Venner bedre enn behandling

Venner og nettverk kan erstatte behandlingen psykisk syke mennesker får i helsevesenet.

Publisert

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Hedmark - Les mer

Venner oppleves som en betydelig kilde til hjelp for psykiatriske pasienter. (Foto: Colourbox)
Venner oppleves som en betydelig kilde til hjelp for psykiatriske pasienter. (Foto: Colourbox)

Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober.

I Norge markeres dagen gjerne i perioden fra 1.–20. oktober hvert eneste år.

Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte den 10.oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden.

Dagen markeres i over 150 land jorden rundt.

(Kilde: Wikipedia)

Det er kanskje ikke så overraskende at folk som har gode venner rundt seg også har det bra psykisk.

– Det finnes mye forskning som peker på det samme, men vår undersøkelse viser ved hjelp av statistikk at flere enn vi trodde faktisk får hjelp til å komme seg igjennom de vanskeligste problemene ved hjelp av venner og familie, sier førsteamanuensis Ragnfrid Kogstad ved Høgskolen i Hedmark.

– Dette bryter med forestillingen om at de alvorligste lidelsene er noe bare de profesjonelle kan ta seg av.

Kogstad har sammen med professor Erik Mønness foretatt en undersøkelse blant 850 medlemmer av brukerorganisasjonen Mental Helse, der de blant annet har undersøkt sammenhengen mellom det å ha gode personlige nettverk og det å ha det bra psykisk.

Ikke overraskende viser det seg at en slik sammenheng er forholdsvis sterk, og kanskje sterkere enn tidligere antatt.

Snakke ut

Så er spørsmålet: Hva er det med de sosiale nettverkene som er viktig også ved alvorlige kriser?

– Muligheten til å få snakket ut om vonde erfaringer er kanskje den viktigste kjernefaktoren i psykisk helsetjeneste, forklarer Kogstad.

– Dette har vært både kjent og akseptert lenge i norsk helsevesen, men vår undersøkelse viser at muligheten til å snakke gjennom negative erfaringer og de vanskeligste tingene i livet er tilstede i vel så stor grad hos familie og venner som hos psykologer og psykiatere.

Deltakerne i undersøkelsen er typiske psykiatriske pasienter. Det vil si at de har erfaring fra alle deler av hjelpeapparatet – fra samtaleterapi til gjentatte innleggelser i store psykiatriske institusjoner.

Til tross for dette viser det seg at majoriteten heldigvis har et godt sosialt nettverk.

– Familie, naboer og venner oppleves som en betydelig kilde til hjelp – faktisk fant vi at den største andelen av positive hjelpeerfaringer kom fra det sosiale nettverket og ikke fra organisert behandling i det psykiske helsevesenet, forteller Kogstad.

Som et eksempel trekker forskerne frem intervju med en 60 år gammel kvinne:

«Jeg har vært ut og inn av psykiatrien opp gjennom årene samtidig som jeg har holdt på jobben min. Har opplevd å få god hjelp, men aldri fått muligheten til å snakke igjennom vanskelige ting fra tidlig i livet. Denne muligheten kom med en venn som har gode psykologi-kunnskaper. Nå opplever jeg en ny og utrolig livskvalitet.»

Tillit smitter

Erik Mønness. (Foto: Frode Skår)
Erik Mønness. (Foto: Frode Skår)

Personer som har høy tillit til det sosiale nettverket sitt, hadde også hadde høy tillit til hjelpeapparatet.

– Mer bekymringsfullt er det at personer i sårbare livssituasjoner, som lever alene eller alene med barn, hadde en klart økt risiko for negative og krenkende erfaringer med hjelpeapparatet, sammenlignet med personer som hadde andre voksne rundt seg i det daglige, sier Mønness.

Må se lenger enn psykiatrien

Forskerne tror det er nødvendig å se ut over psykiatri og psykisk helsetjeneste når vi vil lære mer om hvordan mennesker hjelpes gjennom psykiske kriser.

– Funnene indikerer også at flere kunne hjelpes dersom utsatte grupper med svakt sosialt nettverk fikk hjelp til å bygge opp et sterkere sosialt nettverk, sier Kogstad.

Hun peker på modeller der profesjonelle helsearbeidere tar initiativ og stiller som ressurspersoner i selvhjelpsgrupper, eller organiserer aktiviteter der også det sosiale nettverket trekkes inn.

– Her må vi samtidig huske betydningen av å få velge sine venner selv og ha økonomi til å delta i et normalt sosialt liv. Det er en mulighet som ofte mangler for psykiatriske pasienter, påpeker Kogstad.

Ragnfrid Kogstad. (Foto: Frode Skår)
Ragnfrid Kogstad. (Foto: Frode Skår)

Hun viser til at det er gjort interessante forsøk der en sum penger til å gå på kafe med venner var en mye større suksessfaktor enn det å få støttekontakt

Forskerne mener også at det er mulig å la hjelpeapparatet bli mer preget av nettverkskvaliteter.

– Her tenker vi spesielt på behovet for å vise omsorg for den enkelte pasients universelle menneskelige behov – materielle som psykososiale, og ikke minst åpne samtaler der pasient, pasientens nettverk og hjelpeapparat møtes på likeverdig basis, og lytter og snakker med hverandre, fremfor om hverandre.

– Denne tenkingen utfordrer dagens dominerende praksis der diagnostisering og medisinering står sentralt, og vi skal ikke undervurdere innflytelsen fra kommersielle interesser, avslutter Kogstad.

Bakgrunn:

Kogstad, Mønness & Sørensen: Social networks for mental health clients: resources and solution, Community mental health journal 2013; Volum 49.(1).