Trening bør bli bærebelken i å takle depresjon, mener australske forskere.
De har gått gjennom over tusen studier som har sammenlignet ulike behandlingsformer.
Fysisk aktivitet er svært fordelaktig for å redusere symptomer på depresjon, angst og nedstemthet, viser resultatene.
Trening er mer effektivt mot slike symptomer enn samtaleterapi og de vanligste antidepressive medisinene, har forskerne regnet ut.
Fysisk aktivitet bør derfor bli innført i standard behandling innen psykisk helsevern, mener de.
Samlestudien er publisert i tidsskriftet British Journal of Sports Medicine.
Stor studie
Studien er den mest omfattende samlestudien på feltet hittil, med over 100.000 deltakere til sammen.
Gjennomgangen viser at fysisk aktivitet hadde betydelig positiv effekt og ga reduserte symptomer på depresjon og angst.
Størst effekt fikk de som følte seg nedstemt.
Gir rask effekt
Et annet funn var at fysisk aktivitet i stor grad ga umiddelbar effekt.
– Det innebærer at deltagerne ikke nødvendigvis trenger å holde på med fysisk over en lang tidsperiode for å merke positive effekter av det å være i aktivitet.
Det påpeker førsteamanuensis Marte Bentzen ved Norges Idrettshøyskole i en e-post til forskning.no.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved NIH.
Allerede etter 12 ukers aktivitet fikk deltakerne reduserte symptomer. Mange merket effekt enda tidligere.
Ulike treningsformer
Alle former for fysisk aktivitet var fordelaktige. Både gåturer, aerobics, dans, styrketrening, pilates og yoga.
Men trening med høy intensitet ga større forbedring enn trening med lav intensitet.
Langvarige økter hadde derimot mindre effekt, sammenlignet med kortvarige og mellomlange økter.
Setter ny fokus på aktivitet som ressurs
Denne studien er publisert i et anerkjent tidsskrift som publiserer forskning av høy kvalitet, opplyser Marte Bentzen ved Norges idrettshøgskole.
Positive effekter på mental helse av å være i fysisk aktivitet er kjent også fra tidligere, påpeker hun.
Men studien er med på å løfte fram, og på ny sette fokus på fysisk aktivitet som en ressurs innen psykisk helsevern, ifølge Bentzen.
Dette gjøres i noen grad i Norge i dag. Men det er fremdeles en lang vei å gå for at dette skal bli standard behandling for alle innen psykisk helsevern, sier Bentzen.
Viktig med individuell tilrettelegging
Forskning viser at det er viktig at personell med kompetanse på tilrettelegging av fysisk aktivitet blir ansatt innen feltet.
Da kan aktivitetene som tilbys bli individuelt tilrettelagt, og at de får tilbud om en aktivitet som oppleves som meningsfull å drive med.
Det er viktig for at de som deltar skal føle seg god ivaretatt, og opplever mestring, påpeker Bentzen.
Lystbetont og over tid
Det er særs viktig at fysisk aktivitet tilbys som en del av et helhetlig behandlingstilbud av kompetente fagfolk, mener Bentzen.
På lik linje som med annen behandling innen psykisk helsevern.
De kan tilby aktivitet på en systematisk, lystbetont og meningsfylt måte.
Selv om studien viser at det er mulig å få raske positive effekter av fysisk aktivitet, vet vi også at aktiviteten må opprettholdes over tid for at effektene skal vedvare.
Over 100.000 deltakere
Samlestudien forskere ved University of South Australia har gjort, er basert på en rekke studier av fysisk aktivitet og effekten på nedstemthet og symptomer på angst og depresjon.
De har gjennomgått 97 tidligere samlestudier om temaet. De er igjen basert på 1.039 studier om temaet.
I alt var 128.000 deltakere med i studiene.
Studiene omfattet personer både med og uten ulike mentale eller fysiske sykdommer. Effekten gjaldt alle grupper. Noen grupper fikk økt bedring enn andre.
Bare et kvarter få ganger i uken har effekt
Allerede for ti år siden slo svenske forskere fast at litt trening har stor effekt på folk som sliter psykisk.
Forskerne fulgte folk som gikk fra å være helt passive, til å bli litt aktive. De fikk merkbart mindre angst og depressive symptomer.
Det var ikke så mye som skulle til. Bare 15-20 minutter rask gange få ganger i uken ga store utslag på den psykiske helsa.
Hvor ofte folk trente var viktigere enn hvor hardt de trente. Noen raske turer flere ganger i uken, hadde altså større effekt enn en times økt med høy intensitet.
Sofaslitere fikk like god virkning om de begynner å bevege seg bare litt, som av psykofarmaka, fortalte psykologiforsker Magnus Lindwall ved Gøteborgs universitet til forskning.no.
Dette gjaldt de som sliter med lette til moderate psykiske lidelser.
Omvendt så de at aktive personer som ble passive, fikk mer psykiske plager.
Disse hadde størst fordel
Alle studiene i samlestudien var randomiserte og kontrollerte. Det var altså kontrollgrupper i studiene som ikke fikk trening som anbefalt behandling.
– Det er velkjent at fysisk aktivitet bedrer mental helse. Til tross for dette blir det fortsatt ikke tilbudt som første behandlingsvalg, sier Singh.
Den australske forskeren sier han håper studien kan inspirere behandlere i helsevesenet til å anbefale fysisk trening som tiltak i første omgang.
Særlig siden psykiske problemer er økende i befolkningen, vil dette være en gunstig måte å håndtere helseplagene på, mener Singh.
Hver åttende person i verden lever med en psykisk sykdom til enhver tid, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Referanse:
B. Singh mf: Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews. Sammendrag. British Journal of Sports Medicine. 16. februar 2023.
