Kan dette forklare hvorfor så mange tror på konspirasjonsteorier?

Kan det forklare noe av den adferden du så hos andre under pandemien?

Paranoide trekk er noe vi kan ha mer eller mindre av, foreslår forskerne.

Kanskje er det evolusjonen som har utstyrt oss med dette, fordi paranoide trekk er nyttig for oss i visse situasjoner.

Mer eller mindre paranoid

– At paranoia er noe folk kan ha mer eller mindre av, er jo ganske åpenbart, sier professor i psykiatri Sigmund Karterud til forskning.no.

– Blant annet er det slik at ulik grad av mistenksomhet er knyttet til ulike personlighetstyper.

Samtidig minner Karterud om at amerikansk forskning på paranoia og mistenksomhet ikke uten videre bør overføres til Norge.

– USA er jo et veldig polarisert land der konspirasjonsteorier florerer. Her i Norge har folk mer tillit til hverandre, og vi føler oss tryggere enn det amerikanere ofte gjør.

LES OGSÅ

Forskning på søvnløse viser at de med innsovnings­problemer har mest angst

Noen andre vil skade deg

Den enkle definisjonen på paranoia er at du går rundt med en ubegrunnet oppfatning om at andre mennesker vil forsøke å skade deg.

Psykologer og psykiatere snakker gjerne om dette som vrangforestillinger.

Det kan handle om alt fra frykt for at andre skal gå fysisk gå løs på deg, til frykt for at mennesker du kjenner, går omkring og ler av deg bak din rygg.

Men det kan også handle om hemmelige sammensvergelser, hvor noen har planer om å gå løs på samfunnet du er en del av. Hensikten deres er å ødelegge oss eller forsøke å få kontroll over oss. Dette er grunntanken i flere konspirasjonsteorier.

Et spekter av paranoia

I psykiatrien er paranoia for det meste blitt satt i sammenheng med alvorlige psykiske sykdommer, som schizofreni og paranoid psykose.

Det er de siste 20 årene at noen forskere har kommet med studier som peker i retning av at langt flere i en befolkning kan ha trekk av paranoia, uten at de dermed er alvorlig psykisk syke.

Forskere snakker da om at det finnes et spekter av paranoia – altså at det er noe vi er utstyrt med mer eller mindre av.

En studie gjort av forskere ved Universitetet i Oxford i 2011 fant at 18 prosent av de drøyt 7.000 deltagerne mente at andre mennesker i løpet av det siste året hadde vært mot dem. I alt 1,8 prosent rapporterte at andre mennesker hadde gått sammen om å skade dem på en alvorlig måte.

10 til 15 prosent av befolkningen

Studien fant en klar sammenheng mellom paranoide trekk og flere andre forhold.

Som dårlig økonomi, kort utdanning, dårlig fysisk helse, lite sosial støtte fra omgivelsene, å være enslig, å ha en stressende arbeidssituasjon, lav lykkefølelse, cannabisbruk, høyt alkoholforbruk og mer omfattende bruk av tjenester fra den britiske utgaven av NAV.

– Om lag 1 prosent av befolkningen har opplevd vrangforestillinger i en psykiatrisk sammenheng. Men dette er bare toppen av isfjellet, sier Oxford-forskeren Daniel Freeman til tidsskriftet New Scientist.

– Et sted mellom 1 og 3 prosent har opplevd noe tilsvarende uten å ha fått noen diagnose. Og ytterligere 10 til 15 prosent av befolkningen har opplevd mildere paranoide tanker.

Paranoia er også en spektrum-lidelse

Freeman er en av forskerne som mener at vi bør begynne å snakke om paranoia som en spektrum-lidelse. Slik vi nå snakker om bipolar spektrum-lidelse og autismespekterforstyrrelse.

Oxford-forskeren tror mange av oss bærer på anlegg for å utvikle paranoide trekk. Det avgjørende kan være hva som skjer i livene våre.

En opphopning av negative livshendelser kan sammen gjøre at vi utvikler mer paranoide trekk.

Men påvirkningen kan også gå omvendt vei: Utvikler vi først paranoia, så kan det føre til alt fra dårlig økonomi og dårlig helse til mye rusbruk.

Sigmund Karterud er klart med på at tenkningen vår kan utvikle seg i mer paranoid retning om vi blir utsatt for mye stress.

– Dette er i dag veldokumentert. Mye mistenksomhet er stressrelatert. Hos mange vil mistenksomhet aktiveres når de opplever frykt.

Fordelen med paranoia

En annen britisk forsker, Nichola Raihani ved University College London (UCL), tenker litt annerledes enn Daniel Freeman om paranoia.

Hennes hypotese er at vi mennesker ofte kan ha et nedarvet og latent anlegg for å utvikle mild paranoia.

De paranoide blant oss kan nemlig ha visse fordeler framfor andre.

Raihanis teori tar utgangspunkt i at mennesket er et veldig sosialt dyr. Sammen med maur og gorillaer er vi et av de dyrene som samhandler aller mest med andre dyr i vår egen art.

Vi er på vakt overfor fremmede

Men når vi må samhandle med fremmede mennesker vi ikke kjenner, så kan vi utsette oss selv for risiko. Vi kan risikere å bli utnyttet av noen som ikke tilhører vår egen familie eller vår egen sosiale gruppe.

Derfor lønner det seg å være på vakt overfor fremmede. De kan jo være ute etter å skade oss på den ene eller den andre måten.

– Jeg tenker på paranoia som en integrert del av det å være et sosialt dyr, sier Raihani til New Scientist.

Sigmund Karterud kjenner igjen dette også og peker på hvordan vi alle blir litt mer mistenksomme når vi reiser på tur til utlandet: Kan jeg være sikker på at taxisjåførene jeg møter, ikke lurer meg?

– Det handler om at vi føler oss litt mer utrygge når vi er et annet sted enn der vi vanligvis hører til.

– Det er derfor fotballag ofte spiller litt dårligere på bortebane.

Hjernen slet hardt under pandemien

Paranoide trekk kan altså være noe ganske menneskelig i møte med en usikker verden.

Da vi ble rammet av covid-19-pandemien, så ble verden rundt oss nærmest over natta til et langt mer usikkert sted for mange. De paranoide trekkene i hjernen kan ha blitt skrudd opp på høyt volum hos mange.

Hjernen slet nemlig hardt med å tolke alt det som foregikk rundt oss under pandemien.

I USA hadde en gruppe forskere flaks. De hadde lett etter paranoide trekk hos en gruppe mennesker før pandemien. Nå fikk de mulighet til å undersøke de samme menneskene under pandemien.

I studien sin rapporterer de om en betydelig økning i paranoia hos denne gruppen etter at det amerikanske samfunnet ble nedstengt for å hindre spredning av koronaviruset.

USA består av 50 stater. Forskerne så at særlig i stater der mange lot være å bruke maske, samtidig som at mange er opptatt av å følge samfunnets normer og regler, så utviklet det seg mer paranoia blant folk. Her ble også flere vaksineskeptikere og flere mente det kunne være noe i den kjente QAnon-konspirasjonsteorien.

Forskerne mener dette viser at usikkerheten vi kjenner på i møte med alvorlige samfunnshendelser, kan gjøre at flere blant oss utvikler paranoide trekk.

– Helt spinnvilt i Kina

At det under en pandemi kommer til uttrykk flere paranoide trekk hos folk og at dette får flere til å tro på konspirasjonsteorier, synes ikke den norske psykiatri-professoren er noe som helst merkelig.

– Det sprer seg en redsel i samfunnet under en pandemi. Forfatteren Albert Camus har skildrer dette veldig godt i boken sin «Pesten».

Karterud er selv av den oppfatning at paranoia kan ramme et helt land.

– Det vi har sett i Kina under pandemien, er jo helt spinnvilt. Kineserne mistet hodet og sluttet å tenke rasjonelt.

Frykten tok over hele samfunnet

Karterud tenker på hvordan Kinas ledelse først stengte landet hermetisk i flere år.

Så åpnet de plutselig opp alt sammen, nærmest fra den ene dagen til den neste.

– Kinas respons på pandemien var ganske irrasjonell.

Karterud mener dette viser oss hva som kan skje når et helt land lar frykten bre seg i samfunnet. Når menneskene der ikke får mulighet til å bearbeide følelsene sine.

– Donald Trumps helt uvitenskapelige tilnærming til pandemien i USA var like ille. Han sørget for at frykt og overtro fikk bre seg nedover i befolkningen. Det satte igjen fyr på alskens rare tanker i hodene til folk.

Behandling for paranoia

Finnes det måter å redusere paranoide trekk hos mennesker som sliter med dette?

Både Oxford-forskeren Daniel Freeman og andre forskere New Scientist har snakket med, mener at det kan ligge mye hjelp i noen tiltak.

Det handler om å hjelpe folk med å få sove bedre og kanskje forsøke å øke selvtilliten deres. Eller å forsøke å hjelpe dem med å bli kvitt store eller overdrevne bekymringer.

– Dersom du føler deg deprimert, du har problemer med å sove eller selvtilliten din er på bunnen, så øker det sårbarheten din for paranoia.

– Det som kan hjelpe flest, er at de først får kontroll på disse andre tingene, mener Freeman.

Nok en strategi ligner det som kan brukes i behandling av angstlidelser, nemlig å oppfordre pasienten til å sette av visse tider til å tenke på bekymringene sine. Slik behandling med «bekymringstid» viste seg å ha effekt i en studie på 24 personer som slet med paranoide tanker.

Vanskelig å behandle alvorlig paranoia

Men dette handler om personer med lettere paranoia. Karterud fremhever at regelrett paranoid psykose er noe annet.

– Det er en tilstand som er vanskelig å behandle, forteller psykiateren.

– Medisiner har liten effekt her, og det ligger i paranoiaens natur at vedkommende er lite interessert i psykoterapi. Problemet, ifølge den paranoide, ligger jo ikke i eget sinn, men ute i verden.

Kilder og referanser:

D. Freeman m.fl: «Concomitants of paranoia in the general population», Psychological Medicine, 2010.

New Scientist: «The evolutionary origin of paranoia and why it is becoming more common«, februar 2023.

LES OGSÅ

– Jeg blir forbløffet over hvor dumme ting narsissister kan gjøre, sier norsk ekspert

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.