Allerede oldemor visste at det var sunt å ta tran. Kanskje er det enda sunnere enn du tror.  (Foto: Kerstin Mertens, Samfoto/NTB scanpix)
Allerede oldemor visste at det var sunt å ta tran. Kanskje er det enda sunnere enn du tror. (Foto: Kerstin Mertens, Samfoto/NTB scanpix)

Tran kan være enda sunnere enn du tror

D-vitaminmangel gir ikke bare økt risiko for skjelettproblemer, men kanskje også for psykoser.

Mer om vitaminer

Vitaminer er livsnødvendige stoffer som kroppen trenger i små doser for å fungere optimalt.

Vitamin D (kalsiferol) er nødvendig for bygging og vedlikehold av benstruktur og tenner. Vitaminet finnes særlig i tran, fet fisk (eks. makrell og sild), torskelever og torskeleverpostei, og noe også i smør og margarin.

All norsk margarin og smør er tilsatt vitamin D. Ultrafiolette stråler fra solen danner også vitamin D når de treffer huden, men det er bare om sommeren at dette er en kilde av betydning i Norge.

Kilde: Wikipedia

D-vitamin er viktig for en normal utvikling av skjelettet. D-vitaminmangel kan blant annet føre til rakitt hos barn og økt risiko for benskjørhet og brudd hos voksne.

Men i 2000 kom det første tegnet på at dette vitaminet også er viktig på andre måter. Da la den australske forskeren John McGrath fram en teori om at mangel på D-vitamin også kunne øke risikoen for utviklingen av psykoser.

«Solskinnshormon»

Den kanadiske forskeren Marie-Jose Dealberto fulgte opp i 2006, med en hypotese om at en rekke grupper som er preget av D-vitaminmangel – mørkhudede innvandrere, folk som bor i by, folk som er født om vinteren eller bor langt mot nord, folk som går med tildekkende klær – også har økt forekomst av psykoselidelser.

– Det er gjort dyreforsøk som tyder på at dette såkalte solskinnshormonet er viktig også for en normal utvikling av hjernen, og for immunsystemet. Vi har ikke svaret på alt ennå, men vi vet i alle fall nok til å slå fast at dette er et område som trenger mer forskning. Det sier forsker Akiah Ottesen Berg ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (Norment) ved Universitetet i Oslo.

Betegnelsen «solskinnshormon» henger sammen med at D-vitamin er et hormon som kroppen kan danne selv når ultrafiolett lys fra sola skinner på huden. På norske breddegrader er det ganske vanlig å få for lite solskinn og D-vitamin. Da kan vi ta tran eller andre kosttilskudd i stedet.

Konsekvens eller årsak?

Etter at McGrath og Dealberto la fram forskningen sin, har andre forskere sammenliknet nivåene av D-vitamin hos pasienter med schizofreni, med nivåene hos friske mennesker.

Flere studier har vist at de friske hadde høyere nivåer av vitaminet. I 2014 publiserte italienske forskere en oversikt over sju ulike slike studier. De konkluderte med at det var lavere D-vitaminnivåer hos pasientene, men at D-vitaminmangelen sannsynligvis var mer en konsekvens av sykdommen enn årsaken til den. Forskerne mente altså at de som hadde psykose, oppførte seg på en måte som gjorde at de ikke fikk nok D-vitamin – ikke at vitaminmangelen var en årsak til psykoser. 

Ingen forskjeller

Doktorgradsstipendiat Mari Nerhus har nylig avsluttet en undersøkelse hvor pasienter som hadde vært innlagt for psykose én gang, ble sammenliknet med friske mennesker som hadde vært syke lenge. Tidligere undersøkelser var gjort på pasienter som hadde en mer langvarig sykehistorie. Nå var Nerhus på jakt etter data som kunne avsløre om vitaminmangelen var til stede allerede helt tidlig i sykdomsforløpet.

– Jeg var veldig nøye med å matche de to gruppene med faktorer som for eksempel alder, kjønn og etnisitet, som ellers kunne ha forstyrret analysen. Men da viste det seg at jeg ikke fant noen forskjeller mellom pasientene og kontrollgruppen. Jeg fant for eksempel omtrent like mange mennesker med mørk hudfarge og lite D-vitamin blant både pasientene og de friske, forteller Nerhus.

Teorien er ikke død

Nerhus og Berg tror likevel ikke at teorien om en sammenheng mellom D-vitaminmangel og psykoser er avlivet for godt.

– De undersøkelsene som er gjort hittil, både hos oss og hos andre forskere, har hovedsakelig sett på nivået av D-vitaminer hos mennesker mens de blir undersøkt av forskere. Men det er fortsatt mulig at D-vitaminmangel tidligere i livet kan gi økt risiko for psykose. Det er gjort noen få såkalte prospektive studier som peker i den retningen, kommenterer Akiah Ottesen Berg.

Viktig for hjernens utvikling?

Berg og Nerhus er nå interessert i å finne ut om D-vitamin kan være viktig også på andre områder. 

– Det er gjort en del forsøk som tyder på at D-vitamin er viktig for hjernens utvikling hos rotter, som likner mye på menneskehjernen. Forsøkene tyder på at underskudd av dette vitaminet har sammenheng med at hjerneventriklene blir større mens hjernebarken blir tynnere. Begge deler er noe som er mer utbredt hos mennesker med schizofreni enn hos normalbefolkningen, forteller Ottesen Berg.

Ventriklene i hjernen er hulrom som er fylt med hjernevæske, som blant annet beskytter hjernen mot støt og bidrar med næring til hjernecellene.

Det er i alle fall åpenbart at D-vitamin har en eller annen funksjon i hjernen, ettersom det er funnet vitamin D-reseptorer mange steder i hjernen. Men hva denne funksjonen er, har ikke forskerne funnet det fulle og hele svaret på.

Også mange immunceller har reseptorer for D-vitamin, og en forskergruppe ved Norment ønsker nå å undersøke om D-vitaminmangelen kan bidra til å utløse psykoser ved hjelp av mekanismer som involverer immunapparatet.

Tran og sollys blir aldri feil

– Da teorien om en sammenheng mellom D-vitamin og psykoser ble lansert, kunne vi nesten tenke oss at hyppigheten av psykoser i samfunnet kunne bli redusert hvis folk ble flinkere til å ta tran og kom seg ut i sola. Vi kan altså ikke fastslå noe slikt. Men det vi kan si, er at det er viktig å undersøke nivåene av D-vitamin hos mennesker med psykoseliknende symptomer. Dessuten er det slik at de som har psykoselidelser, også ofte har fysiske plager, og da må legene huske på å jobbe med begge deler, sier Berg.

– Vi kan også fastslå at det er sunt å ta tran og komme seg ut i sola, uavhengig av at koblingen mellom D-vitaminer og psykoser ikke er bevist. Det finnes mange undersøkelser som viser at fysisk aktivitet og friluftsliv er gunstig, og da særlig for de som har psykiske lidelser, oppsummerer Nerhus.

Mer psykose hos innvandrere

Berg studerte i sin doktoravhandlingen sin forekomsten av schizofreni og andre psykoselidelser. Hun viste at innvandrere gjennomsnittlig har mer alvorlige symptomer enn etniske nordmenn. Men dette gjelder ikke bare innvandrere til Norge, for også norske innvandrere til USA har vært mer plaget av psykoselidelser.

Hun fant også lave vitamin D-nivåer hos over 80 prosent av innvandrere og 50 prosent av etniske nordmenn med psykose. Vitamin D-nivåene hos psykosepasienter viste seg å ha sammenheng med vekttap, psykomotorisk treghet, somatiske smerter og lite fysisk energi. Alle disse symptomene kan være til stede ved depresjon, en tilstand som forekommer ofte hos innvandrere med psykose.

Resultatene tyder på at økt psykose hos innvandrergrupper har sammenheng med miljøet og livssituasjonen deres. Det har betydning for fremtidig forebygging og er et viktig fokus i behandlingen av denne pasientgruppen. 

Akiah Ottesen Berg presenterte resultatene sine på Norges forskningsråds årskonferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning – «Ubehag i kulturen eller kultur i ubehaget» – i Tromsø i februar.

Referanse:

Akiah Ottesen Berg, mfl. The impact of immigration and visible minority status on psychosis symptom profile. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology.  doi: 10.1007/s00127-014-0897-x. Sammendrag

AO Berg, mfl. A cross-sectional study of vitamin D deficiency among immigrants and Norwegians with psychosis compared to the general population. J Clin Psychiatry. doi: 10.4088/JCP.09m05299yel. Sammendrag

Powered by Labrador CMS