Omlag 11 prosent av ungdommene har et høyt nivå av depressive symptomer, ifølge Ungdata-undersøkelsen. Men det er små forskjeller mellom kommunene.  (Foto: Photographee.eu, Shutterstock, NTB scanpix)
Omlag 11 prosent av ungdommene har et høyt nivå av depressive symptomer, ifølge Ungdata-undersøkelsen. Men det er små forskjeller mellom kommunene. (Foto: Photographee.eu, Shutterstock, NTB scanpix)

Depresjon blant ungdom er jevnt fordelt blant kommunene

Tidligere undersøkelser har vist store forskjeller mellom kommunene i omfang av psykiske helseplager blant ungdom. Nå er bildet endret.  

Publisert

Ungdata

Ungdata gjennomfører lokale ungdomsundersøkelser i kommunene. Slike undersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen.

Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter til rus og kriminalitet. Ungdata eies i felleskap av ruskompetansesentrene i Norge og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

www.ungdata.no

Forskere ved Nova og Universitetet i Oslo har undersøkt hvor store forskjeller det er mellom norske kommuner i omfanget av psykisk helseplager blant ungdom.

Studien er basert på Ungdata-undersøkelsene fra perioden 2011 til 2013. Omtrent 77 000 ungdommer i alderen 13–16 år fra 171 forskjellige kommuner har deltatt i undersøkelsene.

Totalt rapporterer om lag 11 prosent av ungdommene om et høyt nivå av depressive symptomer.

Metodiske forklaringer

- Det trengs en bred satsing i det forebyggende arbeidet som går på tvers av regioner og kommunegrenser, sier Nova-forsker Dawit Abebe. (Foto: HiOA)
- Det trengs en bred satsing i det forebyggende arbeidet som går på tvers av regioner og kommunegrenser, sier Nova-forsker Dawit Abebe. (Foto: HiOA)

Tidligere analyser har vist at omfanget av depressive symptomer har variert en god del mellom kommunene som har deltatt i Ungdata-undersøkelsene. Ved hjelp av avanserte statistiske metoder har Nova-forskere nå påvist at forskjellene stort sett har metodiske forklaringer.

– Mange kommuner er små, og når få ungdommer deltar i undersøkelsen, vil enkeltsvar kunne påvirke omfanget av psykiske plager når dette måles i prosent, forklarer Dawit Abebe, forsker ved Nova.

– Dette bidrar til at forskjellene mellom kommuner ser ut til å være større enn det er metodisk grunnlag for å konkludere med, sier Abebe.

Tilbud fra skolehelsetjenesten har lite å si

Den lille variasjonen som tross alt eksisterer mellom kommunene kan heller ikke forklares med faktorer på kommunenivå. 

Det er blant annet ingen sammenheng mellom psykiske plager og tilbud fra skolehelsetjenesten, hvor sentralt kommunene ligger, nivået på arbeidsledighet, utdanningsnivå eller andel med innvandrerbakgrunn.

– Den eneste faktoren på kommunenivå som har en sammenheng med nivået på depressive plager, er pengebruk på helsetjenester, men her er sammenhengen svak, understreker Abebe.

Det viser seg nemlig at kommunene som bruker mye penger på helsetjenester, har de laveste nivåene av depressive symptomer hos tenåringene.

Store forskjeller på individnivå

Hovedbildet er at størstedelen av variasjonen i depressive symptomer finnes innenfor den enkelte kommune, og ikke mellom dem.

Jentene er mer plaget enn guttene, de eldre ungdommene er mer plaget enn de yngre, og dårlig familieøkonomi, rusmiddelbruk, opplevd mobbing og generell misnøye med livet spiller negativt inn.

– Funnene våre viser at det er svært viktig med forebyggende tiltak i alle kommuner når det gjelder depressive plager hos ungdom. Det trengs en bred satsing i det forebyggende arbeidet som går på tvers av regioner og kommunegrenser, sier Abebe.

Referanse:

Dawit Abebe, mfl. Municipal-level differences in depressive symptoms among adolescents in Norway: Results from the cross-national Ungdata studys. Scandinavian Journal of Public Health, september 2015. Sammendrag.