er viktig for å oppleve sult og påvirker hvordan vi ser på vår egen kropp. Den er også viktig som belønningssystem. 

Tidligere studier viser at både ungdom og voksne pasienter får redusert hjernevolum.

Anna Dahl Myrvang, doktorgradsstudent på Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: Johanne Røe Mathisen)
Anna Dahl Myrvang, doktorgradsstudent på Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: Johanne Røe Mathisen)

Men her den gode nyheten: Studiene viser at endringene på hjernen går tilbake hvis du blir normalvektig igjen.

Disse studiene handler først og fremst om voksne som har anoreksi. Myrvang skal nå finne ut av om dette også gjelder for ungdom. Det er nemlig mye vi ikke vet om hvordan disse endringene påvirker hjernefunksjonen og hva som skjer på sikt hos unge mennesker.

Det forsøker Myrvang å finne svar på.

Studien involverer jenter mellom 12 og 18 år. Hittil har studien hatt rundt 30 deltagere og en like stor kontrollgruppe.

Sjelden sykdom

Vi tenker gjerne at anoreksi er en veldig vanlig sykdom, men det er ikke er så veldig mange som blir rammet.

Myrvang forteller at det heldigvis bare er 0,2 til 0,3 prosent av befolkningen som blir så syke at de blir innlagt for å få behandling, men da tar det tid å få mange nok deltakere i studien hennes.

– Vi trenger flere pasienter før vi kan si noe helt klart, påpeker hun.

Måler når hjernen hviler

– Deltagerne i studien har gjennomgått grundige nevropsykologiske undersøkelser, som blant annet tester oppmerksomhet, hukommelse og hemninger, forteller Myrvang. Målet har vært å forstå sykdommen bedre.

I tillegg har hun brukt såkalt Resting state fMRI, som er å måle hjerneaktiviteten ved hvile – uten stimuli fra utsiden.

– Med denne metoden kan vi måle kommunikasjon i hjernens nettverk. Dersom vi finner endringer i pasientenes hjernenettverk, kan det potensielt fortelle oss noe om hvorfor mange strever med sykdommen lenge før de blir friske, sier hun.

Gjør det dårligere på tester

Det er flere som har forsket på hvordan en spiseforstyrrelse påvirker hjernen. I 2015 disputerte Siri Weider ved NTNU. I motsetning til Myrvang undersøkte hun voksne. Hun fant ut at personer som lider av anoreksi, har flere kognitive problemer enn den friske kontrollgruppa.

– I undersøkinga fant vi at personer som lider av anoreksi og bulimi, skårer innen normalområdet på alle testene. Men dersom vi sammenligner dette med friske av samme kjønn, alder og utdanning, ser vi en ulikhet, særlig blant de som lider av anoreksi, fortalte Weider.

– Når vi matcher med disse kriteriene, ser vi at de som lider av anoreksi, har en litt svakere skår på mange av målene, spesielt oppgaver som har med arbeidsminne og tempo å gjøre, sa Weider.

Nå er Anna Dahl Myrvang snart klar til avreise til Harvard University i USA. Der skal hun være et halvt år for å tolke dataene hun har samlet inn. 

– Det er ikke så mange som bruker fMRI i pasientforskning i Nord-Norge, så jeg gleder meg til å få hjelp til å analysere bildene. Kanskje vil noe nytt dukke opp? sier Myrvang.

Referanse:

Anna Dahl Myrvang m.fl: Reduced functional connectivity in resting state networks in adolescents with anorexia nervosa. Organization of Human Brain Mapping Annual meeting 2016.