Søvnløshet, eller insomni, forekommer i ulike former. Noen pasienter har problemer med å sovne om kvelden. Andre våkner svært tidlig om morgenen, uten å få sove igjen. Mens en tredje gruppe sliter med stadige oppvåkninger i løpet av natten.
En gruppe søvnforskere har sett nærmere på hva som kjennetegner de ulike gruppene. Blant annet ser de forskjeller i nivået av angst.
– Pasienter som har innsovningsproblemer har signifikant høyere nivåer av angst enn de som sliter med oppvåkninger i løpet av natten eller tidlig oppvåkning om morgenen, sier hovedforskeren bak den nye studien, Daniela Bragantini, biolog ved Institutt for psykisk helse ved NTNU.
Studien er nylig publisert i tidsskriftet Sleep health.
HUNT-undersøkelsen
I studien deltok 4317 personer som hadde rapportert minst ett symptom på insomni i HUNT-studien (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).
3616 kontrollpersoner som ikke var plaget med søvnløshet deltok også i studien.
Deltakerne hadde fylt ut et spørreskjema der de svarte på spørsmål rundt insomni, og også på spørsmål om angst.
– Vi sammenlignet svarene deres, og så at personer med søvnløshet generelt hadde et høyere angstnivå enn de som sov godt om natta, forteller Bragantini.
Det er kjent at personer med insomni har mer angst og depresjon enn andre. Men få har forsket på forskjellene mellom ulike typer søvnproblemer.
Innsovning knyttet til angst
Personer som hadde innsovningsproblemer, enten kombinert med andre typer søvnproblemer eller alene, hadde den høyeste angstscoren.
De personene som kun hadde problemer med at de våknet tidlig om morgenen, eller hadde flere oppvåkninger om natten, hadde lavere nivåer av angst.
– Det er interessant at innsovningsproblemene er tettere er knyttet til angst enn andre insomni-symptomer, sier Bragantini.
Hun understreker at angstnivået ikke var veldig høyt, og at slett ikke alle trenger profesjonell hjelp. Men forskjellene mellom personer med ulike symptomer var signifikante.
Det ser ut til at de som har problemer med innsovningen sliter med å skru av hjerneaktiviteten.
– Hjernen fortsetter å tenke, selv om den egentlig skal sove. Det er vanskelig å si hva som kommer først av angsten eller insomnien – ofte kan de to lidelsene opprettholde hverandre, det blir en sirkel av stress. Iblant kan det også være slik at angsten kom først, men at søvnproblemene blir en selvstendig lidelse, som ikke nødvendigvis forsvinner selv om man behandler angsten, sier hun.
Annen forskning har vist at de psykiske plagene ofte blir bedre når man behandler insomnien.
Søvnangst kan gi søvnløshet
Forestillinger om hvor viktig søvn er, kan også medføre angst, påpeker hun.
– Det kan være lett å tro at det er skadelig dersom man ikke får sine åtte timer med søvn. Denne typen opplysninger kan bli tatt ut av sammenhengen, og framstå skremmende. Dette kan gi en overdrevet angst for søvnmangel, som gjør det enda vanskeligere å få sove om kvelden, sier forskeren.
Bragantini og hennes medforskere mener diagnosen insomni egentlig består av flere ulike subtyper, basert på hvilke symptomer pasientene har.
– Det kan være ulike årsaker som ligger bak forskjellige typer søvnløshet. Jeg er i ferd med å se nærmere på ulike biologiske årsaker til ulike typer insomni. Det kan hende at det burde vært flere ulike diagnoser innenfor diagnosen insomni, sier biologen.
Hun mener ulike typer insomni dermed også kan kreve ulik behandling.
– En person som sliter med innsovningen kan trenge behandling for angsten. Mens de som våkner veldig tidlig om morgenen kanskje har bedre nytte av andre typer behandling. Dette vil vi forske videre på, sier Bragantini.
– Oftest kommer angsten først
Ståle Pallesen, professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, sier det ikke er overraskende at de med innsovningsvansker har mest angst.
– Dersom man har mange bekymringer, og sliter med angst, er det ikke så rart at det kan være vanskelig å slå av den kognitive aktiviteten om kvelden når man skal sove. Angstpasienter kan også ha kroppslig uro, noe som kan gi problemer med innsovningen, sier Pallesen.
Han tror at det i enkelte tilfeller også kan være innsovningsproblemene som fører til angst.
– Det å ikke få sove om kvelden gir deg en anledning til å ligge og bekymre deg, sier han.
Likevel tror han at det i de fleste tilfellene er angsten som kommer først, og fører til søvnproblemer hos disse pasientene.
– Bør man da behandle angsten som en selvstendig lidelse?
– Vanligvis har søvnbehandlingen pleid å ta for seg de konkrete søvnproblemene, og ikke i så stor grad pasientens andre lidelser. Men jeg tror nok en del av søvnpasientene har høy bekymring som personlighetstrekk, og da kan det være riktig å samtidig behandle lidelser som angst og depresjon hos pasientene, sier Pallesen.
Spør pasienten!
Pallesen sier det kan være fornuftig å spørre pasienten selv hva han tror kom først – angsten og depresjonen, eller søvnløsheten – og hva pasienten er mest motivert til å jobbe med videre.
– Kanskje kan pasienten fortelle at han først hadde angstproblemer, og deretter kom insomnien. Da kan disse opplysningene være viktige for hva vi skal ta tak i, sier professoren.
Samtidig får pasientene ofte mer overskudd til å jobbe med sine psykiske lidelser hvis de får hjelp til å sove bedre.
– Bragantini mener ulike symptomer på insomni kan trenge ulik behandling- hva mener du om det?
– Kanskje for noen pasienter – for eksempel er nok A-mennesker mer sårbare for tidlig oppvåkning. Men samtidig ser man at kognitiv atferdsterapi har effekt både på innsovningsvansker og hyppige oppvåkninger. Vi ser også at symptomene kan skifte, slik at en person som har innsovningsvansker kan gå over til å få hyppige oppvåkninger, da tyder det på at det ikke dreier seg om ulike søvnlidelser, sier Pallesen.
Referanse:
Daniala Bragantini m.fl: Differences in anxiety levels among symptoms of insomnia. The HUNT study., Sleep Health, august 2019
