Flere medier har det siste året skrevet at fastlegeordningen er i krise. Mye handler om at fastleger får stadig mer å gjøre og jobber lange dager.

Helsedirektoratets fastlegestatistikk for 2018 viser at en fastlege i gjennomsnitt har 1100 pasienter. I 2005 hadde hver fastlege i gjennomsnitt 1200 pasienter.

Antallet pasienter på hver fastlegeliste har altså gått litt nedover. Men fastlegenes arbeidsmengde har likevel økt.

Uenige om lønnsøkning

Legeforeningen forlanger et økonomisk løft for fastlegene.

I fjor valgte legenes fagforening for første gang i historien å bryte tarifforhandlingene med staten og Kommunenes sentralforbund (KS).

Staten valgte på sin side å gi legene en lønnsøkning på 2,8 prosent, i tråd med det mange andre grupper i arbeidslivet fikk.

Nå har SSB, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, forsøkt å regne ut inntekten til privatpraktiserende leger. Dette har de gjort i forkant av at departementet igjen skal forhandle med legene om hvor mye de skal få betalt for den jobben de gjør for pasientene, kommunene og helseforetakene.

Fastlegenes inntekt

Når SSB så nærmere på fastlegenes inntekter og utgifter, så fant de først at et klart flertall av fastlegene har organisert virksomheten sin som et enkeltpersonforetak. Den gjennomsnittlige inntekten fra driften i disse enkeltpersonforetakene var i 2017 på 1,9 millioner kroner.

Etter at ulike utgifter var betalt, satt den gjennomsnittlige fastlegen igjen med innpå 1,2 millioner kroner.

SSB-tallene viser også at fastleger har mye å tjene på «lange lister», altså flere pasienter.

Les også

Pasienter kan dele viktig informasjon med legen via mobilen

En lege med mellom 750 og 1000 pasienter satt igjen med rundt 1 million kroner i det som kalles driftsresultat, etter at utgiftene var betalt. En fastlege som hadde flere enn 1500 pasienter satt til sammenligning igjen med over 1,8 millioner kroner.

Fra 800 000 til 2,6 millioner

Om lag 5 prosent av fastlegene tjente mindre enn 800 000 kroner i året. Mens 5 prosent tjente mer enn 2,6 millioner kroner i året, viser SSB-tallene.

Eldre fastleger tjener mer enn yngre. Mannlige fastleger tjener mer enn kvinnelige.

Men størrelsen på kommunen hvor fastlegen jobber ser ikke ut til å ha noen betydning for hvor mye hun eller han tjener, fant SSB.

Mest fra det offentlige

Nesten 400 000 kroner bruker fastleger gjennomsnittlig på det som kalles «kontorutgifter» hvert år. Men dette varierer en god del.

Et flertall av alle fastleger har kontor sammen med andre leger. En vanlig ordning er å organisere legekontoret som et eget selskap. Legene som jobber der betaler leie til legekontoret. Denne leien føres i sin helhet som «kontorkostnader», selv om leien også går til å dekke for eksempel lønn til kontorpersonale.

Når statistikerne hos SSB forsøkte å finne ut hvor fastleger med enkeltpersonforetak henter inntektene sine, fant de at om lag 55 prosent er tilskudd og refusjoner fra det offentlige. Om lag 40 prosent er betaling fra pasientene. De siste 5 prosentene kommer i form av andre inntekter.

Liten lønnsvekst

Fra 2014 til 2017 økte fastlegenes inntekt fra virksomheten de driver med om lag 40 000 kroner – eller i underkant av 4 prosent på tre år. Om vi tar hensyn til prisveksten, betyr det at fastlegene disse årene opplevde en realnedgang i inntektene sine.

Disse resultatene framkom da SSB så på næringsoppgaven som selvstendig næringsdrivende må levere inn.

Da SSB i stedet så på skattemeldingen fra fastlegene så fikk de med alle inntekter en lege har, ikke bare næringsinntekten. Da fant SSB at fastlegenes bruttoinntekt økte med 100 000 kroner fra 2014 til 2017, eller 7,6 prosent. Det innebærer at fastlegenes realinntekt har vært stabil i denne perioden, altså at de kunne kjøpe omtrent det samme for inntekten sin i 2017 som i 2014.

Jobber 55 timer i uka

I en spørreundersøkelse blant 4716 fastleger i 2018 – der 1876 av dem svarte – ble konklusjonen at fastlegene jobber i gjennomsnitt 55,6 timer i uka.

I alt 10 prosent svarte at de jobber mer enn 75 timer hver uke. Og 10 prosent svarte at de ikke jobber mer enn normalarbeidstiden på 37,5 timer i uka. Det er altså stor variasjon i arbeidstiden blant fastlegene.

Kartleggingen som ble gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, konkluderte med at arbeidstiden for de fleste fastleger har økt mye.

Det har skjedd til tross for at den gjennomsnittlige fastlegen altså har 100 færre pasienter nå sammenlignet med i 2005.

Dette peker i retning av at legene arbeider mer med hver pasient nå enn de gjorde før.

Kilder:

Gunnar Claus og Ingrid Hatlebakk Hove: «Fastlegers inntekter og kostnader», SSB, april 2019. SSB-notatet.

Dagens Medisin: «Kartlegging: Fastlegene jobber i snitt 55,6 timer i uken», nettartikkel mars 2018.

Helsedirektoratet: «Fastlegestatistikk 2018».

NTB: «Seks av ti fastleger vurderer å slutte», juli 2018.

Les også

Sykmeldingen din smitter kollegene