Selv om ADHD er en av de vanligste psykiske lidelsene, er det en av dem det er forsket minst på.

De siste 50 årene har det skjedd veldig lite nytt på behandlingsfronten, ifølge Jan Haavik, overlege i psykiatri ved Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen.

- Inntil 1970-tallet trodde man at ADHD var en forbigående barnepsykiatrisk utviklingsforstyrrelse. I dag vet vi at de fleste pasienter har problemer også i voksen alder, forteller Haavik.

Konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet er kjernesymptomer ved Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller ADHD. Diagnosen har røtter helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, men fortsatt vet vi svært lite om årsakene til tilstanden, ifølge Haavik.

- ADHD er et komplekst fenomen, og for å forstå så mange sider av tilstanden som mulig, må vi bruke ulike tilnærminger. Derfor har vi etablert en tverrfaglig forskergruppe, forteller han.

Grundig kartlegging

Forskergruppen har begynt å bygge opp en biobank med klinisk informasjon og biologiske prøver fra ADHD-pasienter. For å få et så stort materiale som mulig, samarbeider de norske forskerne med seks andre land i Europa og Nord- og Sør-Amerika.

I tillegg til informasjon som ligger i biobanken gjennomgår enkelte av pasientene nevropsykologiske tester og blir undersøkt med hjerneavbildning.

Dermed kan forskerne studere risikofaktorer for ADHD, hvordan tilstanden påvirker en persons atferd og kartlegge genetiske variasjoner og hva disse betyr på molekylnivå og på hjernenivå.

- Målet er å få ny innsikt i sykdomsmekanismer og nye behandlingsmuligheter på sikt. Vi ønsker også å få mer kunnskap om hvordan den normale hjernen virker, forklarer Haavik.

- Vi har funnet flere nye gener og proteiner som ser ut til å spille en rolle ved ADHD, og noen av disse har aldri vært studert før og har en hittil ukjent funksjon i hjernen, avslutter han.

Les mer:

NEVRONOR - Nasjonal satsning på nevrovitenskapelig forskning