Forskere ved University of California har laget en ikke-hallusinerende versjon av ibogain som har lovende effekt mot depresjon og avhengighet i dyrestudier.
Forskere ved University of California har laget en ikke-hallusinerende versjon av ibogain som har lovende effekt mot depresjon og avhengighet i dyrestudier.

Ikke-hallusinerende psykedelisk stoff fikk rotter til å slutte med heroin

Et stoff basert på ibogain virker antidepressivt og reduserer avhengighet i rotter.

Ibogain er et hallusinogen som kommer fra planten Tabernanthe iboga som vokser i regnskogen, spesielt i Vest-Afrika. Den har blitt brukt i religiøse ritualer.

Stoffet sies å kunne hjelpe mot opioid-avhengighet og andre typer avhengighet. Det er historier om folk som har klart å slutte med heroin etter å ha tatt stoffet.

Men det er ikke risikofritt.

Ved større doser kan man oppleve langvarige hallusinasjoner i mer enn 24 timer.

Stoffet kan gi hjerterytmeforstyrrelser. Kramper, paralyse og dødsfall har forekommet, ifølge NHI.no.

Jørgen G. Bramness er seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet og professor i psykiatri ved UiT – Norges arktiske universitet. Han får jevnlig spørsmål om stoffet.

- Nytte/ risiko-ratioen ved ibogain har vært vurdert av mange internasjonalt som for dårlig, sier Jørgen G. Bramness til forskning.no.

Forskere i USA har nå forsøkt å lage et molekyl som tar med seg de mulige positive effektene av det psykedeliske stoffet, men mindre av bivirkningene.

De kaller det tabernanthalog (TBG).

- Bemerkelsesverdig

Stoffet som forskerne utviklet, gjorde at mus drakk mindre alkohol og heller valgte vann.

Den sterkeste effekten var likevel hos rotter som var heroinavhengige.

Rottene var trent til å selvdosere heroin ved å trykke på en spak. Behandling med TBG reduserte inntaket raskt.

- En enkelt administrering av TBG fremkalte anti-avhengighetseffekter som varte opptil 12-14 dager, skriver forskerne i studien.

Gabriela Manzano-Nieves og Conor Liston som jobber med nevrovitenskap og psykiatri, kommenterer resultatet i en artikkel i Nature.

- Denne bemerkelsesverdig holdbare beskyttelsen mot tilbakefall er sjelden observert etter en enkelt behandling med andre legemidler, skriver de.

Dette tyder på at stoffet kan være spesielt nyttig for å hindre tilbakefall til rusmisbruk, kommenterer Manzano-Nieves og Liston.

Tilsynelatende tryggere

Studier av sebrafisk viste at det nye stoffet som forskerne har utviklet, ikke hadde negativ påvirkning på hjertet til fiskene. Det var i motsetning til ibogain.

Mus som fikk TBG, responderte heller ikke med hoderykninger. Slike hoderykninger hos mus tilsvarer at stoffet gir hallusinasjoner hos mennesker, ifølge forskningsartikkelen.

Basert på en test som kalles «forced swimming test» hos mus, ser stoffet også ut til å ha antidepressiv effekt. Om musene svømmer uten å gi opp, er det ofte slik at stoffet virker mot depresjon hos mennesker.

- Overføringen til mennesker gjenstår å se, sier Jørgen G. Bramness.

Av mange lovende stoffer er det bare noen få som står løpet ut og ender opp på markedet, påpeker han.

Ny interesse for psykedeliske stoffer

Det er ikke bare ibogain som er forskeres søkelys for tiden. Det siste tiåret har det blitt en fornyet interesse for terapeutisk bruk av psykedeliske stoffer og andre rusmidler.

Det forskes for eksempel på om psilocybin, et virkestoff fra fleinsopp, kan hjelpe mot angst og depresjon. Dette har blant annet danske forskere sett nærmere på.

Ketamin brukes i narkose, men kan gi rusvirkning i lavere doser. Stoffet har vist seg å ha en rask antidepressiv effekt og er nå godkjent som behandling mot alvorlig depresjon i Norge.

Andre stoffer som utforskes er LSD, cannabis, MDMA og DMT.

- Større tro enn evidens

Jørgen G. Bramness synes det er gledelig at forskerne bak den nye studien har gjort en grundig undersøkelse av virkningene på dyr.

- Interessen for forskningen rundt ulike psykedeliske stoffers terapeutiske potensial, enten det er psykiske lidelser eller ruslidelser, har vært ganske stor. Men det har drevet frem av en relativt ideologidrevet forsamling, sier han.

- Det skal man ikke snakke dårlig om, det er fint, det gjør at folk gjør noe. Men man har kanskje hatt større tro enn man har hatt evidens. Sånn sett er denne artikkelen spennende, den forsøker å legge evidens på bordet, sier Bramness.

Forskningen kan kanskje også lære oss mer om hva som skjer i hjernen ved avhengighet og depresjon.

- Substansen virker lovende i dyrestudier både med tanke på avhengighetslidelser og depresjon, sier Bramness.

- Det er også en hyppig forekommende kombinasjon. Kanskje så mange som 80 prosent av de som har en alkoholbrukslidelse har depresjon. For oss som jobber opp mot dette komorbide feltet så er det spesielt interessant.

Hjernens formbarhet

Forskerne foreslår mulige mekanismer i hjernen som gjorde at rottene ble mindre avhengige.

TBG-stoffet gjorde at det ble dannet flere utløpere og grener fra nerveceller hos rotter. Slike effekter er også sett ved andre psykedeliske stoffer.

Dette foreslås å være koblet til det som kalles hjernens plastisitet, formbarhet. Når vi lærer nye ting, justeres signalveiene i hjernen. Koblinger mellom synapser i hjernen kan svekkes, eller det lages nye.

Forskerne foreslår at psykedeliske stoffers evne til å fremme «nevroplastisitet i avhengighetsrelaterte kretsløp, kan forklare deres evne til å redusere narkotikasøkende atferd». Men de påpeker at denne sammenhengen må bevises i videre studier.

- Vi har kjent over en viss tid, at en god del prosesser som har med nevroplastistet å gjøre, er redusert hos de som er deprimerte og hos dem som bruker rusmidler, sier Bramness.

- Det går på både i hvilken grad cellene kan danne nye forbindelser. Men også på om man kan danne hjerneceller, spesielt i hippocampus hos voksne.

Virker på serotoninreseptor

Stoffet virker også inn på signalstoffet serotonin i hjernen.

Også antidepressive midler virker på serotonin, men på en litt annen måte.

Ved depresjon er det tegn til at det frigjøres mindre serotonin i hjernen, ifølge Store norske leksikon. Antidepressiver fungerer ved at man forsøker å hemme serotonintransportørene slik at serotonin ikke blir fjernet så fort. Noen hemmer også transportøren til noradrenalin.

TBG og andre psykedeliske stoffer virker på en reseptor for serotonin som kalles 5-HT2, nærmere bestemt 2A.

- Psykedelikaen ser ut til å mot å virke på denne reseptoren. Man nærmer seg kanskje her også en økt forståelse av hva depresjon er, at det kan ha noe å gjøre med understimulering av denne reseptoren, kanskje, sier Bramness.

Samtidig påpeker han at det er vanskelig å vite om det man ser i hjernen ved depresjon er årsak eller virkning.

- Vi må hele tiden ha med oss det bio-psykososiale perspektivet, hvor det kan være biologi, psykologi og sosiale forhold som spiller inn.

Bramness sier at resultatene i den nye studien kan være en inspirasjon for forskere som ønsker å fortsette med å prøve ut psykedelika i kontrollerte former for å skape evidens for effekt.

Referanse:

Lindsay P. Cameron, m. fl: «A non-hallucinogenic psychedelic analogue with therapeutic potential», Nature, 9. desember 2020.

Powered by Labrador CMS