Med Mozart som psykolog

Klassisk musikk kan hjelpe folk med psykiske problemer videre i livet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I et nytt prosjekt ser forskere på hvordan musikken påvirker oss.

Hvordan kan musikk – som strengt tatt ikke er annet enn lydbølger satt i system – ha en slik terapeutisk effekt på oss?

Hvordan kan for eksempel pianospill av Chopin hjelpe folk som sliter med traumer?

Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og musikkterapeut Svein Fuglestad har gjennomført 68 musikkterapisesjoner med en klientgruppe som ønsket behandling av en terapeut, og en kontrollgruppe.

Begge gruppene har fått servert samme musikk.

Foreløpige analyser viser at de som var med på prosjektet hadde en positiv opplevelse.

De med psykiske problemer skåret høyest på selvutvikling - at de følte seg bedre etter hvert.

Svein Fuglestad forsker og praktiserer musikkterapi som er et alternativ til klassisk samtaleterapi.

Kontrollgruppen skåret høyest på at de fikk et utvidet musikkrepertoar, og en ny opplevelse av musikken.

Musikalske terapisamtaler

Fuglestad er en av få norske musikkterapeuter innenfor GIM-tradisjonen (Guided Imagery and Music). Hvordan foregår de musikalske terapisamtalene?

Under samtalen før musikken starter, bestemmer musikkterapeut Svein Fuglestad hvilken musikk som passer til klientens problemstilling for sesjonen.

Etter den første samtalen instruerer Fuglestad klienten i en avspenningsøvelse, før musikken settes på.

Det er ofte en fordel om klienten ikke kjenner altfor godt til musikken som brukes under behandlingen, slik at ikke han eller hun blir sittende fast i de konkrete minnene knyttet til musikken.

– Det er viktig å komme ut av det vanlige sporet, sier Fuglestad.

Musikk med tydelig tekst blir også unngått fordi assosiasjonene stenger mer enn de åpner.

Minner om livet

Haydn, Mozart, Beethoven, Chopin og Arvo Pärt topper Fuglestads spilleliste, men også jazzinspirert musikk finner veien inn i terapirommet.

– Klassisk musikk har dette store spennet både med tanke på variasjon, svingninger og dynamikk, som passer godt med det menneskelige følelsesregisteret, sier Fuglestad.

– Et klassisk musikkstykke kan på den måten minne litt om hvordan selve livet er. I klassisk musikk er det andre dimensjoner som gir muligheter til å dvele ved oss selv, sier han.

Oppbyggingen av musikkprogrammene, som består av et utvalg forskjellige musikkstykker, er nøye utvalgt.

De fleste musikkprogrammene starter ganske rolig, og vokser i intensitet og styrke og variasjon underveis, før musikken lander trygt til slutt.

Underviser i musikk

Når musikken spiller, stiller Fuglestad spørsmål. Aldri ledende eller lukkede spørsmål, men åpne spørsmål. Alltid åpne spørsmål.

Han kaller det en reise. En indre reise, men reisen er ikke styrt av Fuglestad. Han er ingen reiseleder som forteller pasienten hvor han skal gå.

Hensikten er heller å være en medreiser sammen med klienten, støtte og være til stede gjennom klientens ulike opplevelser til musikken.

– Det handler om å være til stede i seg selv og ta inn musikken, sier Fuglestad som understreker at man heller ikke trenger et spesielt forhold til klassisk musikk.

– Nøkkelen er å skape fysiske og psykiske reaksjoner i en avslappet tilstand. Man blir bedre kjent meg seg selv, og finner kanskje nye sider ved seg selv.

– Traumatiske hendelser og sorg er problemer man kan ta opp og gjøre noe med, og på den måten komme seg videre i livet, sier han.

Vegrer seg

Fuglestad mener musikkterapi har flere fordeler sammenliknet med klassisk samtaleterapi.

– Hos psykologen veier man kanskje ordene sine, forsøker å finne formuleringer for å forklare problemet. Men mange vegrer seg for å finne ut hva som skjuler seg i dypet av seg selv, sier han.

Klienten blir fort sittende med de tankene hun har hatt over lang tid, og ender opp med å si det hun hadde tenkt på forhånd, mener Fuglestad.

– Det skjer noe når man lytter til musikk i en slik avspent tilstand. Det er nesten som om kroppen sover, men likevel er våken.

– En av fordelene med musikkterapi er at musikk åpner for nye bilder, nye metaforer, nye historier som kaster lys over ens eget liv, sier Fuglestad.

Langsom oppvåkning

Etter musikken får klienten en langsom oppvåkning til vanlig tilstand.

Terapisesjonen avsluttes med en ny samtale. Klienten snakker om opplevelsen han eller hun har hatt.

– Musikk blir et nytt redskap for å utforske sider ved seg selv som man tidligere ikke har hatt, sier han.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS