Pasienter med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse, kan bruke rusmidler helt bevisst for å dempe symptomer eller motvirke bivirkninger av medisiner.

– For enkelte pasienter er rusbruk en klar strategi for å håndtere hverdagen. De har flere positive enn negative erfaringer med å ruse seg, påpeker Henning Pettersen, stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).

Pettersen har intervjuet 11 pasienter som både har en alvorlig psykisk lidelse og en ruslidelse. Pasientene ble spurt om hvorfor de bruker rus, og hvordan de opplever at rusbruket påvirket den psykiske lidelsen.

– Hvilke rusmidler de bruker, er ikke tilfeldig, understreker Pettersen.

Gir en timeout

«Det kan gå 24 dager, så fjerner 12 øl alle problemene mine. Jeg får en pause, så kan jeg begynne på nytt, holde ut 24 dager til. Så, 12 øl til. Sånn er livet mitt,» sa en av de som ble intervjuet.

Flere mente alkohol minsker angst og depresjon. De brukte alkohol for å roe seg ned, få sove om natten og for å få en timeout fra sykdommen. Cannabis hjalp dem dempe lyden av indre stemmer.

Amfetamin ble brukt av ulike årsaker. Noen brukte amfetamin til å utløse en manisk fase, andre til å roe indre stemmer.

«De maniske fasene oppleves annerledes når jeg er høy på amfetamin. Hvis jeg er høy, føler jeg meg sterkere i den fasen,» sa en pasient med bipolar lidelse.

Amfetamin ble også brukt til å motvirke bivirkninger av medisin. Antipsykotiske medikamenter, som mange alvorlig psykisk syke tar, har ofte alvorlige bivirkninger som vektøkning, søvnløshet og mangel på energi og tiltakslyst.

Noen av pasientene tok amfetamin for å få mer energi.

Slankemiddel

«Jeg begynte med amfetamin for å gjøre noe med bivirkningene av medisinen jeg tok. Jeg sov så mye at det eneste jeg ønsket var en dag eller en helg hvor jeg var våken.»

Kraftig vektøkning er en vanlig bivirkning, og noen av intervjuobjektene brukte amfetamin som slankemiddel.

Pettersen understreker at pasientene han intervjuet ikke er tunge rusbrukere. De ruser seg ikke hver dag. Men rusbruken øker i perioder når symptomene er sterke.

– Gjennom rusbruket opplever de at de kan ha kontroll over livet og hverdagen, sier Pettersen.

Må behandle begge deler

Han mener helsepersonell må stiller mer detaljerte spørsmål om pasientenes rusbruk. Det er ikke nok å spørre om de ruser seg eller ikke.

– Hvor ofte ruser de seg? Hva slags rusmidler bruker de? Hvorfor? Dette må inn i kartleggingen av pasienten.

– Behandlere må bli klar over at mange som ruser seg, gjør det for å lette symptomene på den psykiske lidelsen, mener Pettersen.

I dag er det ofte slik at pasienter som svarer ja på spørsmål om de ruser seg, blir henvist til rusbehandling. Dette er ikke godt nok, ifølge Pettersen.

– Begge lidelsene må behandles samtidig. De må få behandling for den psykiske lidelsen slik at de ikke trenger bruke rusmidler som medisin.

Referanse:

Pettersen m.fl: Walking the fine line: Self-reported reasons for substance use in persons with severe mental illness, International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-Being, 2013, 8: doi: 10.3402/qhw.v8i0.21968