Sykmeldes en ansatt av fastlegen, fører det til overraskende mye mer sykefravær blant kollegene. Og blir en fastlege mer restriktiv med sykefraværet til en ansatt, reduseres sykedagene til kollegene enda mer. Dette er viktig kunnskap både for fastlegene og for myndighetene. (Illustrasjonsfoto: Andrei R. / Shutterstock / NTB scanpix)
Sykmeldes en ansatt av fastlegen, fører det til overraskende mye mer sykefravær blant kollegene. Og blir en fastlege mer restriktiv med sykefraværet til en ansatt, reduseres sykedagene til kollegene enda mer. Dette er viktig kunnskap både for fastlegene og for myndighetene. (Illustrasjonsfoto: Andrei R. / Shutterstock / NTB scanpix)

Sykmeldingen din smitter kollegene

Om fastlegen sykmelder deg i 5 arbeidsdager, blir de nærmeste kollegene dine borte 6 dager mer fra jobben. Det viser en norsk studie av 22 000 ansatte og 114 000 kolleger.

Published

Den norske fastlegeordningen gjør det mulig for forskere å oppdage interessante sammenhenger som ikke kan studeres i de fleste andre land. Fastlegenes pasientlister setter nemlig norske forskere i stand til å utføre naturlige eksperimenter.

To forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo har brukt dette til å se nærmere på hva som skjer med kollegene til en person som sykmeldes av fastlegen.

Fastlegen påvirker sykefraværet

I Norge selger hvert år flere hundre fastleger pasientene sine til en ny fastlege.

Pasientlisten som blir overført har gjerne mellom 1200 og 1500 navn og kan bli solgt for alt fra noen hundre tusen til et par millioner kroner. Det skjer blant annet når en fastlege går av med pensjon.

Det er disse overføringene av hele pasientgrupper samtidig, som setter forskere i stand til å sammenligne hva som skjer med pasientene hos ulike leger.

En studie publisert av forskere ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo for fire år siden, konkluderte med at fastlegen har betydelig innflytelse på pasientenes sykefravær.

Den studien kan du lese mer om her:

Men påvirkes også kollegene?

ISF-forskerne Anna Aasen Godøy og Harald Dale-Olsen har bygd videre på denne studien. De har sett på om fastlegens sykmeldingspraksis kanskje også påvirker sykefraværet til de nærmeste kollegene til den sykmeldte?

Det fant de så avgjort.

Forskerne oppdaget at dersom du får en litt slakkere fastlege som sykmelder deg mer, så øker fraværet til hver av de tre nærmeste kollegene dine med 40 prosent av ditt eget økte fravær.

Blir du borte la oss si fem dager mer, så øker altså sykefraværet til de tre kollegene dine med i gjennomsnitt to dager. Altså til sammen seks dager.

Om omvendt: Blir fastlegen strengere med å sykmelde deg, så reduseres også sykefraværet til kollegene dine.

Sykefravær i Norge

  • Når folk diskuterer sykefravær, er de ofte opptatt av reglene for egenmelding.
  • Men mer enn 80 prosent av det norske sykefraværet er basert på en sykmelding fra legen.
  • Sykefravær koster antakelig norske arbeidsgivere og staten mer enn 50 milliarder kroner hvert år. Mye kan altså spares om leger ikke er for rundhåndede med å dele ut sykmeldinger.

Kilde: ISF

En helt tydelig effekt

– Vi finner en sterk og tydelig effekt. Det er helt klart at kolleger påvirker hverandres sykefravær, sier Harald Dale-Olsen til forskning.no.

Vi må her gjøre oppmerksom på at forskerne har målt effekten ut i fra fravær hvor fastlegens praksis påvirker fraværslengden, noe den ikke alltid gjør. Det er altså ikke slik at dersom en ansatt er borte fra jobben noen dager, så blir en nær kollega alltid borte fra jobben 40 prosent av dette.

Skyldes ikke forkjølelse

Noen vil antakelig innvende og peke på at dersom det for eksempel går et alvorlig forkjølelsesvirus på jobben, så er det ikke rart at kollegers sykefravær øker samtidig.

– Men det er ikke årsaken her, svarer Dale-Olsen.

– For sykmeldes en ansatt av fastlegen for luftveislidelser, så blir han borte fra jobb og kan ikke smitte kollegene. Og vi ser at da faller kollegenes fravær.

Forskerne mener altså at selv om virus og bakterier åpenbart smitter, så er det ikke det de måler. Ei heller mener de at kollegenes fravær skyldes merbelastning.

– I stedet er det en sosial interaksjonseffekt vi måler, eller det mange kaller sosial smitteeffekt.

Ikke bare negativt

Forskeren ved Institutt for samfunnsforskning påpeker at den sammenhengen forskerne har oppdaget, ikke nødvendigvis bare er negativ.

Funnet viser nemlig også at tiltak rettet mot en enkelt pasient ikke bare vil gi effekter for denne ene pasienten, men også alle hans eller hennes kolleger.

– At kolleger påvirker hverandres adferd på jobben kan skape problemer. Men det skaper også muligheter.

Forskeren minner for ordens skyld også om at økt sykefravær ikke nødvendigvis innebærer at ansatt skulker mer.

Harald Dale-Olsen og kollega Anna Aasen Godøy har nå tallfestet hvordan økt sykefravær kan bli en ond sirkel på en arbeidsplass. På samme måte kan vellykkede tiltak for å redusere sykefraværet også bli selvforsterkende. (Foto: ISF)
Harald Dale-Olsen og kollega Anna Aasen Godøy har nå tallfestet hvordan økt sykefravær kan bli en ond sirkel på en arbeidsplass. På samme måte kan vellykkede tiltak for å redusere sykefraværet også bli selvforsterkende. (Foto: ISF)

Viktig kunnskap for leger

Det viktigste denne forskningen kan brukes til, er å gjøre fastlegene og myndighetene mer oppmerksom på hvordan legene påvirker sykefravær i den ene eller andre retningen.

Akkurat som studien gjort av forskerne ved Frischsenteret for noen år siden, viser denne nye studien at fastlegene spiller en viktig rolle som «portvoktere» for sykefraværet.

– Får en lege pasienten sin raskere tilbake i jobb, så har det en multiplikatoreffekt, sier Dale-Olsen.

– Det får enda større effekt på arbeidsdeltagelsen til pasientens kolleger enn på pasienten selv. Bare 44 prosent av den totale effekten kommer på pasienten, mens hele 56 prosent av effekten kommer på de tre nærmeste kollegene.

Studien har sett på 22 000 pasienter som har fått 409 nye fastleger. Studien gransket også 114 000 kolleger av pasientene.

Referanse:

Anna A. Godøy og Harald Dale-Olsen: «Spillovers from gatekeeping – Peer effects in absenteeism», Journal of Public Economics, november 2018. Artikkelen.